Nytt prosjekt: De skal gi deg sannheten om vannet ditt

Hva er det som forurenser vannet der du bor? 16 ulike kilder – blant annet skip, turisme, fiskeri og fritidsfiske, avløp, landbruk og forsvaret – skal under lupen. Neste år får du svaret. Oslofjorden ligger tynt an.

– Når vi er ferdig med kartleggingen i 2023, skal våre politikere, forvaltning og næringsliv få vite mulighetene og begrensningene for alle marine næringer langs kysten. Og innbyggerne skal lett kunne gå inn å se status for vannet i sitt område, sier forskningssjef Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen.

De har delt landet inn i 13 områder hvor de skal teste hvor mye 16 sektorer (næringer eller aktiviteter) bidrar til å svekke økosystemene i sjøen kysten rundt – se faktaboks:

Vikebø sier de i løpet av neste år skal offentliggjøre et «risikokart», hvor resultatene presenteres og du digitalt kan sjekke den lokale statusen der du bor.

Kartleggingen har startet og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil få overlevert den første foreløpige utgaven av risikokartet, når han onsdag kommer til Bergen for å holde «Havtalen 2022».

VG har fått tilgang til det.

Det omfatter alle de 13 områdene, men foreløpig bare seks sektorer: Akvakultur/oppdrett, fiskeri, transport, cruisetrafikk. befolkningstetthet og vannkraft.

Her er de foreløpige hovedfunnene:

• Kysten fra Svenskegrensen inn til Oslo og ned til Jæren er uten sammenligning området som utfordrer økosystemet mest. Her lyser det alarmrødt på risikokartet.
• Områdene som også har relativt rød farge er fra Karmøy til Sotra, fra Nordhordland til Stadt og Vestfjorden og Vesterålen.
• Øst-Finnmark er det området som belaster økosystemet sitt minst.

– Utfordringer andre steder også

– Jeg må understreke at dette er veldig foreløpige funn. Vi viser dem frem for at folk skal få se metoden og mulighetene, sier forsker Johanna Myrseth Aarflot ved Havforskningsinstituttet (HI), som sammen med Vikebø har et hovedansvar for prosjektet.

– Men kartet gir allerede klare indikasjoner på at Oslofjorden trolig er det store problemområdet?

– Ja, det er ikke til å komme fra, men det er utfordringer i andre områder også. Basert på vår årlige vurdering av oppdrettsnæringen, har regjeringen krevd redusert produksjon mellom Karmøy og Sotra og fra Nordhordland til Stadt.

Oslofjorden får dårligst score, som er én, på fire av de seks kriteriene, blant annet for transport.

Til sammenligning har Nordmøre og Sør-Trøndelag 0,60 score for transport.

– Det betyr at presset på økosystemet fra transport er 67 prosent høyere i Oslofjorden enn på Nordmøre og Sør-Trøndelag, sier Aarflot.

Se kart og tabeller her for hele landet her:

Hun sier den første fullskalaversjon blir presentert neste år.

– Så vil vi utvikle og forbedre den ytterligere i årene som kommer.

Forskningssjef Vikebø sier de legger til grunn ambisjonen fra regjeringen:

– At Norge skal ha blå vekst og et grønt skifte. Vi har sett økt aktivitet i en rekke sektorer. I dag skjer det regulering innenfor hver av de 16 sektorene. Vi skal finne ut om det er mulig med en blå vekst og samtidig ivareta økosystemene langs kysten.

Historisk

Han sier en slik overlapping av 16 sektorer aldri har vært gjort for kysten før.

– Vi vil vurdere om den samlede belastningen også tåler den vekstambisjonen som ligger i blå vekst, både for forvaltningen som skal regulere og for næringslivet som skal investere: Og om de må investere på nye måter som tar vare på økosystemet de skal utvikle sin næring i.

Vikebø sier de har vært med på lignende EU-kartlegging før og bygger videre på metoder derfra.

– Vi har allerede en systematisk kartlegging av økosystemene langs kysten og en god pekepinn på hvordan det står til. Men ved en vurdering av samlet belastning vil bedre kunne se hvor mye næringsvirksomhet de ulike delene av kysten vår tåler.

Han sier de vil bidra med forskning og råd.

– Så blir det opp til politikerne å bruke våre funn og råd. Når vår kartlegging er ferdig, skal den kunne gi godt inntrykk av hvilke type belastning som finner sted i de ulike områdene i Norge og hvor det er muligheter for grønn næringsvekst. Men også hvilke type næringer som belaster mye og lite.

– Potensial for mer aktivitet

Aarflot sier det i praksis betyr at de vil peke på hvor ulike næringer og virksomheter kan komme til å måtte dempe sin aktivitet og hvor aktivitet kan økes.

– Ja, det vil også kunne vise hvor det kan være potensial for mer aktivitet fordi det er liten risiko i det området.

Aarflot sier vann og avløp og avrenning fra landbruket til sjøen, er to viktige faktorer, men at de sjekker 14 andre mulig forurensende kilder av økosystemet.

– Shipping, fiskeri, cruisetrafikk for eksempel. Har et område mange av disse 16 sektorene, vil overlappingen kunne gi store negative utslag.