Akkurat nå: Paris: Norsk mål om 1,5 grader er inne

Publisert: Oppdatert: 09.12.15 21:28

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Nytt utkast til klimaavtale er lagt frem

PARIS/OSLO (VG) Et nytt utkast til global klimaavtale ble lagt fram onsdag. Målet om at temperaturøkningen ikke skal overstige 1,5 grader, er fortsatt inne.

Den skulle vært lagt frem klokken 13.00, men på overtid i ettermiddag offentligjorde Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius utkastet til klimaavtale på FNs klimamøte i Paris.

Det nye dokumentet er 14 sider langt, en sterk reduksjon sammenlignet med forrige utkast, som ble lagt fram i helgen. Dette var 48 sider langt.

Optimist

– Den likner på hvordan en avtale skal se ut, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

– Alle de viktigste av våre saker er fortsatt med, sier hun.

– Våre eksperter ser på teksten. Innenfor våre områder, er forslagene godt reflektert i teksten. Det gjør at vi kan fortsette forhandlingene om en forsterket tekst knyttet til å nå et langsiktig mål om 1,5 grader.

VG har lest teksten og der ligger alle de tre ulike tekstene om 1,5 gradersmålet inne, slik Norge har ønsket og som øystatene kjemper for; de risikerer å forsvinne hvis temperaturen stiger.

– Er det fortsatt inne fordi din medforhandler kommer fra en øystat?

– Nei, på det politiske plenumsmøtet søndag var det svært mange land, blant annet Canada og Australia, som talte for det.

– Er du mer optimist for å nå frem til en avtale i dag, enn for to dager siden?

– Ja, jeg synes fremgangen er god. De neste dagene vil avklare.

– Et framskritt

– Teksten som kom i dag, er et framskritt, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sa fastslo USAs sjefforhandler Todd Stern onsdag kveld.

USA stiller flere krav til hva den nye avtalen må inneholde. Det må være klare regler om at alle land må legge fram oppdaterte nasjonale klimaplaner hvert femte år. Samtidig mener amerikanerne at avtalen må ha et sterkt langsiktig mål der en ambisjon om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå er nevnt.

I tillegg trengs sterke regler som sikrer åpenhet om hva de ulike landene gjør for å nå sine mål, sa Todd Stern.

Det er nå det gjelder, understreket Stern. Men ikke alle er går inn i sluttfasen av klimaforhandlingene med like høye ambisjoner, advarte han.

– Det finnes land her som ønsker et mer minimalt utfall, sa den amerikanske sjefforhandleren.

Utsettes til søndag?

Forhandlingene skal etter planen være avsluttet fredag, men Sundtoft og forhandlingsleder Aslak Brun snakker nå mer om søndag enn fredag.

Det er temmelig sikkert at møtet vil samle seg om togradersmålet, som betyr at temperaturen siden 1850 ikke skal øke med mer to grader.

Men Norge kjemper for at ambisjonen skal være enda sterkere.

– Det er vanskelig når det gjelder investeringer og differensiering, sier Sundtoft.

Differensiering vil trolig være noe av de tøffeste:

Kina og India på den ene side, som mener at de fortsatt skal få øke utslippene, mens USA på den andre siden, som mener balansen må være bedre enn før, da de to landene er blitt så store utslippsnasjoner.

Bli klokere: Dette bør du vite om klimatoppmøtet

Noen deler klart

Teksten har hittil vært full av hakeparenteser som markerer uenighet. Men nå er antallet hakeparenteser kuttet med tre firedeler, opplyser Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius.

– Det er et stort framskritt, sa han på et møte med forhandlingsdelegasjonene onsdag ettermiddag.

Bakgrunn: Verden nærmer seg 0 utslippsvekst

På noen områder er det lagt fram en «ren» tekst, det vil si et forslag til endelig avtale uten flere alternative formuleringer.

På andre områder er det fortsatt politisk uenighet. Det gjelder spesielt spørsmålene om byrdefordelingen mellom rike og fattige land, finansiering av klimatiltak og avtalens ambisjonsnivå, ifølge den franske utenriksministeren Laurent Fabius.

– Vi har gjort framskritt, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, sa franskmannen.

Innstramming

Én omstridd del av teksten handler om jevnlige gjennomganger av landenes frivillige nasjonale utslippsmål. Her inneholder nå alle de alternative formuleringene i utkastet en form for gradvis skjerping av målene

– Det er veldig positivt, og en anerkjennelse av at landenes nåværende løfter ikke er nok til å nå togradersmålet, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning til NTB.

Les også: Slik kan byer drukne

Sundtoft i spissen

Avtaleutkastet er utarbeidet av en rekke undergrupper, hvor den norske klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har hatt lederansvar for ambisjonene i avtalen.

VG skrev tidligere i dag at Sundtoft blant annet har foreslått at det i tillegg til togradersmålet skal inn formuleringer om et langsiktig mål om at temperaturveksten siden 2050 ikke skal overstige 1,5 grader i 2100.

Veien videre ser trolig slik ut:

Etter den åpne debatten i kongresssalen i ettermiddag, skal de franske forhandlerne drøfte utkastene med de ulike landene som deltar på klimamøtet.

Trolig vil gruppene få anledning til å jobbe videre og det er ventet at de i løpet av natt til torsdag vil levere sitt endelige utkastet til avtale, som vil være mye mer presist enn førsteutkastet.

Så innledes de to-tre siste dagers forhandlinger, hvor det i større grad er de store landene som må ta ansvar og presses på plass.

– En selvfølge

– Min første kommentar er at det er en selvfølge at 1,5 gradersmålet må inn i avtalen og at det bør følges opp med konkrete tiltak. For overhodet å nå togradersmålet må Norge forplikte seg til å bruke 30 milliarder kroner i året på direkte investeringer i grønne prosjekter i utviklingsland, sier talsmann Rasmus Hanson i De Grønne.

Hansson fortsetter:

– Dette er åpnet som en låvedør. Alle vanskelige spørsmål er utsatt eller uavklart. Dette kan fortsatt bli bra, eller veldig dårlig, men 1,5 gradersmålet er i hvert fall fortsatt med, sier Rasmus Hansson.

– Sundtoft har sammen med de andre ministrene en stor jobb å gjøre. Det er enighet om at utslippskuttene er for små, men det er ikke enighet om hvordan disse kan forsterkes. Noe vi er helt avhengig av at skjer raskt for å unngå de verste klimaendringene, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

­

VG/NTB