Erna vil være statsminister til 2025: – Skal vi bevare Norge som velferdssamfunn må vi omstille Norge

Erna Solberg (57) og mannen Sindre Finnes (54) feiret den borgerlige flertallsregjeringen med en gåtur i finværet søndag.

Hun har planer om å regjere minst til 2025 og forteller i dag om sin syvårsplan.

Mannen Sindre sier de ikke har blitt enige om at hun skal få fortsette jakten på statsministerkontoret etter valget i 2021, men nå som ungene er ute av redet, har han mistet et godt argument.

Han forteller hva han tenker om at fruen nå går løs på en ny periode som statsminister, hvor hun ønsker å styre landet frem til høsten 2021 og at hun ønsker å fortsette til 2025.

– Jeg tenker litt på de siste fire årene du nevner; de tre første har jeg allerede regnet med, sier Sindre Finnes, som er fagsjef i NHOs største forening, Norsk Industri.

– De fire årene fra 2021 til 2025 skal dere ha en diskusjon om?

– Ja, da blir det en familiediskusjon om et par år om det.

– Så du er mer kritisk til de, enn til årene frem til stortingsvalget i 2021?

– Nei, vi har ikke kommet så langt.

Vi møter ekteparet ved en speilblank Oslofjord, hvor de brukte søndagen sammen med tusenvis andre, på tur i det fine været.

– Jeg er innstilt på å fortsette

– Jeg er innstilt på å fortsette. Vi starter nå et spennende prosjekt med fire partier, som jeg har veldig lyst til at skal blir vellykket. Så får vi se i 2021. Det er jo velgerne som avgjør det, sier Solberg.

– Hvor dårlig samvittighet har du overfor Sindre nå som du har fått åpning for å regjere til 2021 – og sier at du er klar for å fortsette hvis dere vinner flertall i stortingsvalget høsten 2021?

– Det jeg er glad for med Sindre, er at han har vært enige i dette prosjektet hele tiden.

– Det harde familielivet var da Erna var kommunalminister, da vi hadde små barn og skulle få hverdagen til å henge sammen, sier han.

les også

Bli med inn på Ernas kjøkken: Her er hennes bønn for julen

– Har dere falt ned i rollene og trives med dem, begge to?

– Ja, det har vi. Og så har vi fått en ny ramme om livet vårt fra i høst: Vi har ingen barn hjemme lenger, noe som selvfølgelig har preget hverdagen vår – begge har blitt studenter. Det er et helt annet liv.

– Som gir deg mer frihet?

– Ja, det har i hvert fall blitt en noe annet liv, enn når barna er der hele tiden. Nå holder det at jeg vet hvor Erna befinner seg: Da har jeg full oversikt, sier han og humrer.

– Så får vi bilder på Snapchat av hvor barna våre hele tiden er, på fest eller andre morsomme ting, ler hun.

Hun har motbevist kommentatorer som har dømt nord og ned hennes forsøk på skape en borgerlig flertallsregjering.

Plan mot evig Ap-styre

– Hvorfor tok de feil?

– For disse fire borgerlige partiene ligger det i bunnen en lik måte å tenke politikk på, som det har vært grunnlag for å skape politikk rundt. Det er ikke slik at man ikke skal tro at man kan forandre ting. Du må av og til flytte deg utenfor rammene som defineres av at folk ikke våger. Hvis du ikke våger noe i norsk politikk, da spiller du egentlig opp til en ting, og det er at Arbeiderpartiet skal sitte med makten hele tiden, sier Solberg, mens vi vandrer på glatte men godt strødde veier på vei mot Paradisbukta på Bygdøy.

Veien frem til den første borgerlige flertallsregjeringen har vært lang og tornefull: Frp fra et parti som hugg fra utsiden til å bli del av Erna Solbergs regjering, Venstres vei inn, Listhaugs vei ut og nå KrFs dramatiske kamp, som så vidt endte med at vi denne uken får den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

– Det er vel mulig å si at en drøm har gått i oppfyllelse?

