FØDT SOM HAN: Christine Jentoft fra Bærum synes det er oppløftende at rundt 500 nordmenn har skiftet juridisk kjønn på et halvt år. Selv fikk hun brevet fra skatteetaten dumpende ned i postkassen i august.
FØDT SOM HAN: Christine Jentoft fra Bærum synes det er oppløftende at rundt 500 nordmenn har skiftet juridisk kjønn på et halvt år. Selv fikk hun brevet fra skatteetaten dumpende ned i postkassen i august. Foto: David Keyton AP

490 har fått nytt kjønn fra staten

INNENRIKS

I dag kom det nye kjønnet mitt i posten, skrev Christine Jentoft. Siden i fjor sommer har 490 nordmenn fått juridisk og statlig godkjent kjønnsskifte.

Publisert: Oppdatert: 20.04.17 09:25

1. juli ble det nemlig gjort lettere å få innvilget juridisk kjønnsskifte i Norge etter lang tids kamp.

– Det var en etterlengtet lov og mulighet for dem det gjelder. At så mange har benyttet seg av muligheten, er et tegn på at dette var på tide, sier psykiatrisk sykepleier Anders Røyneberg i stiftelsen Sex og samfunn.

Han jobber spesielt med trans-tematikk, og er ofte i kontakt med folk som er i en kjønnsskifte-prosess.

– Det er 490 personer som har fått nytt fødselsnummer på grunn av bytte av kjønn i perioden 1. juli til 31. desember i fjor, opplyser kommunikasjonsrådgiver Thomas Aleksander Ege i Skattedirektoratet til VG.

Les VG-Spesialen: Ingentransland

Endelig anerkjent av staten

En av disse er Christine Jentoft fra Bærum.

– Jeg visste tidlig at jeg hadde følelser om at noe ikke stemte helt, men grunnet manglende informasjon og lite veiledning tok det mange år før jeg fikk satt ord på hva jeg følte, sier Christine til VG.

Hun bruker begrepet trans eller transkjønnet om sin kjønnsidentitet.

Jentoft er fornøyd med at lovverket gir en mulighet og aksept fra myndighetene som ikke har vært der tidligere.

For ti år siden: Transer kjempet for to pass

– Det er viktig blant annet fordi man føler seg anerkjent av sin egen stat som det kjønnet man selv anser seg som. Man slipper å vente flere år på eventuell hormonbehandling eller kirurgi for å kunne få rett kjønn i sine juridiske dokumenter, sier Jentoft.

Tidligere har man måttet gjennomgå såkalt nedre kirurgi for å kunne endre.

– Den nye loven om endring av juridisk kjønn muliggjør også utenlandsreiser uten å måtte stå i en eventuell passkontroll og svare på spørsmål om hvorfor passet sier «mann» når kontrolløren leser en som kvinne, legger Christine Jentoft til.

Hun er også tilfreds med at hun nå slipper å redegjøre for sin kjønnshistorikk hver gang hun møter en instans som krever personnummer.

Større åpenhet og toleranse

Røyneberg i Sex og samfunn mener det har skjedd veldig mye i Norge i løpet av de siste årene med åpenhet, toleranse og tilgjengelighet for å endre kjønn.

– Mange transpersoner sliter fremdeles med å bli forstått og inkludert av andre. Dette skaper ofte skamfølelser som kan gi psykiske plager. De vi møter forteller om diskriminering i helsevesenet, skole og i jobbsammenheng. Men det er likevel blitt mye større åpenhet om dette på kort tid, sier Røyneberg til VG.

Les også: Kjent skuespiller vurderte kjønnsskifte

Christine Jentoft synes det er et stort tall når nær 500 nordmenn på et halvt år har skiftet juridisk kjønn.

– Det viser hvor mange som har ventet på muligheten. Jeg tenker også at det er flere som kommer til å endre så fort de kan, enten fordi de ikke er helt klare ennå, eller ikke har fått med seg at det går an.

Praktiske problemer

Jentoft legger likevel ikke skjul på at det fortsatt er visse problemer knyttet til å få nytt kjønn i det norske samfunnet.

– Da jeg endret mitt juridiske kjønn, mottok jeg mitt nye personnummer rimelig fort, siden vi har kjønnede personnummer i Norge. Så gikk selve endringen ganske smertefritt. Men andre systemer bød på problemer. Jeg mottok en mail fra banken hvor de skrev – «Vi har mottatt melding fra Folkeregisteret om at ditt D-nummer er erstattet med ordinært norsk personnummer.» Så i bunn og grunn ble jeg ønsket velkommen til Norge, forteller hun.

(D-nummer er et nummer som kan tildeles utenlandske personer som ikke har norsk fødselsnummer red.anm.)

Hun opplevde også at hennes BankID ble slettet og hun hadde liten tilgang til sine egne kontoer noen dager.

Etter at hun opprettet ny «MinID» hadde hun plutselig to brukere hos NAV. I tillegg måtte hun ordne nytt pass, nytt førerkort og nye bankkort. Hun er overrasket over hvor vanskelig det var å få på plass tjenester fra banken sin, all den tid skifte av juridisk kjønn også ble gjort før lovendringen.

Født i feil kropp

De siste årene har også media speilet unge mennesker som søker ny kjønnsidentitet. TV2-serien «Født i feil kropp» i 2014 fikk mye oppmerksomhet for å utfordre nordmenns fordommer. Personer som hadde hatt problemer med sin kjønnsidentitet fortalte sine historie, og TV-serien ble en seersuksess.

Les også: Nært, sterkt og tankevekkende (VG Pluss)

Christine Jentoft identifiserer seg ikke med begrepet «født i feil kropp». Men hun har opplevd at folk har møtte henne som transkjønnede Christine på ulike måter.

– Det har vært for det meste positivt men også en del negativt. I begynnelsen var det vanskelig for noen å akseptere, og flere ble bekymret for hva dette ville bety for meg og min familie. Jeg lot folk selv velge om de fremdeles ønsket kontakt og de fleste ønsket det. Jeg har heller ikke tillatt at noen skulle få snakke nedsettende om min situasjon, men at de heller fikk lese seg opp på temaet om de ønsket en samtale om det, sier Christine.

Hun mener de av familie, slekt og venner som ble værende i livet hennes har kunnet se hvor mye det har betydd for henne å kunne være seg selv.

– På den måten har de kommet nærmere.

Her kan du lese mer om