KrF-Hareide avlyser kampen mot homo-ekteskap

Publisert: Oppdatert: 24.06.16 07:40

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Tar oppgjør med homohetsen og kristne miljøer

I morgen trosser KrF-leder Knut Arild Hareide kristenkonservative protester i eget parti for å vise støtte med homser, lesber og transpersoner i homoparaden i Oslo - og lover samtidig at kampen mot homoekteskapet er over.

– Det å gå i Oslo Pride-paraden er ikke noe som jeg har tenkt at er det mest naturlige for meg. Noen av uttrykksformene er ikke noe jeg identifiserer meg med. Det er ikke helt på min hjemmebane. Men jeg vet at jeg gir et ganske sterkt signal og en tydelig og sterkt støtte til homofile og lesbiske ved nettopp å gå der. Så tror jeg pride-paraden 2016 vil være veldig preget av Orlando-massakren. Det er en vekker, som sier at det er ting som jeg har tatt som selvsagt, som ikke er så selvsagte, sier Knut Arild Hareide (43).

– Hva var selvsagt?

– At alle skal kunne kjenne på en trygghet, uansett hvilken legning vi har. Jeg var i Orlando med min familie i april og mai i pappapermisjon. Da kjente jeg på et samfunn som var åpent, godt og trygt. Sannsynligvis var det nettopp det for meg. Da er det ganske sterkt at det bare går en måned også er det forvandlet til utrygghet for personer som har en annen legning enn meg.

– Hva har angrepet i Orlando vekket deg fra, mener du?

- Jeg tror nok at det er en vekker for hele den vestlige verden. Jeg har denne uken møtt homofile fra Ukraina. Vi vet at de lever i en helt annen hverdag enn de fleste homofile i Norge. Jeg tror for mange er USA det fremste eksempelet på et fritt og liberalistisk samfunn. Når dette angrepet skjer nettopp der, så tror jeg det kunne skjedd i hele det vestlige Europa i dag, sier Hareide.

Fremhever mann og kvinne-ekteskap

I dette intervjuet med VG forklarer Hareide hvordan han kan gå i homoparaden etter at hans parti i årevis har kjempet mot at homofile par skal få gifte seg – og om hvorfor han nå har endret syn.

Raser mot Hareide: KrF-ere melder seg ut i homo-protest

– I KrF jobber vi med et nytt program inn mot stortingsvalget 2017. Der fremhever vi ekteskapet mellom mann og kvinne. Men vi sier også at vi respekterer andre samlivsformer. Det tenker jeg er en klok strategi og vei videre. Det finnes en historisk tilnærming til ekteskapet. Det har eksistert i 2000 år og preget vårt samfunn. Så jeg har ikke noe problem med at vi har fremhevet ekteskapet mellom mann og kvinne.

1 av 17Spenstig dans under årets pride-parade i Oslos gater. Foto: FRODE HANSEN, VG

– Hvorfor er det viktig for deg å skille mellom ekteskapet mellom en mann og en kvinne og andre former for ekteskap?

– Det viktigste der er barneperspektivet, at et barn skal ha rett på en far og en mor. Men jeg er for eksempel veldig opptatt av å få frem ting som jeg mener har vært litt misforstått med KrF. For eksempel få frem at mennesker som omsorgspersoner i utgangspunktet er like. Homofile og lesbiske er like godt egnet som omsorgspersoner for barn som heterofile.

– De kan være like gode foreldre?

– Ja.

– Hvorfor bør ikke de da få gifte seg?

– Homofile må ha muligheter til å ha forpliktende samliv.

– Men hvorfor ikke ekteskap?

– Det handler om hvordan vi har definert ekteskapet, som noe mellom en mann og en kvinne.

– Det høres helt teoretisk ut?

– Det kommer an på hvilke egenskaper vi legger i ekteskapet. Det har med barn å gjøre.

– Men du sier jo at homofile er like gode omsorgspersoner?

– Ja. Men jeg tenker at rettighetene til barnet ligger på at barnet skal ha mulighet til en far og en mor.

Legger kampen mot homo-ekteskap død

– Men ønsker du fortsatt å reversere ekteskapsloven og frata de homofile som har giftet seg ekteskapene deres?

– Det er det jeg forsøker å si, i vårt nye program løfter vi frem ekteskapet mellom mann og kvinne. Men det har kommet en ny lovgivning. Den aksepterer og respekterer vi.

– Du er ferdig med den kampen?

– Ja, jeg er enig med programkomiteen der. Vår kamp skal ikke være på ekteskapet, men på barns rettigheter.

– Hva betyr det?

– Det betyr at hvis dette programmet blir vedtatt, og det håper jeg, så kommer ikke KrF til å foreslå å reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

– Hvordan skal dere da «fremheve ekteskapet mellom mann og kvinne»?

– Det handler om barns rettigheter.

– Du vil nekte homofile å ha barn?

– Nei. Det handler om hvilke rettigheter skal barnet ha. Det er surrogatidebatten og andre debatter. Skal det være en rett for voksne å ha barn? Men vårt krav er at barn skal ha rett til å vite hvem deres mor og far er.

– Så du vil egentlig ikke endre noe lovverk knyttet til homofile og deres barn i dag?

– Vi er uenige i adgangen til full adopsjon, som ligger der i dag.

– Kirken har nå åpnet for at homofile kan gifte seg og at det skal være en kjønnsnøytral liturgi der. Støtter du det?

– Det synes jeg Kirken skal avgjøre helt selv. Jeg har vært veldig opptatt av at jeg som partileder ikke skal blande meg inn i den saken. For meg er det prinsipielt viktig at trossamfunnet avgjør det selv.

– Som kirkemedlem har du vel en mening?

- Jeg har nok også et syn. Jeg har valgt ikke å si hva det er så lenge jeg sitter om partileder. Jeg har likevel selv deltatt i et kirke-bryllup hvor det var to menn som giftet seg.

– Så du lever åpenbart godt med det?

- Jeg lever godt med at Kirken tar det valget de til enhver tid mener det er riktig. Jeg registrerer at mange stortingspolitikere som mener Kirken trenger hjelp til å gjøre den jobben. Det mener ikke jeg.

Trenger homofestival

At han nå legger kampen mot at homofile skal få gifte seg død har også vært en prosess for Hareide personlig, og han sier til VG at han har fått en større forståelse for behovet for at det arrangeres en egen homofestival.

Og han erkjenner at deler av det kristne miljøet har gjort det svært vanskelig for homofile å vokse opp.

– Trenger vi en homofestival i Norge?

– Ja, det mener jeg. Jeg tror at det å være homofil i mange miljøer er veldig enkelt. Men i andre miljøer er det mer krevende. Jeg kommer fra et kristent miljø, og vi vet at det å være homofil i enkelte kristne miljøer kan være veldig krevende. Det er bare noen år siden Arnfinn Nordbø skrev en bok med tittelen «Bedre død enn homofil». Denne festivalen setter homofiles livssituasjon på dagsorden og jeg tror det bidrar til forståelse og åpenhet. Også mine holdninger har blitt preget av møtene med enkeltmennesker. Jeg er ikke den samme Knut Arild som dro 18 år gammel fra bedehusmiljøet på Bømlo som nå har blitt 43. De møtene jeg har hatt har også gitt meg et videre perspektiv.

– Hvilke syn har du fått endret?

– Jeg har fått et annet syn på hva som er virkeligheten. Jeg ser jo hvor vanskelig dette har vært for en del homofile i møtene med sine kristne miljøer. Jeg tror også mange menigheter ser tilbake på at de kanskje ikke har gjort dette på en god nok måte. Jeg tror denne homofestivalen er med på å kunne gi en verdimessig trygghet.

– Er det å være homofil noe «annerledes»?

– Etter Orlando-massakren så tenker jeg det er viktig at vi bygger holdninger også i våre samfunn hvor vi slår fast at alle er like og at alle har rett til å elske den de vil. Både begrepet «homse» og «jøde» brukes i skolegården som skjellsord. Det kan vi ikke akseptere og det ønsker jeg å få slutt på.

Feil retorikk

At hans eget parti har stått på barrikadene for å hindre at homofile kan få gifte seg har bidratt til mange betente debatter. Deler av det er noe Hareide ikke er stolt av.

– Jeg vet jo det at enkelte i KrF har tatt selvkritikk for måten vi debatterte partnerskapsloven på på 90-tallet. Da brukte vi teologiske argumenter i den debatten. Det var ikke så ryddig, synes jeg. Det skjedde aldri da vi diskuterte kjønnsnøytral ekteskapslov i 2008. Jeg har registrert at de som styrte partiet den gang, Valgerd og Kjell Magne (Svarstad Haugland og Bondevik, red.anm.) har beklaget, og det tenker jeg var flott.

– I debattene ble det hevdet blant annet at heterofiles ekteskap ville bli svekket om homofile fikk gifte seg. Føler du at ditt ekteskap på noen måte trues eller svekkes av at homofile også kan inngå ekteskap?

– Nei.

Homo-ryktene

Da han selv var miljøvernminister i Bondeviks andre regjering på begynnelsen av 2000-tallet gikk det tunge rykter om at Hareide var homofil. Hareide sier i dag at han ikke opplevde rykteflommen som negativ.

– Ryktene om at jeg var homofil var aldri noe sårende eller vanskelig for meg. Jeg synes også mediene håndterte de ryktene på en veldig ryddig og god måte. Det var helt fair og fint at de skrev om det. Jeg har ingenting negative opplevelser knyttet til det, selv om jo ryktene ikke var sanne.

I dag er Hareide gift med Lisa Maria Hareide (32), og paret har sammen en datter og en sønn.

PS! Homoparaden Oslo Pride Parade går fra Grønlandleiret klokken 13.00 og ankommer Spikersuppa i Oslo sentrum cirka klokken 15.00, ifølge arrangørens nettsider.

Denne artikkelen handler om