ETTERLYSTE TILTAK: Leder Lisbeth Røyneland (t.v.) og nestleder Rakel Birkeli i Støttegruppen etterlyste bedre hjelp til å finne frem i hjelpeapparatet, og mer kunnskap om langtidskonsekvensene for 22. juli-berørte. Nå blir det bevilget midler til begge tiltakene.
ETTERLYSTE TILTAK: Leder Lisbeth Røyneland (t.v.) og nestleder Rakel Birkeli i Støttegruppen etterlyste bedre hjelp til å finne frem i hjelpeapparatet, og mer kunnskap om langtidskonsekvensene for 22. juli-berørte. Nå blir det bevilget midler til begge tiltakene. Foto: Annemor Larsen/VG

Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser

INNENRIKS

Syv år etter 22. juli-terroren, er det fortsatt mange berørte som ikke får den hjelpen de trenger, viser en ny undersøkelse. Uakseptabelt, fastslår Støttegruppen.

Publisert:

Tallene som fremgår i Støttegruppens undersøkelse bekymrer leder Lisbeth Røyneland.

– Det er mange varsellamper som lyser når vi ser resultatene, sier hun.

Undersøkelsen viser at én av fem berørte fortsatt ikke får den helsehjelpen de trenger. Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykemeldt eller uføretrygdet.

72 prosent av de overlevende og 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen, og at de lever med traumer og fysiske skader.

– Mangel på hjelp og graden av sykemeldinger og uføretrygd henger naturlig nok sammen, sier Røyneland.

Oppretter kontaktpunkt

På bakgrunn av funnene i undersøkelsen, ønsket Støttegruppen to tiltak for å bedre situasjonen til 22. juli-berørte. Nå har de fått gjennomslag for begge.

Det ene ønsket var at de berørte skal få bedre hjelp til å finne frem i hjelpeapparatet.

FEM ÅR ETTER: Avtrykkene etter 22. juli

I neste års budsjett bevilger helseminister Bent Høie 2,5 millioner kroner til landets fem RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).

– Noe av det som bekymrer meg mest med denne undersøkelsen, er hvor mange som ikke vet om de får den hjelpen de trenger, og hvor de finner denne. Nå skal RVTS etablere et kontaktpunkt i hver region, slik at de berørte kan veiledes til de ulike tjenestene og tilbudene som finnes, sier Høie.

Etterlengtet tiltak

Røyneland, som selv mistet datteren på Utøya, sier at tiltaket er etterlengtet.

– Vi kan ikke forvente at alle kommunene har traumekompetanse. RVTS har hatt en viktig rolle helt siden angrepet i 2011, og vi har lenge hatt et ønske om å flytte ansvaret opp hit, sier hun.

– Det er fint å kunne bruke et system som allerede eksisterer, og samtidig sikre at alle de berørte får samme tilbud, uavhengig av hvor de bor, legger nestleder Rakel Birkeli til.

– Uakseptabelt

At såpass mange fortsatt ikke får den hjelpen de trenger, syv år etter angrepet, er uakseptabelt, mener Røyneland.

– Ettervirkningene og traumene etter terroren må behandles på en bedre måte. Mitt håp er at løsningen med RVST vil bidra til at alle får den riktige hjelpen de trenger og har krav på, sier hun.

På spørsmål om hva som er årsaken til at man syv år etter angrepet fortsatt ikke lykkes i å gi riktig og god nok hjelp til de som trenger det, svarer Høie slik:

– Det ble gjort mye etter terrorangrepene, og mange fikk god hjelp. Men vi vet også at mange synes at hjelpen forsvant for fort, og at helsetjenesten burde vært mer oppsøkende fordi en del overlevende først etter en stund følte behov for hjelp. Terroren på Utøya er en helt spesiell hendelse. Kommunenes helsepersonell, og helsetjenestene generelt, må være oppmerksomme på at mange fremdeles vil ha behov for hjelp også syv år etter en slik hendelse.

Skal dykke dypere

I tillegg til å opprette regionale kontaktpunkt, får Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) bevilget 4,5 millioner kroner et større forskningsprosjekt. Dette var også et ønske fra Støttegruppen.

– Sammen med Støttegruppen skal de innhente verdifull kunnskap om blant annet helsetilstanden til overlevende, etterlatte og pårørende. Dette er først og fremst viktig for å se hva som er behovet i dag, men også for å høste erfaringer dersom noe lignende skulle skje, sier Høie.

NKVTS har utført to undersøkelser hittil, noe som gjør det mulig å se langtidskonsekvensene for de berørte.

– Dette er unik data som er etterspurt internasjonalt. Flere land vil nok se mot Norge og vår erfaring og kunnskap, sier helseministeren.

– Glad for å bli hørt

Høie sier at midlene som bevilges til de to tiltakene på 2019-budsjettet, er et resultat av tilbakemeldingene fra Støttegruppen.

– Det er fantastisk å vite at vi blir lyttet til, og at arbeidet vi legger ned får en betydning. Disse tiltakene kommer til å gjøre en stor forskjell, sier Røyneland.

Her kan du lese mer om