Årets fredspris til Colombias president

Søndag sa det colombianske folket nei til fredsavtalen.
Fredag ble den omstridte avtalen hedret med Nobels fredspris.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Presis klokken 11.00 kom Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five ut gjennom de tunge tredørene på Nobelinstituttet og annonserte vinneren av årets Nobels fredspris.

KOMMENTAR: Fortjent, men risikofylt

Prisen går i år til Colombias president Juan Manuel Santos for arbeidet med den historiske fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen av Farc-geriljaen. Han tildeles prisen for sin iherdige innsats for å ende borgerkrigen i Colombia og for å ha fått på plass en fredsavtale i hjemlandet.

Nobellkomiteens leder opplyser at hun personlig snakket med Santos på telefon fredag formiddag.

– Han sier han er beæret og svært glad, og mener dette er begynnelsen på en ny æra for Colombia, sier Five.

Blant favorittene

Fredsavtalen har vært nevnt som en av storfavorittene helt frem til folkeavstemningen søndag, der et knapt flertall av colombianerne avviste den fremforhandlede avtalen.

BAKGRUNN: «Dette er krigens siste dag»

Etter sjokkresultatet i folkeavstemningen slo fredsforsker Kristian Harpviken fast at sjansen for at fredsprisen ville gå til partene i Colombia var «tilnærmet lik null».

Five understreker at folkeavstemningen ikke var en avstemning for eller imot fred.

– At et flertall av velgerne sa nei til fredsavtalen, behøver ikke å bety at fredsprosessen er død. Nobelkomiteen legger vekt på at president Santos nå inviterer til en bred nasjonal dialog som kan bringe fredsprosessen videre. Også motstanderne av fredsavtalen har ønsket en slik dialog velkommen. Komiteen håper at alle parter vil ta ansvar og delta i de forestående fredssamtalene på en konstruktiv måte, sier hun.

BAKGRUNN: Det historiske bildet: Her signerer de norsk-forhandlet Colombia-avtale

Etter det sviende nederlaget lovet Santos å fortsette arbeidet for varig fred i landet. Allerede dagen etter avstemningen beordret han sine forhandlere om å dra tilbake til Cuba for å fortsette forhandlingene.

– Jeg gir ikke opp. Jeg vil kjempe for fred til den siste dagen i min periode, sa presidenten.

TILRETTELEGGER: Norge har fungert som tilrettelegger for fredsforhandlingene i Colombia. Her møter utenriksminister Børge Brende Colombias president Juan Manuel Santos, i New York i september. Foto: Thomas Nilsson

Også Farc gjorde det klart at de vil fortsette arbeidet for fred.

Blodig konflikt

Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220.000 mennesker er drept og seks millioner mennesker er drevet på flukt som følge av den langvarige konflikten.

– Vi ønsker å oppmuntre alle dem som jobber for fred og forsoning i Colombia. Presidenten har sagt at han vil fortsette arbeidet, og vi håper denne prisen vil bidra til den pågående fredsprosessen, sa Five i sin begrunnelse.

På innsiden av norsk fredsdiplomati: Les hele historien om de norske diplomatenes spektakulære oppdrag i jungelen

Førsteamanuensis i latinamerikanske studier ved Universitetet i Oslo, Steinar Andreas Sæther, mener prisen vil legge press på partene for å komme frem til en avtale som sikrer varig fred i Colombia.

– Men det kan også tenkes at den blir tolket som et bevis på at utlendinger ikke forstår situasjonen i Colombia og at man ser konflikten med europeiske øyne, sier Sæther.

Utelater Farc

Den colombianske presidenten var nominert sammen med Farc-leder Timoleón «Timochenko» Jiménez. Likevel får presidenten prisen alene.

– Det er mange parter i denne fredsprosessen, men Santos har tatt det første og historiske initiativet. Det har vært tatt andre initiativ tidligere for å oppnå fred, men Santos gikk fullt og helt inn for oppgaven og med en sterk vilje for å oppnå et resultat, derfor har vi lagt vekt på han. Han er også landets regjeringssjef, sier Five.

«Den eneste prisen vi har ambisjoner om, er fred med sosial rettferdighet for Colombia, uten paramilitære, uten hevnaksjoner og uten løgner», tvitret Farc-lederen Timoleón Jiménez etter kunngjøringen i Oslo.

– Smart grep

Historiker Asle Sveen, som har skrevet jubileumsboken om Nobelistituttet, mener komiteen har gjort et smart grep ved å utelukke Farc.

– Den har løst situasjonen ved at president Santos alene representerer fredsprossen og at opposisjonen, og de som stemte nei i folkeavstemningen, kan godta denne løsningen, sier Sveen til VG.

Nobelkomiteens leder understreker at president Santos, til tross for nei-flertallet i folkeavstemningen, har brakt den blodige konflikten vesentlig nærmere en fredelig løsning

– Mye av grunnlaget er lagt for både en verifiserbar avvæpning av Farc-geriljaen og en historisk nasjonal forbrødrings- og forsoningsprosess. Hans fredsinnsats oppfyller således kriteriene og ånden i Alfred Nobels testamente, sier Five.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder