TETT I TETT: Med munnbind står sicilianere i kø i Palermo. Befolkningstetthet er en vesentlig årsak til at dødstallene er mye høyere i Italia enn i Norge. Foto: Igor Petyx / IPA / IPA Milestone

Ekspert om tusener av døde i Norge: - Det vil ikke skje

Professor Eiliv Lund (72) er overbevist om at coronasykdom ikke vil ta flere liv enn vanlig sesonginfluensa i Norge: – Dette viruset truer ikke folkehelsen, sier den prisbelønte forskeren.

  • Sven Arne Buggeland

Artikkelen er over 63 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Han trekker frem tre årsaker til hvorfor han tror vi ikke får italienske tilstander: Ulik befolkningstetthet, ulik alderssammensetning og ulik forekomst av multiresistente bakterier.

– Dessuten har vi gjort mange tiltak som bryter smittekjedene. Da brer smitten seg langsommere, da flater det ut, sier professor emeritus i epidemiologi, Eiliv Lund, til VG.

EKSPERT: Eiliv Lund, professor i epidemiologi ved Universitetet i Tromsø. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning, og årsaker til sykdom og død, har vært hans fagfelt gjennom 30 år som professor ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Han er verdenskjent for sin forskning om kvinner og kreft. Eiliv Lund har forskerbakgrunn fra kreftregisteret, fødselsregisteret, Helsedirektoratet og Radiumhospitalet.

Befolkningstetthet avgjørende

Slik forklarer han hvorfor dødeligheten for coronasmittede per 100.000 innbyggere er 0,8 i Norge – mot 21,8 i Italia, 21,4 i Spania og 5,9 i Frankrike:

– Befolkningstettheten er helt avgjørende for smittespredningen, fordi viruset spres ved nærkontakt. Det svever ikke i luften, men smitter ved hoste og berøring, sier Lund.

les også

VG faktasjekket «Debatten»: Får Norge samme kollaps som Italia?

I hele Norge er befolkningstettheten 14 per kvadratkilometer, mot 210 i Italia. På samme flate bor det 7000 mennesker i Milano, mot 3000 i Oslo, ifølge Lund.

I Wuhan sentrum, der epidemien brøt ut, lever 20.000 mennesker per kvadratkilometer.

– Epidemien har sitt kjernepunkt i de store byene, der flest bor, sier Lund.

FOLKETOMT: Torgallmenningen i Bergen. Virus som smitter ved nærkontakt, kan ikke spre seg når gater og plasser ligger øde. Foto: Hallgeir Vågenes

Yngre befolkning i Norge

Den andre årsaken til lave smittetall i Norge er alderssammensetningen.

– Vi har lenge hørt at vi har en eldrebølge i Norge. Men i forhold til Italia og Spania har vi ikke det. Der sluttet de å føde for 20–30 år siden. Vår fødselsrate har lenge vært høyere.

Professoren viser til at Norge har en av de yngste befolkningene i Vest-Europa. Bare 16,7 prosent er over 65 år, mot 23,0 prosent i Italia.

I Oslo er andelen over 65 år 12,5 prosent, eller halvparten av Italia.

– Fordi andelen eldre er så mye høyere i Italia, vil flere dø når de først blir syke, sier Lund.

DØD: Et corona-offer blir stedt til hvile i Madrid. At Spania har lagt flere eldre enn Norge, forklarer også at flere dør av viruset. Foto: BALDESCA SAMPER / AFP

Færre farlige bakterier

I en kronikk i Dagens Næringsliv, som han har skrevet sammen med førsteamanuensis Tonje Braaten ved UiT , trekker han også frem antibiotikaresistens.

– En stor andel av dødsfallene som er rapportert under coronaepidemien, skyldes en bakterieinfeksjon etter virus-lungebetennelse, skriver Braaten og Lund.

De bruker MRSA – gule stafylokokker som penicillin ikke lenger biter på – som eksempel.

Bare én prosent av prøvene som tas i Norge, inneholder MRSA-bakterien. Forekomsten er 34 prosent i Italia, 25 prosent i Spania og 12 prosent i Frankrike.

– Mange som får intensivbehandling i disse landene, bærer med seg multiresistente bakterier eller har høy risiko for å bli påført en dødelig sykehusinfeksjon, sier Lund.

«En dødelig miks»

Han sier at forskjellen skyldes nasjonale holdninger til bruk av antibiotika og mener vi kan takke et «ekstremt godt smittevernarbeid» over mange år for at Norge er tryggere.

Også forfatteren bak boken «Krigen mot bakteriene», Erik Martiniussen, har skrevet om at antibiotikaresistensen på italienske sykehus kan forklare de høye dødstallene.

«En dødelig miks av resistente bakterier og coronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.», skrev Martiniussen i Aftenposten 24. mars i år.

Professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Oslo og OsloMet, Dag Berild, har jobbet med antibiotikaresistens i 30 år.

– Det vil være naivt å tro at ikke antibiotikaresistens kan være en av årsakene til den høye dødeligheten under coronaepidemien i Italia og Spania. Det er nesten udiskutabelt.

– Også usikre faktorer

Professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen, Nina Langeland, sier at det er mange usikre faktorer i forskjellene mellom ulike europeiske land.

– Vi vet ikke om den innbyrdes ulikheten i dødelighet bare skyldes faktorene som Lund påpeker, eller andre faktorer – som for eksempel hvor stor og hvilken andel av befolkningen som testes.

Langeland mener også at kapasitetsutfordringer på sykehuset i Norge må tas hensyn til, ved vurderingen av tiltak som må gjennomføres for å hindre eller forsinke smittespredning.

les også

FHI med tre nye scenarioer: Så mange kan bli smittet i Norge

– Verste scenarioet passert

Eiliv Lund mener at det ikke lenger er grunn til å snakke om tusener av døde i Norge.

– Det vil ikke skje. For coronaepidemien er det verste scenarioet allerede passert.

– Tror du at coronaviruset vil kreve flere liv enn sesonginfluensa?

– Om vi sier at omkring 900 dør hvert år av influensa i Norge, er svaret nei. Så mange vil aldri dø av coronaviruset. Smitten brer seg ikke mer, vi ser at dødeligheten flater ut, fordi folk følger smittevernrådene og helsevesenet gjør en god jobb.

– Men det kan endre seg?

– Begynner dødstallene å stige, er det grunn til å stramme til tiltakene. Men i dag er det store spørsmålet når vi skal begynne å åpne samfunnet igjen, sier Eiliv Lund.

– Ingen vet fasiten

Dag Berild er usikker på hvordan epidemien vil utvikle seg. Nina Langeland sier at ingen vet fasiten før etterpå, når dødelighet mellom corona og influensa sammenlignes.

Lund mener at ny kunnskap bør tilsi en annen strategi i kampen mot viruset.

– At vi har relativt få gamle og at mange av dem bor i utkantene, gjør at epidemien brer seg langsomt i Norge og at vi kan beskytte de eldre. Det burde vi ha en plan for.

Lund ønsker skarpere fokus på gamle mennesker med forhøyet risiko for sykdom.

– De er den sårbare gruppen. De som er unge, blir ikke spesielt syke.

Les også

Mer om

  1. Italia
  2. Norge
  3. Coronaviruset
  4. Coronaviruset internasjonalt
  5. Corona-dødsfall
  6. Sykdom
  7. Antibiotikaresistens

Flere artikler

  1. Pluss content

    Eksperter: Dette er de skjulte smittebærerne

  2. Lyspunkt om coronavirus: Flere friskmeldt enn nye syke

  3. VG faktasjekket «Debatten»: Får Norge samme kollaps som Italia?

  4. Pluss content

    Kan det komme en ny bølge med coronavirus? Forskerne svarer

  5. Harvard-professor: Tror ikke utbruddet lar seg stanse

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder