LEI: Monica Goksøyr (t.h.) fortalte hvilke fordommer hun har vokst opp med som halvt thai og halvt norsk i en reportasje i VG i helgen. Her er hun sammen med moren Sakorn på hjemstedet Runde. Foto: Xueqi Pang

Mener seksuelle stereotypier om thaikvinner henger igjen

Den thailandske kvinneforening i Norge mener nordmenn fortsatt har litt å jobbe med knyttet til hvordan folk ser på thaikvinner.

Av 

Xueqi Pang

Publisert:

Wiraporn Sanukjai Åsheim er overrasket over å lese hva unge nordmenn med thailandsk bakgrunn erfarer i Norge.

VG skrev i helgen om søstrene Monica, Susann og Anna Michelle Goksøyr som ønsker å ta et oppgjør med hvordan folk snakker om thailandske kvinner i Norge. De har flere ganger blitt spurt om moren deres var en postordre-kone eller prostituert.

– Dette er noe vi må ta på høyeste alvor. Det er viktig at vi er sterke, og viser at vi er veldig stolte av hvem vi er og hvor vi kommer fra. Det er mange thaier som er lykkelige med vellykkede liv. Disse må anses som gode rollemodeller for den yngre generasjonen, sier lederen for den thailandske kvinneforening i Norge til VG.

Wiraporn Sanukjai Åsheim, leder i den thailandske kvinneforening. Foto: Privat

Hun erfarer at nordmenn er flinke til å ta avstand fra rasisme, men hun vet at det henger igjen en del seksuelle stereotypier av thaikvinner.

– Jeg føler samtidig at dette har endret seg i positiv retning. Nå synes vi mer i samfunnet ved at vi er hardtarbeidende, studerer og er gode husmødre. På denne måten er vi med på endre oppfatninger.

les også

– Var 11 år da jeg hørte «thaihore» første gang

Vet lite om dem det går greit med

Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) utgjør thailandske kvinner en av de største gruppene innvandrerkvinner fra land utenfor EU. De skriver at til tross for at det bor mange thaikvinner i Norge, vet vi lite om hvordan de har det.

Sist gang det ble gjort en omfattende undersøkelse på thailandske kvinner var i 2008. Da skrev Fafo-forsker Guri Tyldum og Marianne Tveit om transnasjonale ekteskap mellom thailandske og russiske kvinner og nordmenn.

Guri Tyldum i Fafo. Foto: Charlotte Sverdrup

Tyldum sier at det er gjort lite forskning på migranter fra Thailand, og når man først retter oppmerksomhet mot gruppen, fokuserer man ofte på de mest sårbare av dem. Det kan være kvinner som lider i parforhold eller er prostituerte.

Hun mener at det er manglende variasjon og nyanser i representasjoner i både forskning og i medier når det kommer til thaikvinner og -barn.

– Vi vet lite om migranter fra Thailand generelt, men vi vet enda mindre om de som det går greit med. De får ikke like mye oppmerksomhet. Da er det lett for å forbinde alle thailandske med de sårbare gruppene.

Ulike utfordringer

Åsheim i Den thailandske kvinneforening mener at den yngre generasjonen er viktig for fremtiden, og de må kjempe sammen for en enda bedre forståelse mellom norske og thaier.

– For meg personlig har språket vært en utfordring. En annen utfordring har kanskje vært å søke jobb med et thailandsk navn, hvor jeg føler det er vanskelig å bli valgt ut til intervju, forteller hun.

Som leder av kvinneforeningen kommer Åsheim stadig over saker der thaikvinner blir kastet ut av sine ektemenn og blir stående uten rettigheter. Det mener hun norske myndigheter bør vie mer oppmerksomhet til.

– Det er også barnefordelingssaker hvor vi ofte ser at thailandske mødre må kjempe langt hardere enn norske fedre for foreldreretten. Vi ønsker lover som gir mer rettferdighet for kvinner og barn i slike situasjoner.

– Vi trenger all hjelp vi kan få fra det norske miljøet til å spre kunnskap og gode erfaringer fra Thailand og thaier. Dette vil hjelpe ytterligere til å få bort stereotypier og forbedre oppfatningen av oss. Vi er også norske som elsker Norge, sier hun.

Kulturkrasj

En av de få som har forsket på thailandske kvinner er seniorforsker Melanie Straiton Lindsay ved FHI.

Lindsays kvalitative forskningsrapport fra 2019 kan gi en pekepinn på hvordan noen av kvinnene lever. Studien er basert på tretten kvinner med thailandsk bakgrunn.

Seniorforsker Melanie Straiton Lindsay. Foto: Privat

Forskningen viser at noen thailandske kvinner utvikler stressrelaterte helseproblemer over tid.

– Noen thailandske kvinner sitter ofte i en maktesløs posisjon. I begynnelsen, inntil de etablerer seg, er de veldig avhengig av mannen sin. De må føler de også må bidra til sin husholdningen, og det kan oppstå konflikt for at de ikke kan bidra nok, fordi de også må sende penger til Thailand.

Lindsay sier at kvinnene ofte sender penger hjem fordi foreldrene i Thailand har ikke de samme pensjonsordningene som i Norge. Men da kan de slite med å tjene nok til å betale regninger i Norge, sier seniorforskeren.

– Mange gifter seg med menn som ikke forstår deres kulturelle praksiser. Det kan oppstå utfordringer i ekteskapet. Flere av kvinnene vi intervjuet sa at penger og manglende forståelse for hvorfor de må forsørge familien sin i Thailand som ofte er grunnen.

I Norge tar kvinnene ofte arbeid i fysiske og tunge jobber med lav lønn, som går utover deres psykiske og fysiske helse. Mange har dessuten lav utdanning, forteller forskeren.

Avhengighetsrelasjon

Fafo-forsker Tyldum forteller at transnasjonale ekteskap ofte er krevende, og ikke alle forhold er like.

– Mennene har så mye makt de første årene i forholdet. De må frivillig gi fra seg makten for at damene skal bli likestilte. Det er fremdeles opp til mannen om han vil ta den jobben. Hvis han ikke er stand til å gi dem den oppfølgingen de trenger, for eksempel på grunn av psykisk sykdom eller alkoholproblemer, så blir kvinnene og barna mer sårbare. Da kan de havne i en avhengighetsrelasjon, og det kan bli vanskelig å bryte ut om de ønsker det. Maktbalansen blir veldig skjev.

– Noen blir kastet på døren, og sover på terrassen hvis mannen er misfornøyd. De har ingen steder å gå. De har ikke nettverk, norskkunnskaper eller kunnskaper om hva hun kan gjøre.

Forskeren har dog inntrykk av at de aller fleste mennene er fine, og som gjør en innsats for at partneren skal bli integrert i samfunnet, slik at de blir likeverdig.

Publisert:

Les også

  1. Hundrevis mister sikkerhetsklarering

    I fjor ble 744 personer nektet eller gitt begrenset sikkerhetsklarering i Norge.
  2. Toppdiplomat saksøker staten: Fratatt ambassadørjobb på grunn av thailandsk kjæreste

    Toppdiplomaten Olav Myklebust (53) ble glad i en thailandsk kvinne. Det kostet ham jobben som Norges ambassadør til…

Mer om

Partnervold

Thailand

Ekteskap

Vietnam

Folkehelseinstituttet

Forskning

Parforhold

Flere artikler

  1. – Blitt kalt «ching-chong»

  2. – Var 11 år da jeg hørte «thaihore» første gang

  3. Rajas nye mål: Norge skal bli verdens første rasismefrie land

  4. Pluss content

    Fedmebølgen: Kampen mot kiloene

  5. Her vaksineres friske 18-åringer

Fra andre aviser

  1. Ny undersøkelse viser tydelig sammenheng mellom mental helse og skoleprestasjoner

    Aftenposten
  2. Har du også fått en annen arbeidsrytme på hjemmekontor?

    Aftenposten
  3. Frihet, forbruk, sex og jazz. Bak motebildet i Oslo lå noe helt spesielt.

    Aftenposten
  4. Single Sabine Kristoffersen (22) kjenner på «hudsult»: – Jeg har fått lavere selvtillit

    Aftenposten
  5. Vaksinerte slipper karantenehotell

    Aftenposten
  6. FHI: Coronaepidemien forsvinner snart i Norge

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no