Dronning Sonja valgte dyre løsninger

INNENRIKS

En avtale mellom Slottet og Statsbygg, datert 18. desember 1996, gir Dronningen rett til å styre oppussingen av Slottet. Hennes smak skal styre oppussingen.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

VGs kilder forteller at dronning Sonjas smak har kostet mye, og oppussingen av Slottet er blitt et formidabelt pengesluk.

Foreløpige tall fra Statsbygg viser at oppussingen har kostet 300 millioner kroner mer enn planlagt.

Og regningen vil bli større. For nå skal blant annet kongebarnas leiligheter, lokalene til politistyrken, Slottskapellet og Store Spisesal pusses opp.

I kraft av en avtale mellom Slottet og Statsbygg har Dronningen de samme fullmaktene som Kongen til å gripe inn i oppussingen. Denne adgangen har hun brukt flittig, ifølge en rekke personer som har jobbet med oppussingen.

- Det er dronning Sonja som har styrt prosjektet, ikke Statsbygg, sier en meget sentralt plassert kilde under oppussingen.

Taushetsløfte

Administrerende direktør Halvor Stormoen i Statsbygg har tidligere gitt klart uttrykk for at det er Slottet som bestemmer under oppussingen. Han har tidligere sagt at Statbygggs rolle har vært redusert til å betale regningene. Hans forgjenger Kjell Brevik opplevde situasjonen som den samme.

VG vet at det ikke er Hans Majestet Kongen som har styrt oppussingen fra Slottet, men dronning Sonja.

Alle de som er hyret inn av Statsbygg er bundet av taushetsløfte. Flere av dem ønsker å vise ansikt og fortelle sin historie. Men de tør rett og slett ikke.

Av den grunn er kildene til denne historien anonyme. De har en ting felles: De har enten hatt eller har en sentral stilling under oppussingen av Slottet.

Utover sommeren 1996 brygget det opp til en bitter konflikt mellom Slottet og Statbygg. Tidligere direktør Kjell Brevik i Statsbygg mente de ikke hadde kontroll over oppussingen. Han gikk til ledelsen i finansdepartementet og foreslo at Statsbygg ble trukket fra prosjektet. Brevik ble raskt sablet ned.

- Jeg ble presset til å inngå en avtale med Slottet, sier Brevik.

Etter denne avtalen fikk Slottet styringen over oppussingen.

Dronningens smak

Ifølge avtalen av 18. desember 1996, var det ikke bare Kongens smak som skulle være retningsgivende under oppussingen, men også Dronningens. Under avsnittet «Generelle prinsipper», artikkel IV, heter det:

«Det Kongelige Slott er en særegen bygning som krever særskilte løsninger med særlig vekt på brukerhensyn, og hvor DDMM Kongen og Dronningens smak skal være retningsgivende.»

Det ble også opprettet såkalte særmøter med hjemmel i denne avtalen. Det er i særmøtet de viktige avgjørelsene under oppussingen blir tatt.

I løpet av halvannet år er det blitt avholdt til sammen 62 særmøter. Referatene fra disse møtene er hemmelige.

Det ble også opprettet arbeidsgrupper hvor forslag til ferdige løsninger skulle utarbeides. Disse løsningene skal legges frem for særmøtene. I arbeidsgruppene er det de små detaljer som diskuteres.

Disse møtene ledes formelt av Statsbyggs representant i de forskjellige gruppene. Fra Slottet møter hoffsjefen, og sist, men ikke minst:

«..., DDMM Kongen og Dronningen deltar i arbeidsgruppene etter eget ønske,» slås det fast.

Referatene fra disse møtene er også hemmelige.

- Legger seg borti alt

Dronningen skal ha deltatt på en rekke slike møter. En sentral person under oppussingen sier det på denne måten:

- Hun legger seg borti alt, da vet du.

- Hun gjør det?

- Ja, ja, ja . . .

- Har Dronningen noen kompetanse på det området (arkitektur, red.anm.)?

- Nei! sier personen tørt.

En god venn av dronning Sonja er professor Thomas Thiis-Evensen. Han gir råd om både kunsthistorie og arkitektur. VG har tidligere omtalt ham som «Den store rådgiveren» under oppussingen av Slottet.

En sentral kilde under oppussingen beskriver forholdet mellom dronning Sonja og Thiis-Evensen på denne måten:

- Det er veldig bra. De jobber tett.

- Opplevde du noen gang at Thiis-Evensen viste til sitt nære vennskap til Dronningen? Brukte han det som et pressmiddel?

- Det var ikke nødvendig å vise til det.

- Alle visste det?

- Ja, det var nokså klart. Han ble tatt med på råd, både før og etter møter. Han fikk se tegninger som andre hadde laget før møtene, og kommenterte dem og forklare Dronningen hvorfor man ikke skulle gjøre sånn og sånn. Han var som en muldvarp i systemet.

- Men hvordan fikk han tilgang til tegningene?

- Fordi Dronningen viste tegningene til ham, sier kilden.

Tok over styringen

En entreprenør som har jobbet mye med Slottet, sier det på sin egen måte:

- Thomas Thiis-Evensen er leid inn som en overarkitekt. Han gjør det Sonja ber ham om.

VGs kilder forteller at dronning Sonja etter hvert tok mer og mer av styringen over slottsoppussingen.

- Hun gikk imot den faglige ekspertisen hos Riksantikvaren og Statsbygg, og de rådgivere Statsbygg hadde tatt inn. Dette førte til et stort pengesløseri, sier en sentral kilde.

Han fortsetter:

- Dronning Sonja og Thomas Thiis-Evensen ville ha dekorasjon. De kom med lettvinte pyntelige løsninger. Dette gikk Riksantikvaren og Statsbygg imot, sier kilden.

Dette var hovedkjernen i den store arkitektkrangelen mellom Thomas Thiis-Evensen og arkitekt Ole Wiig.

Arkitekt Ole Wiig er partner i et av Norges største arkitektfirmaer, Narud-Stokke-Wiig. Han var håndplukket av Statsbygg for å komme med arkitektforslag under oppussingen, og laget en hovedplan for oppussingen. Wiig ville ha løsninger som var preget av dagens arkitektur.

Tapte slaget

Hoffmarskalk Arne Omholt beskrev utfallet av arkitektkonflikten slik til VG 15. juli i år:

- Han (Ole Wiig, red.anm.) tapte slaget om utformingen av Slottet.

Tilbake sto Thomas Thiis-Evensen. Han har selv sagt at han ikke har greie på økonomi:

- Jeg er formgiver, ikke økonom.

Selv benekter Sonjas venn på det sterkeste at hans rolle har vært årsak til de store kostnadssprekkene.

- Min delaktighet nå gjelder møblering og den slags, har han sagt til VG.

Han har gjort alt for å tone ned sin rolle.

- Jeg er behjelpelig med å flytte stoler og plasserer malerier, sa han til VG søndag 12. juli.

Hoffsjef Lars Forberg har derimot bekreftet at Thomas Thiis-Evensen har en mer sentral rolle. I arkitektfaglige spørsmål blir han alltid trukket inn.

- Thiis-Evensen gir råd når det gjelder helheten, har hoffsjefen sagt.

I forbindelse med oppussingen får også kongeparet en ny leilighet på Slottet. Kongeboligen på om lag 1000 kvadratmeter er fordelt på de to øverste etasjene i det sørvestre hjørnet av praktbygningen.

Lederen for byggingen av kongeleiligheten er dronning Sonjas beste venninne gjennom 30 år, Yvonne Stenersen. Dronningen håndplukket henne for jobben. De siste to årene har hun jobbet over 2500 timer med kongeboligen. Ifølge Se og Hør er hennes timelønn på 300 kroner. Det vil si at hun allerede har tjent 750 000 kroner på prosjektet. Men det er et godt stykke arbeid som gjenstår før Dronningen og Kongen kan flytte inn i sitt nye krypinn.

Personlig rådgiver

En annen god venn av dronning Sonja og kong Harald er pensjonert riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen. Han deltok i feiringen av kongeparets 60-årsdag i Trondheim i fjor. Sommeren 1996 ble den tidligere riksantikvaren engasjert som personlig rådgiver. Han lønnes av Kongens egen lomme.

VGs kilder opplyser at han ble leid inn for å demme opp mot Riksantikvarens egen ekspert på Slottet, førstekonsulent Geir Thomas Risåsen. Risåsen regnes for å være den fremste eksperten på Det Kongelige Slott. VG vet at det var en rekke diskusjoner mellom de to.

Risåsens jobb har vært å ivareta antikvariske hensyn under oppussingen av Slottet. Han skulle godkjenne nye arkitektløsninger, endringer av bygningen, detaljer i restaurering, og nye løsninger.

Etter avtalen fra 18. desember 1996 var det bare Riksantikvaren som hadde rett til å gå på tvers av «Dronningens smak». I avtalen heter det:

«De konkrete løsninger forutsettes å ligge innenfor Riksantikvarens krav, som tar utgangspunkt i at Slottet behandles som fredet etter lov om kulturminner.»

Riksantikvaren hadde som mål å bevare Slottets nøkterne stil. Dronning Sonja viste derimot stor interesse for det en kilde kaller «Dior-løsninger».

Riksantikvaren har flere ganger vært uenig i Dronningens løsninger, og har derfor satt ned foten, opplyser en sentralt plassert kilde.

Dronning Sonja mislikte sterkt at Riksantikvarens ekspert gjorde jobben sin. Som et resultat skal han ha blitt skjøvet ut av beslutningsprosessene.

Godt samarbeid

Til Dagens Næringsliv har Risåsen forklart hvilke konsekvenser det fikk at Tschudi-Madsen ble hyret inn:

- Stadig nye kokker fører til nye ideer og forsinkelser i gjennomføringen. Da øker kostnadene raskt.

VG har prøvd i tre dager å få en kommentar fra Risåsen om dette. Det har vært umulig.

- Vi skal ikke ha mer mas på ham nå, sier hans overordnede, avdelingsdirektør Unni Grønn ved Riksantikvaren.

Hun bedyrer at samarbeidet med Slottet hele tiden har vært godt.

Pensjonert riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen har heller ikke vært tilgjengelig for kommentar.