Jesper Mathisen: - Jeg var spillegal

Gamblet bort 200.000 på få dager

Løy til både venner og familie

Fikk økonomisk hjelp av faren

KRISTIANSAND (VG) Jesper Mathisen (24) hadde ingen problemer med å gamble bort 200.000 kroner på noen dager. Hjelp fra far, og frykten for å ende opp som Bjarte Baasland, reddet ham.

Det er i boken «Pappas siste kamp» dette kommer frem. Boken som er skrevet av Jesper Mathisen om Svein Mathisen kommer i butikkhyllene i dag.

VGTV: Se det åpenhjertige intervjuet med Jesper her

Her skriver Mathisen junior åpent og ærlig om spilleavhengigheten som har preget ham store deler av livet.

Et sted skriver han følgende:

«Og jeg skjønner jo nå at jeg kunne endt opp som Bjarte Baasland, biskopsønnen fra Stavanger som spilte bort titalls millioner kroner, hvis jeg fikk lov å fortsette.»

- Jeg måtte nok lagt meg inn på en klinikk, hadde det ikke vært for pappa. Han reddet meg, forteller en åpenhjertig Jesper Mathisen til VG.

En minnebok

Han har nylig ferdiggjort boken han har skrevet til minne om sin far. Den tar blant annet for seg farens kamp mot kreften som til slutt tok livet hans 27. januar 2011.

Men også andre ting kommer frem. Deriblant Jesper Mathisens spilleavhengighet.

I boken skriver han:

«Det sies at 98 prosent av de som gambler, taper, og jeg har aldri helt forstått hvorfor pappa introduserte meg for langoddsen, hester, kasino og tipping.»

- Jeg ønsker ikke å skylde på pappa for at jeg fikk problemer. I flere krangler med pappa har jeg riktignok gitt ham skylden, men spillegale leter vel alltid etter unnskyldninger når man sliter, sier Start-spilleren.

Men spilling var en del av livet hans opp gjennom ungdommen. Han studerte kampprogrammer i mattetimene på skolen og allerede som 14-åring hadde han et overskudd på 18.000 kroner.

- Pengene gjemte jeg under madrassen på rommet mitt. Jeg var livredd for hva som ville skje om pappa fant ut av det, sier han.

Uten kontroll

Og de neste årene eskalerte problemene i takt med summene. 10.000-20.000 kroner per spill ble fort kjedelig.

- På mitt verste kunne jeg ha 200.000 kroner på kontoen. I løpet av noen dager var de borte. Jeg hadde mistet kontrollen, sier han.

Det sterkeste eksempelet på Mathisens spillegalskap, beskriver han i boken:

«Det verste var da jeg på én eneste tenniskamp i US Open i 2007 tapte 154.000 kroner. Jeg fulgte kampen en natt på TV, og det var langt unna den morsomste jeg har sett.»

- Jeg husker jeg våknet neste dag og tenkte: Fy faen, så dum jeg er. Men det skumle er at litt senere den dagen var det klart for nye lodder og gevinster, sier han.

Og de voldsomme svingningene påvirket sinnstilstanden hans.

- Spillegalskapen gikk ut over humøret mitt. Hvis du vinner, så blir du glad. Det gir et sykt kick. Hvis du taper, blir du forbanna. Og sinnet mitt gikk ut over de rundt meg, sier han.

Spesielt faren merket at sønnen ble preget av spillingen.

- Pappa pleide å si at han merket på humøret mitt hvordan det hadde gått på oddsen, forteller 24-åringen.

- Søk hjelp

Jesper Mathisen pådro seg aldri enorm gjeld på grunn av spillingen, men svingningene på oddsen preget likevel hverdagen hans.

- Jeg har vært totalt blakk mange ganger på grunn av tipping. Jeg har flere ganger måttet leve på 20-30 kroner dagen frem til ny lønn på grunn av at jeg har spilt bort det jeg hadde, forteller han.

Og de gangene han kom i minus, fikk han hjelp av faren.

- Han slettet kredittkortgjelden min og ryddet opp hver gang. Han ble på mange måter min forsikring på at det ikke ville gå helt galt, sier Mathisen.

Og det var også faren som fikk ham ut av problemene.

- Han truet med å selge leiligheten min og å fortelle Start om problemene mine. I tillegg ville han legge meg inn for å få bukt med spillegalskapen, sier han.

For Mathisen var mektig lei av å skuffe faren.

- Han stolte ikke lenger på meg. Om man har en avhengighet, så er lyving til de som står deg nærmest noe av det man gjør mest. Jeg ville ikke lyve mer, forteller han.

I dag har ikke Mathisen spilleproblemer. Han tipper fremdeles, men innen fornuftige rammer. Han håper nå at det at han er åpen om sine problemer vil få noe til å tenke seg om.

- Jeg vet at det er svært mange der ute som sliter stort. Jeg kjenner flere selv. Mitt råd er det samme som pappa pleide å si: «Det første tapet er alltid det billigste.» Ta kontakt med noen for å få hjelp. Ikke forsøk å ordne opp selv. Jeg hadde heldigvis pappa som var der for meg, forteller han.