GIGANT: Nordlaks' oppdrettsskip vil bli 430 meter langt og 54 meter bredt. Foto: ILLUSTRASJON: BENNETT ,

Slik kan fremtidens lakseoppdrett se ut

TROMSØ (VG) Nord-Norges oppdrettskonge Inge Berg vil flytte havbruksnæringen fra fjordene og ut til storhavet i oppdrettsskip.

Thor Harald Henriksen
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Fredag i forrige uke varslet fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) at hun vil lyse ut gratis konsesjoner til oppdrettere som er villige til å gjøre store investeringer i ny teknologi for å møte næringens miljø- og arealutfordringer.

I det stille har laksegründer Inge Berg fra Stokmarknes i Vesterålen jobbet med et teknologisk konsept som kan flytte oppdrettsvirksomheten fra trange fjorder og ut i mer åpent farvann.

Det var Bladet Vesterålen som først omtalte de spenstige planene.

SEKS «MERDER»: De seks merdene på lakseskipet vil ha et totalt volum på 150.000 kubikkmeter. Foto: ILLUSTRASJON: NSK Ship Design ,

– Veldig stor tro på prosjektet

Berg ønsker nå å bygge fire 430 meter lange og 54 meter brede oppdrettsskip. Hvert skip vil ha en kapasitet på 10.000 tonn laks.

Konstruksjonen, som skal tåle 10 meter høye bølger og kan heves fire meter i dårlig vær, vil stikke 10 meter ned i sjøen.

– Vi får ikke utslipp som gir grunnlag for økt bioproduksjon. Konstruksjonen beskytter mot ytre påvirkning så rømningsfaren blir minimal. Og vi regner med å holde lusa borte, sier Inge Berg til avisen.

Nordlaks-sjefen har stor tro på prosjektet.

– Konseptet er utviklet med utgangspunkt i de utfordringene havbruksnæringen har i dag, ikke minst i når det gjelder arealtilgang og -konflikter. Jeg har veldig stor tro på prosjektet. Vi mener dette er en videreutvikling av havbruksnæringen, sier Berg til VG.

Beskyttes av «luseskjørt»

Konstruksjonen, eller «havfarmen» som Berg selv kaller den, fungerer som en stålramme for seks «merder» som er 2500 kvadratmeter store og 60 meter dype. Skipene kan forankres på bunnen med teknologi hentet fra offshoreindustrien.

SELVFORSYNT: Siden de planlagte anleggene vil ligge langt til havs, vil de være mest mulig selvforsynte. Hvert «skip» vil ha en lagringskapasitet på 1000 tonn laksefôr. Foto: ILLUSTRASJON: NSK Ship Design ,

I stålrammen er det festet såkalte luseskjørt, som skal forhindre at lakselus kommer inn i anlegget samt beskytte laksen mot store strømpåkjenninger og nøtene skal bli skadet av drivende gjenstander.

– Innenfor dette skjørtet vil det være tradisjonelle notteknologi, opplyser prosjektleder Bjarne Johansen i Nordlaks.

To propeller som kan roteres 360 grader skal sørge for å holde anlegget i rett posisjon i forhold til vær og vind.

Prislapp per stykk: 600-700 millioner kroner.

Vil unngå kjemisk behandling

Nordlaks har i fire år prøvd ut luseskjørt i sine oppdrett, som skal hindre påslag av den fryktede parasitten som truer villaksstammen og påfører havbruksnæringen store tap.

Inge Berg tror den nye konstruksjonen vil bidra til å redusere lakselusproblemet ytterligere.

Les også: – Bruker mer på lus enn på lønn

LAKSEGRÜNDER: Inge Berg (til venstre), her sammen med statsminister Erna Solberg, fiskeriminister Elisabeth Aspaker og daværende ordfører i Hadsel, Kjell Børge Freiberg (FrP). Foto: Marte Christensen , NTB scanpix

– Vi har lært bedre teknikker og metoder. Målsetningen er å drive uten bruk av kjemisk behandling for å bli kvitt lakselus. I dette konseptet legger vi opp til mekaniske behandling av laksen. Her kan det bli aktuelt med forskjellige teknikker, blant annet varmt vann og høytrykk, sier Berg.

Les også: Oppdrettsgigant brukte ulovlig gift på laks

Nordlaks vil nå søke Fiskeridirektoratet om tillatelse til å bygge skipene. Oppdrettsgründeren, som ifølge Kapital er Norges 60. rikeste og god for 3,4 milliarder kroner, tror ikke finansieringen blir den største utfordringen.

– Spørsmålet er hva vi får lov til, sier Berg til VG.

Aspaker: – Veldig, veldig spennende

Ifølge fiskeridepartementet vil utviklingstillatelsene tildeles vederlagsfritt for inntil 15 år. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan konsesjonene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.

– Vi har en ambisjon om at havbruksnæringen skal bli en enda større næring. Det vi nå ser på tegnebrettet hos Nordlaks, og hos Salmar, er neste generasjons teknologi i norsk havbruksnæring, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker til VG.

Både Nordlaks og Salmar mener at prosjektene kan realiseres i løpet av et par år, hvis selskapene får tillatelsene relativt raskt.. Aspaker mener dette også kan gi leverandørindustrien i Norge et løft.

– Disse konseptene er veldig, veldig spennende. Næringen trenger mer areal, hvis man skal nå målet om en femdobling av produksjonen frem til 2050. Her henter man teknologi fra olje- og gassnæringen, felt hvor vi allerede er verdensledende, og vi kan ta bruk arealer til havs som det ellers ikke ville vært mulig å bruke, sier fiskeriministeren på telefon fra Japan.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder