KVINNEKAMP: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) går på barrikadene for voldsutsatte kvinner. – De beskriver et liv som er forferdelig, sier han. Foto: Harald Henden / VG

KrF-Ropstad om at bare fire voldsmenn går med lenke: – Det er skammelig!

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) går ut mot politiet, påtalemakten og landets dommere etter å ha funnet ut hvor få voldsutsatte kvinner som skjermes mot voldsmannen.

– Det er skammelig at bare fire menn som er dømt for vold mot sine nærmeste, er pålagt å gå med elektronisk lenke, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

les også

Her er folkets dom over partilederne: Grande dårligst ut

Den ferske barne- og familieministeren har gått gjennom sakene hvor voldsmenn er dømt til såkalt omvendt voldsalarm (OVA); en elektronisk fotlenke som varsler hvis de nærmer seg dem de har utsatt for vold.

– Vi forventet at dette virkemiddelet skulle bli brukt offensivt for å verne en av de mest sårbare gruppene i landet: Kvinner – ja, de aller fleste er det – som lever i konstant frykt, dag ut og dag inn, for at mannen skal finne dem og banke dem på nytt. Men realiteten er en annen, seks år etter ordningen ble innført, sier han:

les også

KrF har stemt imot sine egne forslag to ganger denne uken

– Antall saker med dom som pålegger den dømte å gå med OVA-lenke, er så lav som 16, og bare fire av disse går med lenke per i dag, sier Ropstad.

Siste tall fra Kripos viser at 446 personer (268 voksne og 178 barn) bodde på sperret adresse ved utgangen av 2017.

– Et liv som er forferdelig

– Det er skammelig og noe vi ikke finner oss i; at så få voldsmenn pålegges OVA. Jeg vil gå så langt som å si at dette er en av de største likestillingsutfordringene i Norge. Ikke fordi det gjelder veldig mange, men fordi det rammer kvinner som har frykt som ramme om livet, sier Ropstad.

– Jeg har selv møtte kvinner som lever slik. De forteller om en hverdag hvor de alltid ser seg over skuldra og lever i konstant frykt for at mannen skal finne dem og hevne seg etter at de er dømt. De lever i ufrihet og må ofte flytte flere ganger, i forsøk på å gjemme seg for mannen. De beskriver et liv som er forferdelig, hvor den friheten og gleden vanlige kvinner har, er byttet ut med konstant frykt.

– Også barn rammes

Han legger til:

– Det er ikke bare kvinnene som rammes, men også barna, som selvsagt får med seg at mor lever i frykt. Deres barndom blir sterkt preget. Hele poenget med OVA-ordningen var at man skulle flytte byrden i en trusselsituasjon fra offeret til overgriperen. Det er offeret som skal kunne bevege seg fritt, uten bekymring, ikke voldsmannen. Når bare fire kvinner i landet har den tryggheten, er det mye som tyder på at ordningen ikke fungerer etter hensikten – og at noe må gjøres.

les også

Ropstads private prøvelser: Samlivskurs, mørkemannstempel og dårlig samvittighet

Pluss content

– Hvem har ansvaret?

– Jeg mener det gjelder alle ledd: Politiet presser for lite på påtalemakten for at OVA skal brukes og domstolene dømmer for få – og i oppfølgingen er det for få dømte som blir pålagt å gå med lenke.

– Hva vil dere gjøre?

– Vi vil først informere de involverte innen politi, påtalemakt og domstolene at vi forventer økt bruk av OVA-lenke. Vold i nære relasjoner er en så stor likestillingsutfordring, at hvis ikke rettssystemet kan fikse dette selv, så må regjeringen se på om vi må endre lovverket. Jeg vil samarbeide tett med justisminister Tor Mikkel Wara. Det er også slik at OVA-ordningen skal evalueres i løpet av 2019.

– Målsettingen bør være å få bedre kunnskap om hvordan omvendt voldsalarm brukes og vurderes, samt hva som kan fremme, og hva som kan hemme bruken, sier han.

les også

Ble også tatt opp i 2015: Vil ha flere dømt til bruk av OVA

Ordningen med kontaktforbud med elektronisk kontroll – omvendt voldsalarm (OVA) – trådte i kraft 1. februar 2013. OVA idømmes som et rettighetstap etter straffeloven § 57. Ordningen innebærer at trusselutøveren bærer en alarmenhet som slår ut når vedkommende beveger seg innenfor en forbudssone med elektronisk «gjerde».

– Skjærer meg i hjertet

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil ha endring:

– Vold i nære relasjoner er høyt prioritert i politiet, og som privatperson skjærer denne volden meg i hjertet. Voldsmenn skal tas og dømmes. Det jobber politiet med dag og natt. Jeg deler barne- og familieministerens engasjement i denne saken. Vi skal nå evaluere ordningen med omvendt voldsalarm og legge til rette for at ordningen blir langt mer benyttet enn hva tilfellet er i dag, sier Wara.

Statsadvokat Reidar Bruusgaard hos riksadvokaten er lite fornøyd med tallene og gjør det klart at de forventer økt bruk av OVA.

– Riksadvokaten har i sine årlige mål- og prioriteringsskriv over flere år påpekt viktigheten av at dette virkemiddelet tas aktivt i bruk.

I årets rundskriv heter det at «det er grunnlag for å legge ned påstand om elektronisk kontroll i flere saker enn til nå». Vi forventer selvsagt at våre styringssignaler etterleves, sier Bruusgaard.

Han er klokkeklar:

– Fornærmede skal beskyttes, gjerningsmannen skal bære byrden.

Omvendt voldsalarm utgjør et effektivt virkemiddel som nettopp er ment å øke tryggheten til voldsutsatte, og skal alltid vurderes der det er relevant, sier han og legger til:

– Trygghet i eget hjem er en grunnleggende rettighet, og politiet og påtalemyndigheten tar saker som omhandler vold og overgrep på største alvor.

Seksjonsleder Harald Bøhler i Politidirektoratet sier at alle har rett til beskyttelse mot vold og mishandling i eget hjem.

les også

Slår alarm etter politireformen: Setter kvinners liv i fare

– Bruk av omvendt voldsalarm er et virkemiddel domstolene kan ta i bruk for å øke voldsutsattes trygghet. For at politiet skal kunne hjelpe voldsutsatte er det viktig at slike forhold anmeldes. Vi vet det kan være svært belastende å bli utsatt for denne type kriminalitet, og politiet tar slike saker på alvor. Grove integritetskrenkende saker skal prioriteres. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar som må imøtegås i fellesskap, sier Bøhler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder