Topp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag: Klart i strid med budsjettreglene

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem kritiserer regjeringen for å bryte sine egne budsjettregler, når de vil ta penger direkte fra oljeformuen for å bygge nytt regjeringkvartal og anskaffe ny fregatt.

– Det er klart i strid med budsjettreglementet, slår Gjedrem fast overfor VG.

Fram til 2015 var Svein Gjedrem (68) regjeringens økonomiske topprådgiver som finansråd og øverste sjef for embetsverket i Finansdepartementet. Før det var han sentralbanksjef i 12 år, fra 1999 til 2010.

Gjedrem legger ikke skjul på at han ble overrasket, da han ble klar over at regjeringen vurderer å bygge nytt regjeringskvartal og å anskaffe en ny fregatt utenom vanlig budsjettbehandling.

– Jeg er glad de bare skal utrede det, legger han til.

I regjeringserklæringen som Høyre, Frp, Venstre og KrF forhandlet fram på Granavolden, lanserer den nye flertallsregjeringen en ny måte å dekke store statlige tap:

«Regjeringen vil utrede og vurdere om gjenanskaffelser, hvor staten er selvassurandør, bør kunne føres som en 90-post i statsbudsjettet», skriver de i regjeringsplattformen.

Regjeringskvartalet var ikke forsikret mot terrorangrepet som ødela deler av bygningene 22. juli 2011.

Staten er også selvassurandør for marinens fartøyer og har dermed ingen forsikringer å støtte seg på for å erstatte KNM Helge Ingstad etter havariet i fjor høst.

Dekkes av løpende inntekter

Post 90 finansierer i stor grad lån utenom budsjettbalansen, tas direkte fra oljeformuen, og dekkes ikke inn med inntekter andre steder i statsbudsjettet.

– Min hovedinnvending er at dette ikke er lån, men utgifter som ikke betales tilbake. Det er faktiske utgifter som har fulle virkninger i norsk økonomi. Da skal det etter budsjettreglene dekkes av løpende inntekter, sier Svein Gjedrem.

Svarer på kritikken

På vegne av finansminister Siv Jensen, svarer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) slik på den tidligere finansrådens kritikk:

– Dette er en del av regjeringsplattformen som vi vil se på, skriver Næsje i en tekstmelding til VG.

NHO: Påvirker norsk økonomi

Også NHOs sjeføkonom Øystein Dørum advarer mot finansiering utenom det vanlige statsbudsjettet:

– Jeg er nok av den mening at dette burde vært tatt over streken. Et nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner vil utvilsomt påvirke norsk økonomi, sier Øystein Dørum til VG.

– Staten er selvassurandør fordi staten har store finansielle midler. Når noe går i stykker, må det erstattes. Det kan være et skred som ødelegger en vei, eller en brann i en offentlig bygning, Dette er reelle utgifter som staten må ta, og om dette tas over eller under streken endrer ikke på dette faktum. Mer penger brukt nå, betyr mindre igjen til fremtidige gode formål, legger han til.

Strammere budsjetter

NHOs sjeføkonom viser til at regjeringen siden 2014 har brukt mer oljepenger til å stimulere økt aktivitet i økonomien, blant annet for å holde etterspørselen oppe og hindre økt ledighet. Nå går økonomien bedre og det skal strammes inn. Regjeringens økonomiske handlefrihet blir dermed mindre i årene som kommer.

– Regjeringens egne beregninger viser at budsjettene må være strammere i årene som kommer. Det taler også imot å sette i gang store statlige innkjøp utenfor statsbudsjettet, sier Dørum.

Ikke bestemt

Henrik Asheim (H), leder i Stortingets finanskomité, sa til E24s podkast tidligere denne uken at det ikke er endelig bestemt at pengene skal tas direkte fra oljefondet:

– Enten må man ta ned aktiviteten i Forsvaret eller på en annen post med fire-fem milliarder kroner for å bygge en ny fregatt, eller så kan man ta det som en forsikring staten har av sine egne ting. Men man må ikke begynne å bruke triks for å omgå handlingsregelen eller bruke oljepenger under-over streken for mye, sa Asheim.