BARNDOMMENS BY: Søskenparet Jens og Camilla Stoltenberg var i helgen tilbake i Beograd, hvor de bodde i tre år på 60-tallet der faren Thorvald var norsk diplomat.
BARNDOMMENS BY: Søskenparet Jens og Camilla Stoltenberg var i helgen tilbake i Beograd, hvor de bodde i tre år på 60-tallet der faren Thorvald var norsk diplomat. Foto: Helge Mikalsen

Jens Stoltenberg om barneskoletiden: - Jeg kunne ikke lese eller skrive

INNENRIKS

BEOGRAD (VG) Camilla Stoltenberg mener broren Jens er et eksempel på at en gutt med lesevansker kan komme langt med rett oppfølging.

Publisert: Oppdatert: 09.10.18 23:35

Jens Stoltenberg og søsteren Camilla var i helgen i Serbias hovedstad hvor de bodde i tre tidlige leveår, fra 1961 til 1964. Pappa Thorvald var da en ung diplomat på den norske ambassaden i Beograd.

Nå er Jens generalsekretær i NATO og Camilla er lege og direktør på Folkehelseinstituttet, og leder en utredning om hvorfor så mange gutter snubler i skolen.

Reportasjeserie: Skolesviket - les alle saker her

Kunne ikke lese og skrive

Men midt på 1960-tallet var Jens Stoltenberg en gutt som stammet og hadde få venner da familien vendte hjem. Men han var flink til å tegne og spille teater.

– Jeg kunne ikke lese og ikke skrive, og slet de første årene på skolen, forteller han.

– Camilla var min leksehjelp, hun leste høyt for meg, «Karius og Baktus» og sånt. Det var den store forskjellen mellom oss. Camilla var kjempeflink på skolen, legger han til.

Kom sent i gang

Jens Stoltenberg skriver i sin bok «Min historie» om hvordan han startet på Steinerskolen som syv-åring, men det skulle gå flere år før han knekte lesekoden.

– Jeg kunne ikke lese og skrive før i fjerdeklassen, Når det likevel går bra, skyldes det læreren på Steinerskolen, som var veldig tålmodig. Jeg ble ikke fratatt selvtilliten, selv om det kom sent, sier han.

– Norge er nesten på topp når det gjelder kjønnsforskjeller i jenters favør, sier Camilla Stoltenberg.

Gikk på ski i parken

Det er oktober, men i den store Kalemegdan-parken i Beograd er det full sommer og opp mot 25 grader. Camilla og Jens kjøper hver sin is mens livvaktene står i halvsirkel rundt dem. Svært mange her hater NATO for bombingen av Beograd i 1999, men ingen ser ut til til å kjenne igjen NATO-sjefen.

– Vi dro på tur til denne parken, sier Camilla.

– Jeg husker at vi fikk barneski en julaften, og da dro vi til denne parken for å prøve dem. Jeg tror det var snø her en dag den vinteren, da gikk vi frem og tilbake, forteller Jens.

– Det var en sensasjon, for det var ingen andre som gikk på ski her, legger Camilla til.

Ulik takt

Mange år senere har hun i foredrag fortalt historien om brorens lesevansker.

– Det trenger ikke å bety at at man er svakere eller har mindre eller større talenter. Det kan også hende at barn utvikler seg i ulik takt.

Store forskjeller

– Hvorfor er det guttene som taper?

– Det er det vi skal forsøke å finne svaret på nå. Det er forskjeller i gjennomsnitt mellom gutter og jenter. Men det er enda større forskjeller blant gutter og blant jenter. Samtidig som noen kanskje bare trenger lengre tid, kan det være andre som ikke får hjelp i tide . Derfor er balansegangen krevende når man skal finne ut hva som kan motvirke de store kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner, sier hun.

– Det er det vi skal forsøke å finne svaret på nå. Det er kan være forskjeller mellom gutter og jenter. Men det er enda større forskjeller mellom gutter og mellom jenter. Og det er ingen tvil om at mange barn som slet på den tiden ikke fikk nok hjelp, sier hun.

Thorvald tok grep

Da Jens endelig lærte å lese, var det ikke bare skolens fortjeneste, men også faren Thorvald som tok grep:

– Thorvald spurte læreren på Steinerskolen om jeg ikke skulle lære å lese snart. Men læreren svarte at det hastet ikke. Da tok Thorvald grep, og vi begynte å lese sammen. Jeg leste et avsnitt, og Thorvald noen sider. Etter hvert klarte jeg å lese en side, og så mer og mer, sier Jens.

– Hvor langt kunne Jens ha nådd om han hadde lært å lese tidligere?

– Haha, jeg tror ikke han hadde klart å nå særlig høyere enn der han er nå. Så da han først kom i gang med lesingen, gikk det unna i store sprang. Han kastet han seg over russisk krigshistorie. sier Camilla.

Beleiringen av Leningrad

– Det er riktig. Historien om Max Manus, og «De 900 dagene» om beleiringen av Leningrad var de to første bøkene jeg leste, sier Jens.

– Det sier jo mye om Jens, sier Camilla.

– Hva kan norske skolepolitikere lære av din historie?

– Barn er veldig ulike og man må ha et utdanningssystem som tar hensyn til forskjellene. Samtidig må det stilles krav til barn, så man må også gi dem noe å strekke seg etter. Men heldigvis er det andre enn meg som skal bestemme hvordan norsk skole skal gjøre dette, sier han.

Kommer alltid tilbake

Søskenparet Stoltenberg har vært tilbake i det tidligere Jugoslavia en rekke ganger siden barndommen:

– Beograd er gode minner fra barndommen, men det er også symbolet på noe som har vært med oss hele livet, nemlig nærheten til Jugoslavia og Serbia, dagmammaen som flyttet til Norge med oss, og en rekke turer tilbake hit som familie gjennom disse årene, sier Jens Stoltenberg.

– Det gjelder ikke bare Serbia, men alle landene i det tidligere Jugoslavia. I 1973 var vi her på en lang biltur med Thorvald. Da var vi i Skopje, Pristina, Ljubljana, Bosnia, Montenegro, kysten av Kroatia og på landsbygda i Serbia, sier Camilla.

Thorvald Stoltenberg var FNs fredsmegler på Balkan på 90-tallet. Nå sier barna hans at Thorvald hadde en spesiell kjærlighet for området:

– Det var hardt å oppleve at menneskene i dette landet som han var så glad i, ble ledet inn i en dødelig krig med hverandre, sier Camilla Stoltenberg.

Søndagsfrokost

Søsknene Stoltenberg samlet venner fra Serbia til søndagsfrokost. Dit kom også 87 år gamle Katarina Kotlic, som eide huset hvor familien Stoltenberg bodde i Beograd. Thorvald tok alltid kontakt når han var tilbake i Beograd, forteller hun.

Hun hadde med en konvolutt med bilder av Jens og Camilla i det store svømmeanlegget i Beograd. Og et bilde av Jens som barn.

– For meg er han fortsatt den lille gutten Jens, sier Kotlic til VG.

Her kan du lese mer om