UTFORDRINGER: Justisdepartementet får om dagen mange spørsmål om ekstrakostnadene for bosetting. Her er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og statsminister Erna Solberg på integreringskonferansen i forrige uke. Foto: Odin Jæger, VG

UTFORDRINGER: Justisdepartementet får om dagen mange spørsmål om ekstrakostnadene for bosetting. Her er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og statsminister Erna Solberg på integreringskonferansen i forrige uke. Foto: Odin Jæger, VG Foto: Odin Jæger VG

Sa ja til å ta imot enslige mindreårige – 50 kommuner har ikke fått noen

Ordfører: – En økonomisk katastrofe for oss

Det brygger opp til storm i Kommune-Norge. Kommunene har lagt til rette for asylsøkere som aldri kom.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Dette blir en økonomisk katastrofe for oss, og vi har sagt til IMDI at vi ikke greier det, at vi ikke kan ta imot enslige mindreårige likevel, sier ordfører Steinar Aspli (Sp) i Nærøy kommune til VG.

Under den store asyldugnaden stilte kommunene opp og laget plasser for asylsøkere over hele Norge. Men så stupte antallet asylsøkere til Norge.

Hele 50 av kommunene som har sagt ja til å ta imot enslige mindreårige i år, har så langt ikke fått noen. Det viser dagsferske tall VG har hentet ut fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Slik rammer det kommunene

Nærøy kommune i Nord-Trøndelag hadde sagt ja til 16 enslige mindreårige og hadde allerede rukket å ansatte flere personer i helse og skole for å ta dem imot.

Nå ligger det an til oppsigelser.

– Dette er veldig trist i en kommune som vår, når en av argumentene for å ta imot flyktninger var at det skaper arbeidsplasser. Vi skapte de arbeidsplassene, sier Sp-ordføreren.

EKSTRAKOSTNADER: Nærøy-ordfører Steinar Aspli (Sp) sier de måtte si nei til å ta imot da forutsetningene endret seg. IMDI antydet at de kunne få rundt seks, mens kommunen hadde sagt ja til 16. Foto: Nærøy kommune

Å ta imot enslige mindreårige krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. I Inderøy kommune i Nord-Trøndelag er alt klart for mottak av åtte mindreårige, skrev Trønder-Avisa i helgen.

Problemet er bare at kommunen ikke vet om de kommer.

– Vi ble anmodet om å ta imot åtte, vedtok åtte og ser på dette som en kontrakt med staten. Vi har pusset opp et bofellesskap for de mindreårige, sier Inderøy-ordfører Ida Stuberg (Sp) til VG.

– Vi utlyste en stilling som leder av dette bofellesskapet, og hun tiltrådte i august. I august utlyste vi åtte heltidsstillinger, for å få til en turnus, og fikk 150 søkere. Det er gjennomført 17 intervjuer, men vi er ikke sikker på om vi faktisk får åtte mindreårige eller om det blir færre, sier ordføreren.

Malvik kommune sa ja til 12, men snudde da de fikk tilbud om en eller to. De mente det ikke var forsvarlig å bygge opp et helt tilbud for så få.

Hvem skal betale?

IMDIs tall viser at norske kommuner per i dag bare hadde fått 40,9 prosent av de enslige mindreårige de hadde sagt ja til.

– Vi sitter ikke med noen total oversikt over om det påløper noen ekstrakostnader eller i så fall hvilke ekstrakostnader som påløper, og nå er året heller ikke omme. Så langt skal flere bosettes, sier IMDI-direktør Libe Rieber-Mohn til VG.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har gjennom Stortinget fått spørsmål om hvem som må ta regningen.

– Mener statsråden det er riktig at kommunene må bære kostnadene som følger av at staten ikke overholder bosettingsavtalene med kommunene?, spør Stein Erik Lauvås.

I sitt svar lover ikke Listhaug mer kompensasjon til kommunene.

– Kommuner som bosetter flyktninger mottar integreringstilskudd for hver bosatte person. Tilskuddets innretning tar høyde for at kommunene også har utgifter for planlegging og tilrettelegging før bosetting, skriver Listhaug.

– Innenfor gjeldende retningslinjer for skjønnstildeling, er det også rom for at fylkesmannen kan tildele skjønnsmidler, skriver hun videre. Du kan lese hele svaret her.

Har bygd opp kapasiteten

Grimstad kommune i Aust-Agder ble bedt om å ta imot 35 – og sa ja. I september hadde de bare fått én.

– Da lå det an til å bli et stort sprik mellom kapasitet og tildeling. Men det ser ut til å rette seg litt ut i løpet av oktober og november. Det var mer uheldig for noen uker siden enn det er nå, sier ordfører Kjetil Glimsdal (KrF).

Han påpeker at de regner med de ikke fikk 35 og ikke ansatte så mange. Nå har de bosatt to enslige mindreårige, og er lovet totalt 10.

– Vi har hatt et ønske om at dialogen var tettere og informasjonen bedre. Selv om vi forstår utfordringene er store for IMDI, kunne vi blitt bedre informert underveis om hvordan det lå an, sier Glimsdal til VG.

JOBBER PÅ SPRENG: IMDI jobber nå på spreng for å løse utfordringene i kommunene. «Vi sitter ikke med noen total oversikt over om det påløper noen ekstrakostnader eller i så fall hvilke ekstrakostnader som påløper», sier direktør Libe Rieber-Mohn. Foto: Roger Neumann VG

Ulstein kommune i Møre og Romsdal hadde vedtatt å ta imot åtte, men har fått null. De hadde imidlertid ikke kommet like langt i planleggingen for de mindreårige som kommunene over.

– Men vi har vedtatt å ta imot et ganske høyt antall flyktninger generelt og har bygd opp kapasiteten i kommunen. Så det kan kanskje få litt konsekvenser. At det blir mindre tilskudd og vi sitter igjen med mer kapasitet enn det vi hadde sett for oss, om ikke spesielt rettet mot enslige mindreårige, sier Ulstein-ordfører Knut Erik Engh (Frp) til VG.

Har fått bort 600 plasser

Ved starten av oktober hadde nær 70 kommuner enten stoppet planleggingen for å ta imot enslige mindreårige, omgjort vedtatte plasser til voksne eller overført plassene til neste år.

IMDI hadde da klart å forhandle bort 600 overflødige plasser med kommunene.

Behovet for bosetting i år er anslått til 1750 – og de har per i dag bosatt 1147. Kommunene har vedtatt 2931 plasser. Altså er det fortsatt for mange.

– Mange kommuner er tilfredse med dialogen og har funnet andre løsninger, som å bosette voksne eller overføre plassene til 2017. Noen kommuner har opplevd utfordringer ved at de har satt i gang planlegging. Det gjelder særs noen mindre kommuner hvor dette kan være krevende å håndtere, sier Rieber-Mohn.

– Vi forsøker å ha en tett og god dialog for hvordan vi kan løse utfordringene på best mulig måte, understreker hun.

Les også: Anslår dobling av asylsøkere til Norge i 2017

279 800 kroner per mindreårig

I et tverrpolitisk brev til Listhaug slår Inderøy kommune alarm om at kostnadene ved å ta imot enslige mindreårige i kommunen blir høye. For å ta imot åtte stykker, vil de få 6,6 millioner - bare i lønnsutgifter.

En ny rapport fra beregningsutvalget viser at norske kommuner fikk dekket 71 prosent av sine utgifter til enslige mindreårige i 2015, mot 63 prosent i 2014.

– Etter at integreringstilskuddets sats på 696 200 kroner er trukket ifra beregnet utgift, gjenstår en gjennomsnittlig utgift på 279 800 kroner per enslig mindreårig, heter det i rapporten.

Altså kostet det kommuner 279 800 i snitt å ta imot én mindreårig, ifølge rapporten.

Nærøy kommune fikk spørsmål om de kunne ta imot 16 enslige mindreårige i år. Det sa de ja til. Nå sier de at de heller kan ta imot ordinære flyktninger.

– Formannskapet vedtok i går at vi ikke skal ta imot noen mindreårige, når forutsetningene er endret så mye, vi får et mindre antall og forutsetningen for økonomien har endret seg med stykkpris, sier ordfører Aspli til VG, og legger til:

– Dette blir vanskelig for oss uansett. Vi har ansatt folk for det her og da statsbudsjettet kom og det blir klart hvor lite vi får, blir dette en vanskelig situasjon for oss. Dette er noe som gjelder ut i Kommune-Norge nå, hvor forutsigbarheten er helt borte og folk har fått stillinger det ikke er jobb til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder