BUDSJETTVINNER: Ap-leder Jonas Gahr Stør, med sin store formue, er en av budsjettforlikets store vinnere. Her sammen med finansminister Siv jensen i Stortinget. Foran sitter parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik i Frp.
BUDSJETTVINNER: Ap-leder Jonas Gahr Stør, med sin store formue, er en av budsjettforlikets store vinnere. Her sammen med finansminister Siv jensen i Stortinget. Foran sitter parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik i Frp. Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

Statsbudsjettet: Gir fortsatt mest skattelette til de superrike

INNENRIKS

KrF og Venstre har gått med på å senke prosentsatsen i formuesskatten fra 1 til 0,85 prosent.

Publisert: Oppdatert: 21.11.14 13:15

Akkurat nå sitter alle de fire partiene i gruppemøter for å lese og vurdere avtaleutkastet, som ble klart ved halv fem-tiden fredag morgen.

Sjokkmåling for Frp: Dårligste tall på 14 år

Da de borgerlige partiene presenterte budsjettforliket ble det kjent at formueskatten altså kuttes, slik regjeringspartiene Høyre og Frp ønsket. Men den blir ikke kuttet til 0,75 prosent, slik Siv Jensen foreslo i statsbudsjettet.

På den annen side beholdes økningen i innslagspunktet, slik at det fra nyttår vil være på 1,2 millioner mot dagens 1 million.

På vei inn til Frps gruppemøte virket Siv Jensen fornøyd.

– Jeg mener vi har klart å ivareta alle de viktigste profilsakene som lå i budsjettet fra før, sa Jensen til NTB.

Opprinnelig sa Venstre tvert nei til å gå med på å kutte i satsen. Istedet ønsket partiet å bruke alle pengene som skulle gå til å kutte i formuesskatten til å kutte i skatten nedenfra, det vil si ved å øke innslagspunktet.

Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 ikke én eneste krone i formuesskatt, men har altså gått med på betydelige lettelser likevel.

Økt elavgift, avgift på plastposer og dyrere flyreiser er noe av prisen Fremskrittspartiet må betale for sin store symbolseier: Diesel- og bensinavgiftene skal ikke prisjusteres slik tilfellet vanligvis er.

Ifølge TV 2 skal de fire partiene også være enige om at den momsfri netthandelskvoten skal økes fra dagens 200 kroner til 350 kroner. Regjeringen foreslo opprinnelig at kvoten skulle mer enn dobles - til 500 kroner.

Historisk er grepet imidlertid ikke. Fra Stortingets utredningsseksjon får NTB opplyst at avgiftene også ble redusert av Stoltenberg-regjeringen i 2000, men like fullt er grepet omstridt.

Venstre og KrF kjempet til det siste for å unngå at forurensende biler blir billigere å kjøre, men tapte. Til gjengjeld blir det billigere biodrivstoff, billigere ladbare hybridbiler og mer til kollektivtrafikk og jernbane.

VG/NTB

Her kan du lese mer om