NYE METODER I DYPET: Statens vegvesen planlegger for å skyte seismikk fra tunnelfronten – stuffen – når Rogfast-tunnelene skal drives. Her kontrollingeniør Erik Jensen.
NYE METODER I DYPET: Statens vegvesen planlegger for å skyte seismikk fra tunnelfronten – stuffen – når Rogfast-tunnelene skal drives. Her kontrollingeniør Erik Jensen. Foto: Statens vegvesen

Bruker offshore-teknologi mot råttent tunnel-fjell

INNENRIKS

Statens vegvesen har besluttet å ta i bruk teknologi fra oljeleting på sokkelen for å bygge tunnel gjennom svært dårlig fjell under Boknafjorden.

Publisert: Oppdatert: 07.11.18 20:57

En geologirapport har avdekket 24 soner med svært svakt havbunn-fjell som den planlagte vel 26 kilometer lange Rogfast-tunnelen skal drives gjennom.

Disse 24 sonene er funnet ved hjelp av seismisk kartlegging og dyp kjerneprøve-boring fra land og fra øyene i fjorden. Det er også utført kjerneboring fra skip ved hjelp av teknologi fra offshoreindustrien.

De 24 sonene er de aller dårligste – i tillegg er det påvist flere titalls områder hvor fjellet ikke er fullt så råttent og sprekkfullt, men som vil kreve spesielle tiltak.

Seismikk i tunnelen

På grunn av de ekstremt utfordrende fjellpartiene er det besluttet å bruke seismikk nede i tunnelen under driving. Det er første gang dette gjøres i Norge.

– Vanligvis borer vi jo fram, kanskje 25–30 meter for å sondere i fjellet foran, og vi kan ta nye kjerneprøver. Men med seismikk kan vi se hva som ligger 100–150 meter fremover.

Arbeidet med to transport-tunneler inn til hovedtunnelen, og her er det foretatt seismiske undersøkelser hele veien – slik at prosjektet nå vet at dette er en brukbar metode. To ingeniører er utlært til å lede dette arbeidet.

– De undersøkelsene som er gjort fra overflaten, er ingen eksakt vitenskap, så seismiske undersøkelser fra tunnel-fronten vil gi oss bedre informasjon. Men fjellkvaliteten vil være såpass utfordrende at vi ikke ser bort fra at vi underveis må ta en pause, stanse for å tenke oss om, medgir byggeleder Brude.

På tross av de store utfordringene i dypet stilte hele 13 entreprenørselskaper på en omvisning på Kvitsøy for å se på hvor anleggsområdet her skal ligge.

Når Rogfast-tunnelen en gang står klar - om kanskje ti år - vil den være verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel med 390 meters dybde og 26,7 km lengde.

62 dårlige partier

I alt har en geologirapport utarbeidet av Norconsult påvist 62 dårlige fjellpartier langt nede under havbunnen hvor den doble Rogfast-tunnelen skal gå.

– Dette blir krevende, men neppe verre enn hva dyktige norske og utenlandske entreprenører vil løse, sier byggeleder Sveinung Brude.

Han er veivesenets ansvarlige for den største enkeltdelen av prosjektet – som ligger dypt nede i jordskorpen under øya Kvitsøy.

Av sikkerhetsgrunner er tunnelene lagt minst 50 meter under havbunnen – og derfor kommer laveste punkt så langt ned som 390 meter, forklarer han.

Han kan tunnel: Han var også byggeleder for den 24,5 km lange Lærdalstunnelen, som sto ferdig i 2000, og fortsatt er verdens lengste veitunnel.

Injiserer sement – og sprenger

De aller vanskeligste partiene vil bestå av svært oppsprukket og kanskje løsmassepreget fjell, hvor vannet kan sprute ut av sprekker og hulrom med 30–40 atmosfærers trykk.

For å unngå at det spruter vann inn i tunnelen vil det bli brukt sement: Inn i fjellet blir det boret langt hull fremover, der det injiseres flytende sement under høyt trykk. Dette er utfordrende, men det er løst tidligere, ifølge Rogfast-prosjektleder Tor Geir Espedal.

Når så denne injiserte sementen er blitt hard og laget en stor fast masse rundt fronten av tunnelen, blir det boret og sprengt ut tunnel i dette.

Han medgir at utfordringene blir større jo dypere tunnelen går, men antyder at dette vil løses ved at det må lages stadig større «plugg» av sement rundt tunnelen når det trengs.

– Vi har bygget mange dype tunneler i Norge, men dette blir den dypeste undersjøiske veitunnelen. Og det gjør utfordringen større, sier byggeleder Sveinung Brude.

Her kan du lese mer om