TIDLIGERE LENSMANN: Hans Roar Rasmussen har arbeidet med saken siden 1998. Nå hylles han for arbeidet sitt i saken av Bendiktsens sønn. Her avbildet av VG i 2015 i forbindelse med en artikkelserie om uoppklarte drapssaker.
TIDLIGERE LENSMANN: Hans Roar Rasmussen har arbeidet med saken siden 1998. Nå hylles han for arbeidet sitt i saken av Bendiktsens sønn. Her avbildet av VG i 2015 i forbindelse med en artikkelserie om uoppklarte drapssaker. Foto: Terje Mortensen

Sjøvegan-drapet: Tidligere lensmann hylles etter pågripelse

INNENRIKS

Både kolleger og de pårørende trekker frem politioverbetjent og tidligere lensmann Hans Roar Rasmussens innsats, som avgjørende for at det nå er gjort en pågripelse i Sjøvegan-drapet.

Publisert:

Marie-Louise Bendiktsens sønn Trond H. Bendiktsen sier i en uttalelse at han er «evig takknemlig» overfor Rasmussen.

– Han har jobbet utrettelig med denne saken helt siden de fikk varsel om brannen tidlig på morgenen, 15. juli. Han har gjort en kjempeinnsats, og har brukt mye tid på å holde oss orientert om hendelser i saken, sier sønnen Trond H. Bendiktsen i en uttalelse til Folkebladet.

Rasmussen var tidligere lensmann ved Salangen lensmannskontor, og har jobbet med saken helt siden 1998. Han er nå politioverbetjent.

Onsdag ble en mann i 30-årene pågrepet på Oslo Lufthavn da han ankom landet.

Mistet aldri troen

For snart 20 år siden avbrøt daværende lensmann Nils Johan Mikalsen ferien da Marie-Louise Bendiktsen (59) ble funnet voldtatt og drept i sin nedbrente bolig i Sjøvegan i Salangen kommune i Troms.

Etterforskningen av Sjøvegan-drapet er den eneste større saken han hadde i løpet av sine 40 år i politiet.

Da han gikk av som lensmann i 2011 var saken fremdeles en gåte, men denne uken kom det store gjennombruddet.

Det lokale lensmannskontoret, Kripos og Troms politidistrikt har jobbet i alle 20 år med saken.

Den pågrepne mannen ble fredag varetektsfengsel i fire uker siktet for voldtekt, drap og ildspåsettelse.

Overfor VG forteller Mikalsen at han aldri mistet troen på at saken kunne bli oppklart. Han mener dagen i dag er en stor dag for Sjøvegan.

– Familien og lokalsamfunnet kan nå trekke et lettelsens sukk og forhåpentligvis sette punktum. Min personlige oppfatning og tro er at denne saken nå får en løsning, sier Mikalsen til VG.

Også han trekker frem innsatsen til sin etterfølger.

– Rasmussen var min førstebetjent da etterforskningen ble opprettet. Det er han som har sittet med hovedansvaret. Han har vært en foregangsmann og et eksempel på hvilken drivkraft politiet bør ha, sier Mikalsen til VG.

– Har vært utrolig seig

Også nåværende lensmann i Midt-Troms lensmannsdistrikt Andreas Nilsen roser arbeidet til Rasmussen.

– Uten hans innsats i 20 år hadde vi ikke vært der vi er i dag. Han har vært utrolig seig, og mange hadde nok gitt opp mye før, sier Nilsen om arbeidet til den tidligere lensmannen.

Den nå pensjonerte politimannen sier at det på senvinteren i år skjedde noe «helt spesielt» som gjorde at politiet nå mener det er den siktede mannen som sto bak drapet.

– Det har ikke vært enkelt å identifisere en nabogutt som gjerningsmann, når det også er en person som bor i et land der vi ikke kan pågripe han. Da må man sitte i ro og følge med det nitide arbeidet som politiet i hele landet har gjort, sier Mikalsen.

Ba om tilgang til Facebook-konto

Det var sent i vinter at politiet i Tromsø ba en tingrett på Østlandet om at Facebook skulle bli pålagt å gi dem tilgang på all brukerdata som knyttes til den drapssiktede mannen i 30-årene.

Politiet fikk i rettsmøtet medhold i forespørselen, og fikk med det muligheten til å følge siktedes bevegelser verden over, samt e-postadresser, chattelogger, i tillegg til hans eventuell kredittkort og kontonummer.

«N.N. er mistenkt for drap og brannstiftelse for å skjule en annen forbrytelse. Slik saken er opplyst foreligger det skjellig grunn til mistanke for flere alvorlige forbrytelser», står det i kjennelsen fra i vinter.

Politiet fikk også medhold i at avgjørelsen ikke ble formidlet til den drapssiktede mannen i 30-årene.

Brukte millioner på DNA-berging

I en artikkelserie i VG om uløste drap fra 2015 fortalte Rasmussen om arbeidet med saken, og fastslo da at saken bare kunne løses med taktisk etterforskning.

Det tok nemlig hele fem dager fra det biologiske materialet på åstedet ble sikret av rettsmedisinerne i Tromsø, til det ankom Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Da materialet ankom var det fuktig og forringet, og politiet brukte millioner i forsøk på å berge materialet ved utenlandske laboratorier, skrev VG den gang.

Rasmussen fortalte i 2015 at DNA-tabben fortsatt ga ham hodebry, og fortalte at drapssaken fortsatt kunne ødelegge nattesøvnen hans.

Saken ble formelt henlagt i 2003, men riksadvokaten oppfordret da til at saken ikke ble lagt helt bort, noe Rasmussen etterlevde.

VG var fredag kveld i kontakt med den tidligere lensmannen Hans Roar Rasmussen, som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Her kan du lese mer om