SPERREBÅND: REMA 1000 Christian Krohgsgate i Oslo holdt åpen 1. pinsedag. Butikken var avgrenset med sperrebånd. Foto: MATHIAS JØRGENSEN/VG

Søndagskrangelen påvirker ikke kundene

…men nesten én av fire mener det er greit at butikkjedene tøyer grensene

De siste syv ukene har flere Rema 1000-butikker holdt søndagsåpent i protest. Det ser ikke ut til å ha endret folks syn på søndagsåpne butikker.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det viser to undersøkelser gjort av InFact for VG, henholdsvis 4. april, omtrent da Rema 1000 startet sine protester, og 18. mai, seks og en halv uke senere.

Tallene for om folk mener det bør være fullt frislipp for søndagsåpning, om det bør avgjøres av hver enkelt kommune, om det bør være som i dag, eller om det bør være fullt forbud er omtrent identiske i de to månedene.

VG-kommentator: Et dusteforbud står for fall

Se bare her:

** I april mente 22,6 prosent at søndagshandel bør være fullt ut tillatt, uten begrensninger. Tilsvarende tall for mai er 23,6.

** I april svarte 12,7 prosent av det bør være opp til kommunene å bestemme. Tilsvarende tall for mai er 13,7.

** I april svarte 41,3 prosent at forbudet og begrensningene som gjelder i dag, bør bestå. Nå i mai er tallet marginalt lavere, 39,9 prosent.

** I april svarte 18,8 prosent at de ville ha et fullt søndagsforbud. I mai er tallet omtrent akkurat det samme; 18 prosent.

– Hvis vi sammenligner med tallene fra april, kan vi ikke se noen store endringer. Det betyr at Rema 1000 sitt stunt ikke har endret folks oppfatning om søndagsåpne butikker. Det er fremdeles flertall for at ordningen som er i dag skal videreføres, sier fagsjef Knut Weberg i InFact.

Les også: Her kan du handle hver søndag hele året

– Folk flest blåser i det

Varehandelsekspert ved Handelshøyskolen BI, Odd Gisholt, er ikke overrasket over de fraværende endringene. Han tror det stort sett er politikere og handelsnæringen selv som er opptatt av saken.

OPPLEVDE NEDGANG: Kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle Friis, opplevde nedgang i forbindelse med Rema 1000-stuntet. Foto: Coop

– Det er klart at dette har fått mye oppmerksomhet, men folk flest blåser nok i det. Det er jo ikke noe problem med å få tak i dagligvarer på søndager selv om Rema 1000 har sluttet å ha åpent, sier han.

Gisholt tror ikke lovene kommer til å endre seg med det første.

– Man endrer ikke mening på grunn av denne oppmerksomheten når man først har bestemt seg, sier han.

Kommunikasjonsdirektør i Coop, Bjørn Takle Friis, hadde trodd at Rema 1000-stuntet ville endret folks vaner i større grad enn det tilsynelatende har gjort.

– På en måte er det kanskje ikke så overraskende at tallene er så stabile. Dette er jo noe som folk har gjort seg opp en mening om over lang tid. Samtidig ville jeg trodd at Rema 1000 ville ha endret vanene til folk ettersom de holdt på med dette i såpass mange uker, sier han.

Friis forteller også at Coop opplevde nedgang i både lørdags- og mandagsomsetningene i butikker som lå i nærheten av Rema 1000-butikker som brukte sperrebånd.

– Det viser jo at søndagsåpne butikker ikke bare går utover søndagshandlingen, men også gjør at folk velger å handle på en mer praktisk dag, sier han.

Les også: Coop-butikk ble «avskiltet»

– Forskjell på hva folk sier og hva de gjør

IKKE OVERRASKET: Direktør for kommunikasjon- og samfunnskontakt i Rema 1000, Mette Fossum Beyer, synes tallene er som forventet. Foto: Rema1000

Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum Beyer, er heller ikke overrasket over tallene.

– Det er ikke så rart, jeg tror ikke vi beveger de store massene ved å gjøre som vi har gjort, sier hun.

Fossum Beyer håper likevel at dette kan være starten på en lovendring.

– Nå har jo kulturministeren sagt at hun ønsker å få utredet loven på nytt. Det eren mulighet, og det håper jeg blir noe av, sier hun.

Hun tror imidlertid at tallene ikke nødvendigvis er helt realistiske.

– Vi opplevde jo enorm pågang i butikkene våre, og fikk gode tilbakemeldinger fra kundene våre mens vi holdt søndagsåpent. Det er nok forskjell på hva folk sier og hva folk gjør, sier hun.

Les også: Konkurrenten bygger om 16 butikker etter Reitan-aksjon

Greit å tøye grensene

Rema 1000 sine protestuker med søndagsåpne butikker kun avgrenset med sperrebånd kom som følge av at de i januar anmeldte 120 butikker landet rundt, for å ha brutt reglene om helligdagsfred. De mener konkurrenten Norgesgruppen bevisst har brutt regelverket i flere år. Politiet i Oslo henla anmeldelsene i mars.

Mange ser ut til å mene at det Norgesgruppen, ifølge Rema 1000, har gjort, og som Reitan og co altså selv har gjort den siste tiden, er greit. Nesten en av fire svarer at de synes det er akseptabelt at butikker som er større enn 100 kvadratmeter tøyer reglene og holder åpent på søndager.

– Her er det stor forskjell på kjønn og alder. Menn aksepterer at det gjøres lovbrudd i større grad enn kvinner samt at hele 42 prosent av unge mennesker mener det er greit at reglene tøyes, sier Weberg.

Rema-sjef Ole Robert Reitan snudde denne uken, og fra 17. mai avviklet de bruken av sperrebånd.

Polariserende spørsmål

Om det ikke er store forskjellene i de to målingene, viser den ferskeste en klar politisk blåblå trend.

– Vi ser at det er Høyre og Frp-velgere som i størst grad ønsker søndagsåpne butikker, og så mange som fire av ti høyrevelgere mener det bør være tillatt fullt ut. Det er interessant, særlig fordi de også overgår Frp-velgerne, sier fagsjefen i InFact.

I motsatt ende finner vi KrF og SV. Bare henholdsvis 2 og 4,4 prosent av deres velgere ønsker at det skal være full frislepp for søndagsåpne butikker.

VG-leder: Butikkjedene må følge loven

Ser man på alder er det tilbøyeligheten for å ønske å

kunne handle i matbutikker størst blant de yngste. Jo eldre man blir jo mer ser man ut til å være opptatt av at søndagen skal være en hviledag. Også når det gjelder dagligvarehandling.

Det er også regionale forskjeller:

– Motstanden ser ut til å være størst i Nord-Norge, og de skiller seg godt ut der hele 1 av 4 ønsker å forby søndagsåpne butikker. I Oslo er derimot folk mest liberale, og det er bare syv prosent som ønsker å forby dette. Til sammenligning var dette tallet på 17 prosent i april, noe som betyr at det bare på en måned har falt ti prosent i hovedstaden, sier Weberg, og legger til:

– Vi ser at dette er et polariserende spørsmål, både når det gjelder landsdel, politisk tilhørighet, kjønn og alder.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder