STÅR SAMMEN: Kari Andhøy er opptatt av at spørsmålene rundt hva som egentlig skjedde da tre av kameratene til sønnen Jarle forsvant på ekspedisjonen til Antarktis i 2011 skal bli reist.
STÅR SAMMEN: Kari Andhøy er opptatt av at spørsmålene rundt hva som egentlig skjedde da tre av kameratene til sønnen Jarle forsvant på ekspedisjonen til Antarktis i 2011 skal bli reist. Foto:Robert S. Eik,VG

Moren til Jarle Andhøy forteller: Derfor måtte han dra tilbake til Antarktis

Barndommen i utlandet

INNENRIKS

De opprørske ungdomsårene

Savner sin døde far og skipskameratene fra «Berserk»

Jarle Andhøy (37) er ikke bare en rebell. Han er også en sønn. Moren, Kari Andhøy, har støttet ham gjennom alle stormer.

Publisert: Oppdatert: 28.12.14 20:14

Kari Andhøy har aldri sagt ett ord i mediene, selv ikke når det har stormet som verst rundt sønnen hennes.

Jarles mor var den som måtte ringe rundt til de pårørende av sønnens kamerater, Tom Gisle Bellika, Robert Skaanes og Leonard James Banks etter at de ble meldt savnet under sønnen Jarles ekspedisjon med «Berserk III» mandag 22. februar 2011.

– Jeg måtte gi den tunge beskjeden videre til deres pårørende, sier Kari Andhøy.

Natten etter at dette intervjuet med Kari Andhøy ble gjennomført, fikk hennes ektemann, Odd Egil Andhøy, et brått illebefinnende og døde på Tønsberg sykehus med familien rundt seg den 17.12 klokken 22.

Familien har likevel valgt at intervjuet kan trykkes – og Jarle Andhøy har i enighet med familien kommet frem til å si dette om faren:

– De siste årene har vi hatt noen tunge år, og bortgangen til fader'n minner om hvor skjørt livet er selv om man velger det gode liv hjemme. Vår bauta i livet forsvant brått og uventet fra oss, men vi må ta vare på hverandre og vil holde minnene, verdiene og historiene om ham og savnede venner levende. Man kan dø to ganger – når man reiser til den andre siden, men også om man slutter å snakke og minne dem som er borte.

– Fader'n, og mine savnede skipskamerater fra «Berserk» vil alltid være med oss, sier Jarle Andhøy.

Forsvant i storm

I februar 2011 ledet Jarle Berserk-ekspedisjonen i Antarktis. Turen skulle komme til å prege familien de neste årene:

Mens Andhøy og den 18 år gamle Samuel Massie var på land for å nå Sydpolen, forsvant «Berserk» med kaptein Bellika og mannskapet i en forferdelig storm. Kari Andhøy fikk den første nyheten om dramaet via den kinesiske kystvakten. Beskjeden var at «båten var savnet».

Beskjeden til de andre mødrene måtte Kari Andhøy gi på et tidspunkt da hun heller ikke visste om Jarle selv var savnet. Kari Andhøy og ektefellen Odd Egil Andhøy klamret seg som de andre foreldrene til håpet om et livstegn fra sine sønner etter at nødpeilesenderen hadde blitt aktivisert om bord i «Berserk» grytidlig på morgenen mandag 22. februar.

– I to døgn, fra morgenen den 22. klokken 08.30 frem til natt til den 24. klokken 01.15 levde vi i uvisshet. Så ringte Jarle. Han var i live, vi pustet lettet ut, forteller Kari Andhøy.

Gravde seg ned

Selv visste Jarle på dette tidspunkt ingenting om at kameratene var savnet.

– Han og Samuel hadde måttet søke ly og grave seg ned i stormen, forteller moren til VG.

Da Jarle kom til verden i 1977 merket moren fra første time at her kom det en kar med tæl og pågangsmot.

– Barn viser veldig tidlig hva slags egenskaper de har. Jarle har hele tiden vist at han søker noe mer, og at grenser ikke begrenser mulighetene i livet.

Denne sterke viljen skulle komme godt med i oppveksten til Jarle som fikk en internasjonal barndom. Bare seks uker gammel flyttet familien til Abidjan i Elfenbenskysten hvor faren, Odd Egil Andhøy, jobbet for UD. Etter noen år tilbake i Oslo flyttet familien til Genève da Jarle var fire år. Der gikk Jarle på internasjonal skole. I den hyggelige lille klassen fikk Jarle utvikle sine kreative evner og vant ofte konkurranser, som for eksempel kunne handle om å lage beste snømann.

Det ble en brutal overgang til norsk skolehverdag ved Bestum skole for ni år gamle Jarle.

– Det var vanskelig å komme inn i vennegjengen som var blitt etablert fra de andre gikk i 1. klasse. Jarle måtte hele tiden kjempe for å komme inn. Han ble også mobbet fordi han ikke hadde de riktige merkeklærne.

Først på ungdomsskolen, da Jarle byttet skole, skjedde det en endring. Mønsteret ble brutt. Og Jarle fikk sine gode venner. Da kunne vel mamma Kari endelig puste lettet ut?

– Jeg kunne ikke puste ut, for da kom ungdomsårene og den opprørske Jarle, konstaterer hun.

Ble hos mormor

Ett minne har boret seg fast: Morgenen da han skulle på skolen. Han ville ikke opp – og hun slet med å få vekket ham. Jarle passet ikke inn i det norske skolesystemet og kjedet seg. Mors metoder å vekke sønnen var en bøtte kaldt vann for å få ham på skolen.

Da Jarle var 17 og snart ferdig med andre året på videregående fikk faren «Gille» en ny stilling ved den norske ambassaden i Wien. Samtidig døde Jarles morfar i Larvik. Mormor ble enke. Jarle bestemte seg for at han vil bli igjen i Norge hos henne.

– Jeg visste at det var en god løsning. For meg som mor som hadde hatt en hektisk ungdomstid med Jarle, men også fordi at jeg som selv var enebarn da kunne reise fra min mor og vite at hun var godt ivaretatt av Jarle. Han flyttet inn hos henne og hjalp henne med praktiske ting, mens hun lagde mat og tok hånd om Jarle som begynte ved Thor Heyerdahl videregående skole.

Der var det stort sett idyll med mormor ved kommandobroen ute på terrassen der hun serverte vafler. Jarle som ute i hagen på det meste hadde tre båter som han pusset opp blant epletrærne og rosebuskene hennes. Det var mormor som døpte Jarles første seilbåt «Berserk».

Det var i disse ungdomsårene hos mormor, Robert Skaanes, en av de tre som i dag er savnet etter forliset med «Berserk III» for snart fire år siden, begynte å vanke i mormors hjem og hage.

Robert kom inn porten med en pussemaskin og spurte «når kan jeg mønstre på og når kan vi dra?» Her begynte planleggingen av Jarles første tokt til sjøs. Ett av dem skulle bli så skjebnesvangert.

For 16 år senere er tre av Andhøys mannskap savnet i Sørishavet. Fra å ha vært en ramsalt eventyrer, en medieyndling, snudde mange seg mot Jarle Andhøy. Han ble oppfattet som uansvarlig. Ingen visste hvor feil hans nærmeste mente oppfatningen av Jarle var, men av hensyn til tragedien valgte moren å holde det for seg selv.

– Jeg kommenterte ikke dette av hensyn til de andre pårørende som satt med det største tapet noen kan ha, og det ville bli helt feil å forstyrre deres sorg med mine meninger, sier Kari Andhøy om hvorfor hun tiet stille.

Men i gleden over at Jarle var i live, må hun leve med en tung bør:

– Slik som situasjonen var, klarte jeg ikke å glede meg over at Jarle var i live, når vi forsto at de andre var savnet. Jeg fikk beholde min sønn, men følte en stor tomhet. For hva med foreldrene til de tre andre? Det var helt uvirkelig, en sjokktilstand.

Mannskapet om bord hadde blitt delt i ett båtlag og ett landlag. Robert Skaanes, Tom Gisle Bellika og sørafrikaneren Leonard J. Banks ble igjen om bord. De skulle ligge ved sir Ernest Henry Shackletons vinterkvarter i Horse Shoe Bay. Der skulle de etablere en base i tilfelle de måtte overvintre.

Serie på TVNorge

Ett år etter forliset reiste Andhøy tilbake til Antarktis. Nå blir reisen TV-serie. 8. januar starter serien på TVNorge. I serien «Jakten på Berserk» vil Andhøy hedre kameratene som gikk bort, vise ekspedisjonens side av hendelsene og søke etter svar på hva som egentlig skjedde de skjebnesvangre dagene i februar 2011.

Kari Andhøy deler sønnens synspunkt i behovet for å seile tilbake til Antarktis.

– Etter forrige seilas følte jeg at de respektfulle ulykkes-spørsmålene druknet i støyen rundt Jarle. Myndighet og politi fokuserte primært mot ulovlig seilas og oppankring i en vernesone i Antarktis. Hvorfor ville ingen spørre hva som skjedde med tre døde menn? spør hun og utdyper:

– Etter omfattende kontakt og klart ulovlighetsfokus mot ekspedisjonen er det verdt å spørre seg – hvorfor handlet tre erfarne sjømenn stikk i strid med en etablert ekspedisjonsavtale, forlot en trygg havn for å seile rett inn i en varslet storm? Og det i verdens mest ekstreme farvann. Tom Gisle Bellika, Robert Skaanes og Leonard James Banks fortjener å bli hørt og få de spørsmålene stilt. Når norske og newzealandske myndigheter velger å forbli tause om de reelle forholdene hadde ikke Jarle noe valg.

– Han måtte reise tilbake så lenge det var et lite håp om at vennene hans kunne være i live, sier Kari Andhøy.