Lærere fortviler: – Elever mister hver fjerde undervisningstime
Her er tidstyvene i Skole-Norge
Tiden er overmoden for å si fra om at elevene i ungdomsskolen mister undervisningstid som tilsvarer nesten et helt skoleår, mener språklærer Christiane Delord (60).
Den erfarne læreren mener den manglende tidsbruken på undervisning i fagene er så alvorlig, at hun har sendt sin advarsel til regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Elevene får ikke på langt nær den undervisningen i fagene som de har krav på ifølge læreplanene. I ungdomsskolen skal de faktisk ha 222 timer undervisning i fremmedspråk i løpet av tre år. Da går det ikke an at nærmere en tredjedel, eller nesten et helt skoleår med undervisning faller bort i løpet av ungdomsskolen, sier Delord til VG.
Hun støtter seg på kartlegginger fra seniorlærer Arnt Orskaug ved Åretta ungdomsskole på Lillehammer. Han har i detalj loggført hvor mye tid elevene får i matematikk- og naturfagundervisning i løpet av 9. klasse i ungdomsskolen.
** Kartleggingen viser at i løpet av et skoleår brukes 24 prosent av naturfag- og mattetimene til utenomfaglige aktiviteter.
** Med tentamen medregnet som ikke-undervisning, er det rundt en tredjedel av undervisningstiden som forsvinner, det tilsvarer et helt skoleår med undervisning i et fag i løpet av de tre årene på ungdomsskolen.
Lærere fra mange skoler kjenner seg igjen i Christiane Delords bekymring.
Timesvinn
– Jeg kaller det organisert timesvinn. At så mange undervisningstimer forsvinner, hindrer fremdrift i fagene. Og det merkelige er at denne typen tidstyver er ikke departementet opptatt av å jakte på, sier Arnt Orskaug til VG.
Han har flere ganger opplevd at elevene hans er sendt til Birkebeineren skistadion for å få opp tilskuertallet på et skirenn i stedet for å ha matte- og naturfagundervisning. Dette er han mektig lei av.
Ingen av de to siste såkalte tidstyv-utvalgene i skolen som er nedsatt av to ulike regjeringer, har konkludert med at utenomfaglige aktiviteter bør vies spesiell oppmerksomhet.
Tidligere har også leder i Telemark Lektorlag, Tor Henning Olssen kommet frem til at skolen bruker mye tid på utenomfaglige aktiviteter i videregående.
Over en periode på ti skoleår fant Olssen ut at elevene hans fikk bare 75 prosent av timene de hadde krav på.
Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark, mener den store utenomfaglige aktiviteten i skolen har blitt et problem.
– Idag har dette blitt et problem ettersom mengden av utenomfaglige aktiviteter kan legge beslag på rundt 25 prosent av undervisningstiden i enkeltfag. Mange av disse aktivitetene på ingen måte integrert i læreplaner og kompetansemål i fagene, sier Nordahl til VG.
Lærer Delord peker på dem hun mener er mest skadelidende.
– Mangelen på undervisning går mest ut over de elevene som trenger det mest, nemlig de svakeste elevene. Det er urettferdig og udemokratisk. Nå må sentrale personer i Skole-Norge gripe fatt i dette, forlanger læreren, som opprinnelig er fransk. Men som har undervist i norsk skole i flere tiår.
Hun har listet opp det hun selv og elevene oppgir som de verste tidstyvene i skoletimene da elevene egentlig skal jobbe med fag. (Se egen faktaboks).
Norsk fenomen
Delord mener alle de utenomfaglige aktivitetene er et særnorsk fenomen i skolen. Der hersker det en kultur om at man ikke sier nei når et omreisende teater eller en forfatter varsler sin ankomst. I andre land, Frankrike inkludert, er det pensum, terping, læreplaner og trening som skal dominere skoletimene.
– Elevene trenger virkelig de timene som er satt av til undervisning. Mange trenger tid til å forstå faget og tid til øving for å få den utviklingen som trengs, understreker Delord. Hun fikk nærmest sjokk da hun for mange år siden kom til norsk skole. I hjemlandet Frankrike og andre land rettes det mer oppmerksomhet mot undervisningen og fagene, mener hun.
– Et forfatterbesøk kan vel fungere som en variasjon i undervisningen og en naturlig del av norskfaget?
– Ja, men forfatterbesøk fører ofte til at hele skolen må avbryte sine pågående undervisningstimer og vie all oppmerksomhet til forfatteren som er på besøk. I stedet burde hver skole hatt en kvote som regulerte utenomfaglige aktiviteter. Nå er det blitt altfor mye, svarer Delord.
– Viktig for dannelsen
Leder Benjamin Myrstad i Elevorganisasjonen mener skolene har en del å hente når det gjelder å sette for eksempel et forfatterbesøk inn i opplæringsplanen i norsk.
– Dette er en balansegang. Det kan være sunt for elevene med litt variasjon i undervisningen og impulser utenfra. Men slike aktiviteter må oftere kunne knyttes opp mot kompetansemålene i fagene, sier Myrstad.
Han tror utenomfaglige ting ofte bare arrangeres uten at det settes inn i noen ramme eller følges opp faglig.
Direktør i Norsk kulturråd, Anne Aasheim, mener norske elever har behov for de fire-fem møtene de har med Den kulturelle skolesekken i skoletiden i løpet av et skoleår.
– Min opplevelse er at dette er viktig i alle typer dannelsesprosesser. I en tid der de estetiske fagene forvitrer, er de møtene elevene får med kunst og kultur gjennom den kulturelle skolesekken helt eksistensielle, mener Aasheim. Knapt en rektor i landets mange skoler sier nei til besøk fra Skolesekken, legger hun til.
HVA MENER DU? TRENGER ELEVENE PÅFYLL AV UTENOMFAGLIGE AKTIVITETER I SKOLETIMENE? HAR DU SELV OPPLEVD AKTIVITETER I SKOLETIMENE SOM HAR LITE MED LÆRING Å GJØRE? Diskuter i kommentarfeltet.
Klasseskillet i barneidretten: Koss: – Utvid skoledagen med idrett
Privatøkonomi i skolen
Eksperter: Facebook har ikke skylden for dårlige karakterer
Motekjendis langer ut mot perfeksjonspress blant unge: Storm Pedersen: – Fortsetter vi slik går det til helvete
Ikke alle skal med