– Det er det. Det er en drøm for meg og Høyre som har gått i oppfyllelse. Jeg er glad for at vi har et bredt flertall og at vi har fått til det borgerlige prosjektet. Nå skal vi virkeliggjøre det på en måte som gjør at alle de fire partiene ser at dette er riktig.

– Du begynner å gå Gro Harlem Brundtland i næringen, som landsmoder?

– Det tenker jeg at andre får vurdere. Det er sånn når du er utøvende politikere, at du vil gjennomføre politiske saker som er omdiskuterte; som irriterer noen. Men slik er politikk. Kåre Willoch sa en gang til meg at det alltid er bedre å ha vært statsminister, enn å være det – sånn ryktemessig.

– Abort har blitt et sentralt tema under regjeringsdannelsen; er det noe du angrer?

– Jeg er ikke den angrende typen. Så mener jeg at det må være mulig diskutere en lov som er 40 år gammel. Så er vi kommet dit vi er nå, med en endring vedrørende fosterreduksjon, som har bredere forståelse enn justeringer knyttet til paragraf 2c.

– Hva tenker du om reaksjonene som har kommet på Ropstads uttalelser: Klarer du å bære fram ett barn, så klarer du to?

– Han har selv sagt at det ikke var en klok uttalelse.

– Men det er jo det han mener?

Står på sitt

– Det vil jeg ikke vurdere. Man skal ha dyp respekt for alle som står i en vanskelig situasjon og ønsker ta abort. Det er dype og vanskelige valg. Det er heller ikke slik at når vi tar opp en diskusjon om noen temaer rundt abortloven, så er det tilbake til strikkepinnene.

– Hvorfor spilte du ut 2c?

– Det var et spørsmål fra KrF om en sak de var opptatt av. Særlig de i KrF som ønsket borgerlig samarbeid. Det var likevel ikke bare 2c de var opptatt av, men bredere; spørsmål knyttet til abortloven; fosterreduksjon og bioteknologiloven.

Se på VGTV: Ropstad: - Lei meg for at vi ikke klarte å endre 2C

– Du er anklaget for kynisk å ha spilt abortkortet for å få KrF over på din side: Du lykkes med din strategi, selv om du kan anklages for å vite at du ikke ville få flertall i eget parti for å endre 2c?

– Dette er ikke snakk om å spille noe kort. Det dreier seg om tunge politiske saker. Spørsmål om fosterreduksjon er en del av den politiske debatten.

– Vil debatten om abortloven gi Høyre fall på meningsmålingene?

– Det er vanskelig måle hvilke saker som bidrar til endringer på målingene.

– Du står på at 2c bør endres?

– Partiet mitt har vedtatt at 2c ikke skal endres, men jeg mener det burde være mulig å gjøre endringer av 2c, som tar hensyn til den diskriminerings-opplevelsen som en del har. Det dreier seg også om ny teknologi og at vi faktisk kan tilpasse en over 40 år gammel lov til dagens virkelighet. Dette er noe som deler av Høyre står for og som Høyre sto for før landsmøtet vårt i 2013, men ikke nå lenger. Det forholder jeg meg til.

– Når de ikke fikk 2c; får KrF vetorett om bioteknologi?

– Ja, det har de fått i den forstand at vi er enige om at vi i denne perioden ikke skal forandre bioteknologiloven. Det kan komme endringer, men da må alle de fire partiene være enige om det.

– Kritikere mener Ropstads uttalelser er beviset på at du har fått et mørkemannsparti inn i regjering?

– Jeg synes ikke at man skal stemple andre politikere på den måten.

– Du sier at vi må få flere barn, men stopper eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Hvor er logikken?

Syv årsplan

– Det dreier seg om at jeg har løftet det store spørsmålet som dreier seg om at vi får barn litt sent i Norge. En av de utfordringene vi har, er at folk venter lenge med å få barn, som gjør at mange trenger hjelp. Jeg ønsker at vi skal ha mer debatt og diskusjon om dette; er det rammevilkår om det å få barn tidlig, som gjør det vanskeligere? For tidlig dreier seg ikke om å bli tenåringsgravid, men å få barn i slutten av tyveårene i stedet for å midten eller i slutten av 30-årene. Kanskje du da får barn nummer tre, hvis de begynner litt før.

– Dere har tradisjon for å fristille stortingsrepresentanter i samvittighetsspørsmål. Vil det gjelde for forsterreduksjon for tvillinger?

– Det vil det ikke, fordi dette er en del av avtalen vi har med andre partier. Vi har stemt for den avtalen og det har vært enstemmighet i Høyres stortingsgruppe, og da forholder vi oss til en avtale vi skal gjennomføre.

Hun forteller hva som skal være bærebjelkene i hennes politiske prosjekt de neste syv årene:

– Skal vi bevare Norge som et velferdssamfunn, så må vi omstille Norge. Vi må skaffe flere jobber, vi må skape grønnere jobber. Vi må skape bedre rammebetingelser for landets bedrifter – og det jeg kaller det sosiale limet i det norske samfunn – små forskjeller, inkludering, få folk til å delta i samfunnet vårt.

– Blir regjeringens behandling av politikk nå skjul bak departementale dører og Stortinget regjeringens sandpåstrøingsorgan, fordi dere vil avklare enighet før dere går til parlamentet?

– Jeg håper jo at det ikke blir det. Vi har en flertallsregjering og vi har en fremforhandlet politisk plattform og mange saker vi er enige om. Men jeg håper vi kan jobbe med saker og saksfelt i Stortinget som gjør at vi også lytter til gode ideer fra andre partier. Men det er klart at forrangen vil være regjeringens enighet om plattformen.

– Har dere kartlagt hvordan Ap kommer til å angripe dere for å få deg til å bære staur?

– Nei, vi har ikke kartlagt det. Vi har lang erfaring etter mange år med mindretallsregjering, på hvordan de angriper oss. Det nye fra Ap nå er at de er litt tilbake der de var i begynnelsen, hvor de angrep oss for KrFs gjennomslag i Nydalen. Nå angriper de oss for KrFs gjennomslag etter vår nye plattform. Det er jo fordi Ap har sluttet å ta de strategiske tilpasningshensynene for å forsøke å dra KrF til sin side.

– Det har jo gått en kule varmt

Hun sier forhandlingene som førte til regjeringsplattformen var hard, men også morsom.

– Det var bedre stemning enn folk tror og ser utenfra. Det blir ofte tøft når folk har sterke følelser for saker de vil ha gjennom og føler for. For å si det sånn. Trine Skei Grande og Olaug Bollestad er et oppkomme av gode hverdagshistorier, til stor glede for oss andre. Olaug Bollestad har en fantastisk humoristisk sans og evne til å se på ting med et politisk skråblikk. Det er kanskje ikke noe folk har oppfattet med henne, men det har hun.

– Men det har jo gått en kule varmt også. Det gjør det i alle forhandlinger. Det gå litt på omgang hvem som tramper litt og hvem som er tydelig på at dette går ikke.

– Det har virket som om du har følt deg ganske trygg på at dette var noe dere ville klare å lande?

– Jeg har ikke vært trygg, hverken i prosessen gjennom høsten, under sonderingene eller forhandlingene. Det har vært saker der partiene har stått kraftig mot hverandre – ikke nødvendigvis i de store strategiske sakene, men i mindre saker, som er viktig for enkeltparti.

– Alle partiene har nå gjort sin jobb, så er det mye som skal sys sammen.

Fikk klart nei

Statsminister Erna Solberg sier de fire regjeringspartiene er blitt enige om hvordan mange departementer og statsråder den nye flertallsregjeringene skal ha.

– Vi er enige om strukturen som det skal være på departementer og det hele. Utover det vil jeg ikke si noe før vi en dag denne uken kommer smilende ut foran Slottet.

To lekende hundevalper kommer lekende på stien.

– Nei, så fine, sier statsministeren og leker med de to småtrollene.

– Kan jeg få en, spør hun.

Ikke til hundens eiere som ler når de ser hvem deres hunder leker med.

Men til mannen Sindre.

– Nei, sier han – uten en millimeter åpning for kompromiss.

– Han vet at det ikke ville blitt en hund for meg, men en han måtte passe på hele tiden, fordi jeg ikke har tid.