FREGATTEN: KNM «Helge Ingstad» fikk en stor flenge i skroget og sto i fare for å gå ned. Forsvaret jobber tett med Kystverket for å berge fartøyet. Foto: Mattis Sandblad / VG

02.38: «Helge Ingstad» melder at de er på vei. 03.59: Sjøtrafikksentralen vet ikke hvem som kommer

Klokken 03.59 tyder lydloggen på at sjøtrafikksentralen Fedje VTS ikke ante hvem som var på kollisjonskurs med oljetankeren. Men allerede klokken 02.38 samme natt hadde «Helge Ingstad» meldt fra om sin ankomst – helt etter boken.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– «Helge Ingstad» meldte rutinemessig fra til trafikksentralen på Fedje før skipet entret sonen. Alt foregikk rutinemessig, sier Kystverkets regionleder for vest, John Erik Hagen, til VG.

Han forteller at alle skip som gis klarering blir registrert i systemet med navn.

les også

Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»

I nattemørket rundt en time senere kan det virke som at trafikksentralen ikke vet at det er fregatten «Helge Ingstad» som – med en fart på 17 knop – er på stø kurs rett mot oljetankeren «Sola TS».

Tre minutter før det smeller, spør «Sola TS» vaktsentralen om hvilket skip som kommer inn fjorden.

Drøyt ti sekunder etter svarer vaktsentralen over skipsradioen:

«Nei, det er en eh ... Jeg har ikke fått noen opplysninger om den. Den har ikke rapportert til meg. Jeg ser bare at den dukker opp på skjermen her».

Hør lydloggen her:

Ber vanligvis om påslått AIS

Som VG tidligere har skrevet tyder alt på at KNM «Helge Ingstad» hadde slått av sitt AIS-system – altså det automatiske sporingssystemet. Dette er et system som gjør at andre kan følge fartøyene med navn og fart hele tiden.

– Vanligvis er det slik at om noen oppgir at de ikke har på AIS-en, da ber vi om at de tar den på. Men så vil det være noen unntak i forbindelse med øvelser hvor man må være oppmerksom på at noen skip seiler uten AIS, sier Hagen.

– Har dere da noen spesielle rutiner?

– Ikke annet enn at vi må følge spesielt med på disse også. Vi vet jo da at det kommer et fartøy uten AIS. De vil dukke opp i bildet uansett, men ikke med AIS-info.

les også

Natten da alt gikk galt

– Så det er ingen automatikk i at skip uten AIS blir merket med navn på radaren?

– Vanligvis blir dette registrert gjennom AIS-systemet.

– Hadde «Helge Ingstad» påslått AIS da de søkte om å komme inn i sonen?

– Det kan jeg ikke uttale meg om av hensyn til etterforskningen.

Pliktig å følge kommunikasjonen

Vanligvis tar det rundt en time fra man entrer Fedje VTS sin sone til man når Stureterminalen, avhengig av fart, forteller Hagen. Kollisjonen med tankskipet skjedde klokken 04.02, litt over en time etter at «Helge Ingstad» entret sonen klokken 02.50.

Kort tid før det smeller, dukker det opp et fartøy som ikke er merket med navn eller fart på Fedje VTS sine radarbilder. Trafikksentralen får etter hvert opp informasjon om at fartøyet beveger seg med en fart på 17 knop – rett mot oljetankeren.

les også

Kaptein om lydlogg fra fregattulykken: – Jeg er virkelig sjokkert

Tankskipet spør igjen etter informasjon om det ukjente skipet som kommer rett mot dem. Vaktsentralen svarer da:

«Det er mulig det er «Helge Ingstad». Han kom inn nordfra en stund tilbake. Det er mulig det er han som kommer der».

PÅ KOLLISJONSKURS: Radarbildene fra Fedje VTS viser det umerkede krigsskipet «Helge Ingstad» med retning rett mot tankskipet «Sola TS» natt til torsdag 8. november. Foto: Skjermdump

– Regelverket er at man skal melde fra når man entrer sonen. Når man kommer inn i den sonen er det lytteplikt på all kommunikasjon i området. Det betyr at krigsskipet, som alle andre, skal følge med på all kommunikasjon i området, sier Hagen.

Til tross for gjentatt kommunikasjon mellom «Sola TS» og Fedje VTS over radiosambandet om hvilket skip det er som nærmer seg, blir det ikke opprettet kontakt mellom de to fartøyene som er på kollisjonskurs. Uten å være sikker på at det er «Helge Ingstad» som er på vei mot dem, roper «Sola TS» opp krigsskipet. Fem sekunder senere kommer bekreftelsen fra fregatten, og første kontakt mellom skipene er opprettet:

«Helge Ingstad, hører du Sola TS?»

«Helge Ingstad.»

«Er det du som kommer her nå?»

«Ja, det stemmer.»

«Ta styrbord med en gang.»

«Da går vi for nærme båkene.»

«Svinge styrbord, hvis det er du som kommer. Altså, du har ...»

Ett minutt etter at første kontakt mellom skipene er opprettet, og etter gjentatte oppfordringer om at «Henning Ingstad» må dreie, så smeller det. På sambandet høres vakthavende fra Fedje VTS:

«Det blir en kollisjon her da».

Hva så de fra broen?

Ifølge VGs opplysninger hadde «Sola TS» vanlige navigasjonslanterner tent da ulykken inntraff.

les også

Skipskollisjonen: – Lydloggen gjør inntrykk i Sjøforsvaret

Det vil si rødt lys på babord side, grønt på styrbord, i tillegg til en hvit lanterne i toppen forut og akterut. Flere VG har snakket med peker på at det er «umulig» at fregatten ikke kan ha sett oljetankeren. Hva mannskapet på broen til fregatten så eller ikke så, er imidlertid opplysninger som ennå ikke er kjent.

Sjøforsvaret har ikke svart på hvordan bemanningen var på KNM «Helge Ingstad» ulykkesnatten, men presseoffiser Thomas Gjesdal avviser spekulasjoner om at broen var tynt bemannet.

Han forteller på generelt grunnlag at Nansen-klasse-fregatter er krigsskip med faste rutiner og prosedyrer, og at det ikke settes opp bemanning som på andre skip.

– Det er robust bemannet. I utgangspunktet er det fem personer på vakt når fartøyet er i fart. For å stå som vaktsjef på broen, er du utdannet navigatør og ved Sjøkrigsskolen, med alle nødvendige sertifikater, sier Gjesdal.

Kritiserer sjøtrafikksentralen

Mangeårig kaptein og navigatør, Geir S. Eilertsen, sier til VG at han synes det er sterkt å se og høre hendelsesforløpet. Han reagerer på at trafikksentralen, Fedje VTS, er det han beskriver som «unnvikende».

– Det er ingen kommentarer fra dem. Selv om det blir gitt flere beskjeder fra «Sola TS» til «Helge Ingstad» virker det som Fedje VTS ikke skjønner situasjonen. Jeg skjønner ikke at de var så fraværende, og ikke visste at det var «Helge Ingstad» som kom. De burde ha gitt dem beskjed tidlig om at de seilte rett mot en fare – og at de måtte gjøre noe.

Eilertsen reagerer også på det han omtaler som «manglende prosedyrer» i etterkant av sammenstøtet.

SJOKKERT: Kaptein og navigatør Geir S. Eilertsen. Foto: Privat

– De har ikke kontroll over noe, og vanlige prosedyrer blir ikke fulgt. Hverken fra Fedje VTS eller «Helge Ingstad», sier han.

– «Helge Ingstad» skulle og burde ha sendt ut offisiell «mayday»-melding når de visste hvor alvorlig situasjonen var. Dette ble ikke gjort, og man kan høre panikken på broen. Dette fikk kommunikasjonen mellom de impliserte parter til å bli kaotisk og uoversiktlig. Heldigvis gikk det bra denne gangen, men dette må få store konsekvenser. Jeg må si jeg er sjokkert over mangel på sjømannskap og profesjonalisme fra både «Helge Ingstad» og Fedje VTS.

Skal se på egne rutiner

VG snakket lørdag med den danske styrmannen Per Odmand Jørgensen, som fra et skip i nærheten overhørte kommunikasjonen på sambandet ulykkesnatten. Han gikk også hardt ut mot Fedje VTS sin håndtering av situasjonen.

John Erik Hagen i Kystverket er forelagt kritikken som rettet mot Fedje VTS fra Jørgensen og Eilertsen. Han sier til VG at Kystverket, i tillegg til å bistå etterforskningen, har satt ned en egen gruppe for å se på egne rutiner.

– Vi vil alltid prøve å holde en god oversikt over hva som skjer til enhver tid. Men utover det vil etterforskningen avdekke de forhold som måtte diskuteres videre. Det er vanskelig for meg å si noe av hensyn til etterforskningen.

HULL: Tankskipet «Sola TS» har tydelige skader på ankerkrysset på styrbord side (venstre side på bildet) og et hull i skutesiden like bak, etter sammenstøtet med KNM «Helge Ingstad». Ellers kom tankskipet relativt uskadet fra sammenstøtet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Marinesjef: Standard betegnelse

NATO har tidligere gått ut med en nyhetsmelding om at fregatten drev med navigasjonstrening da kollisjonen skjedde.

Flaggkommandør i den norske marinen, Rune Andersen, sier til VG at dette er en «standard betegnelse som brukes om NATOs stående styrke».

– Det kan derfor ikke knyttes konkret til hendelsen med «Helge Ingstad», sier han.

– Var AIS koblet ut på Helge Ingstad – og hvorfor?

– Jeg har intet grunnlag for å uttale meg om bruken av hverken AIS eller andre navigasjonssystemer ennå.

MARINESJEF: Flaggkommandør Rune Andersen, sjef for marinen, fotografert på broen på fregatten KNM Thor Heyerdahl fredag 9. nov 2018. Foto: Harald Vikøyr / VG

– Hva er Sjøforsvarets generelle rutiner når det gjelder å koble ut AIS?

– Vi har interne regler for bruk av AIS. Det som kreves er at sikkerheten ivaretas først og fremst. Dersom det vurderes som nødvendig, kan kampfartøy koble ut navigasjonssystemet under gitte omstendigheter – for å skjule sin posisjon.

– Men du kan ikke si konkret om det forelå en slik gitt omstendighet for KNM «Helge Ingstad» før ulykken?

– Det er det ikke grunnlag for å si noe om – hverken om AIS eller andre navigasjonssystemer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder