FANT TONEN: Bursdagsbarnet Jannat (7) kommer opprinnelig fra Syria. Hun hadde iført seg rød kjole og stort navneskilt både i anledning bursdag og statsrådbesøk i velkomstklassen på Bondi skole fredag. Foto: Tore Kristiansen, VG

Sanner vil utjevne forskjeller i norskopplæring

ASKER (VG) Integrerings-statsråd Jan Tore Sanner (H) møtte Jannat Safi (7) på bursdagen hennes fredag. Den syriske syvåringen snakker forbløffende bra norsk etter fem måneder i Norge.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Det er for store forskjeller mellom kommunene. Noen lykkes veldig godt. Andre har for dårlig norskopplæring. Det er noe av det jeg kommer til å tak i. Vi må reformere introduksjonsprogrammet. Det stilles for få krav til kommunene. Det blir for tilfeldig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til VG.

Han er på Bondi skole i Asker. Der ønskes han velkommen av velkomstklassen med nyankomne elever fra seks land. Han hilser først på Jannat Safi (7) fra Syria.

Hun kom til Norge fra en flyktningtilværelse i Tyrkia for fem måneder siden.

les også

Frp-politiker om Oslos navnetopp: «Skremmende»

– Jeg kom i høst, da var jeg seks år. Jeg har prøvd å gå på ski én gang. På onsdag. Det var vanskelig, sier Jannat til VG. På forbausende godt norsk.

– Hvordan er det å lære norsk?

– Det er vanskelig. Og det er vanskeligere å snakke enn å skrive. Mange vanskelige lyder, svarer jenta som fyller 7 år samme dag som statsråden er på besøk. Sammen synger de «Hurra for deg som fyller ditt år.»

Sannat trodde et øyeblikk at storflagget på skolen var heist for henne og ikke for statsrådens besøk.

Så ber hun en av lærerne i klassen ta et bilde av seg selv sammen med Sanner. Da snakker hun arabisk.

KLASSEBILDE: Velkomstklassen på Bondi skole i Asker (bortsett fra tre elever som var fraværende) tok i mot den nye kunnskaps- og integreringsministereh, Jan Tore Sanner, på hans første skolebesøk. Fra venstre: Kaleb, Rudra, Jannat, Samya, Shreya, Miglen og Naomi. Foto: Tore Kristiansen, VG

les også

Ernas nye regjering: Strammer til familieinnvandring

Sanner smiler og stiller opp på sitt første klassebilde som skolestatsråd. Han er imponert over velkomstklassen, men vet at langt fra alle kommuner har et tilbud som Akershus-kommunen:

Fire voksne er tilknyttet klassen som har 12 elever fra 1. til 3. trinn.

– Hvordan skal norsk-opplæringen for nyankomne elever bli bedre i de kommunene som henger etter?

– Vi må stille tydeligere krav til de som underviser og til resultater. Kommunen har ansvaret, men vi i departementet må stille krav til resultat. Og vi må lære av de som gjør det best. Asker kommune er rangert som en av de ti beste kommunene på dette området, svarer Sanner.

Tre av fire ut i jobb eller utdanning

Asker kan vise til at 76 prosent av deltagerne i introduksjonsprogrammet kom ut i arbeid eller utdanning i 2016, og året før hele 84 prosent. Snittet for landet som helhet er 60 prosent.

Jan Tore Sanner mener det må være et mål at landets kommuner må strekke seg opp mot Askers resultat.

– Hvordan få foreldre til de nyankomne elevene med på laget rundt eleven og inn i et samarbeid med skolen?

– Det er særlig viktig å få mødrene ut i jobb og bli en del av små og store fellesskap. I hele introduksjonsordningen skal man legge vekt på skole-hjem-samarbeidet og familietrening på hvordan vi gjør det i Norge. Det må kommunene legge vekt på.

les også

Skei Grande sendte tekstmelding om bruk av SSBs innvandringsregnskap: «Synes dere dette er greit?»

– Er det ikke da på tide å utfase kontantstøtten slik at de minste barna får barnehageplass og mødrene lettere kommer seg ut i jobb eller utdanning?

– Nå må man jo opptjene retten til kontantstøtte. Men det er opplagt best med barnehage. Det er store forskjeller mellom barn som har gått i barnehage - og de som ikke har gått der. Barnehagen er en viktig vei til språkopplæring og venner. Men kontantstøtten er en rettighet, jeg mener vi må bruke andre virkemidler, og da er gratis kjernetid i barnehagen et bedre virkemiddel, svarer Sanner.

Rektor Henrik Fridorf på Bondi skole sier det kan være krevende å tilby elever med veldig forskjellig bakgrunn tilpasset norskopplæring.

– Det er hard jobbing som skal til. Elevene får hele tiden tilpassede oppgaver, for det er stor forskjell mellom elevene. Lærerne er ellers utrolig dyktige til å lære elevene sanger, som er en veldig samlende aktivitet. De har også ofte god kontakt med foreldrene, forteller rektoren.

Han sender elevene til sine lokale skoler etter ett år i mottaksklassen.

– Mange av elevene gruer seg til å begynne på nærskolen . De trives så godt i mottaksklassen her. Men vi vet jo at når de får venner i nærmiljøet og går på SFO, så utvikler språket seg. Men de må ha det grunnleggende, og det får de her, sier Fridorf.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder