ROPER VARSKO: Leder Hadia Tajik i Stortingets justiskomité understreker at den norske samfunnsdebatten trenger disse frie, kvinnelige stemmene. Foto: ROGER NEUMANN/VG
ROPER VARSKO: Leder Hadia Tajik i Stortingets justiskomité understreker at den norske samfunnsdebatten trenger disse frie, kvinnelige stemmene. Foto: ROGER NEUMANN/VG

- Minoritetskvinner blir bedt om å dempe seg

Ap-Hadia slår alarm

INNENRIKS

Profilerte kvinner med innvandrerbakgrunn opplever at politiet ber dem begrense sine ytringer for egen sikkerhets skyld. Dette snevrer inn hvem som slipper til i den offentlige debatten, mener Hadia Tajik (Ap).

Publisert: Oppdatert: 07.03.14 23:12

Dagen før kvinnedagen roper Tajik et kraftig varsko om at det åpne norske samfunnet er i ferd med å miste noen viktige stemmer: De frie, meningssterke kvinnene med innvandrerbakgrunn.

- Jeg er blitt fortalt av enkelte jenter at de opplever at offentlige myndigheter møter dem med tilbakemeldinger og spørsmål om hvorfor det alltid er de som må ta de vanskelige debattene. Og at de bør begrense seg, være mindre synlig eller kontroversielle. Jeg har ingen grunn til å trekke det disse jentene har fortalt meg i tvil, sier Hadia Tajik til VG.

Har blitt tausere

Damer som Amal Aden (30), Mina Adampour (27) og Bushra Ishaq (28) var alle svært synlige og aktive i den offentlige debatten for få år siden. Så ble det stillere rundt dem.

VG kjenner også til at andre aktive kvinner - som ikke vil nevnes med navn - ikke lenger vil delta i offentlig debatt.

Forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden er en av flere frie stemmer som ligger lavt på grunn av økende trusler mot seg og en opplevelse av manglende sikkerhet.

8. november i fjor skal hun ha blitt overfalt av to somaliske damer i hijab i Oslo sentrum.

- De slo meg i hodet og knuste brillene mine, har Aden fortalt tidligere. Saken ble henlagt av politiet på grunn av ukjent gjerningsperson.

VG kjenner til at Amal Aden skal ha blitt anmodet om å begrense sine ytringer og sin aktivitet av sikkerhetsgrunner.

Ønsker ro

Aden vil ikke å uttale seg om saken, men ønsker ro, skriver hun i en epost til VG.

Tidligere statsråd og nåværende leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik, liker ikke utviklingen.

- Dette bekymrer meg fordi det gir et sterkt signal om en begrensning av hvem som slipper til i den offentlige debatten. Vi risikerer at frie stemmer med kontroversielle meninger og ytringer, demper seg eller melder seg ut av debatten. Både fordi de ikke orker mer, og fordi de ikke får den støtten de trenger, sier Tajik til VG.

Slått ned

Mina Adampour ble i fjor, etter en årrekke med trusler, slått ned utenfor sitt hjem av det politiet mener er individer knyttet til det høyreekstreme miljøet. Hun går med voldsalarm.

- Politiet bad meg være mindre åpen i sosiale medier. Ikke skrive hvor man er, lukke profilen og være forsiktig med det en meddeler, beskriver hun.

Adampour har levd med trusler siden hun deltok i en paneldebatt på NRK for ni år siden, og er blitt vant til den type tilbakemeldinger fra det hun kaller «sinna folk».

- Og det er riktig at det har blitt en økning i negative meldinger og trusler i tiden siden. Hadde det bare gått ut over meg som enkeltperson så hadde det vært ok, jeg er en sterk kvinne. Men det går ut over de rundt meg, og det er ikke greit, sier Adampour til VG.

Unngår bakgater

Hun går ikke lenger alene i mørke bakgater i hjembyen Oslo.

Bushra Ishaq har trappet betydelig ned på sitt synlige engasjement etter at hun har mottatt netthets og trusler. For få år siden mottok hun Fritt Ord-prisen for sin tydelige og modige stemme i offentligheten.

- Jeg har tatt flere pauser. I 2010 ble det veldig dramatisk - det er forhold jeg ikke ønsker å snakke om. Jeg må finne en balanse der jeg kan ivareta privatlivet mitt og min yrkeskarrière. Prisen for å være synlig kvinne i offentligheten er høy, uttalte hun til Dagsavisen i fjor.

Hun ønsker ikke å la seg intervjue av VG om saken, men bekrefter i en sms at hun har dempet sin aktivitet i samfunnsdebatten på grunn av dette.

Hadia Tajik mener hun selv og andre kvinner som har et parti eller et regjeringsapparat i ryggen, er i en særstilling sammenlignet med de frie meningsytrerne. Det er disse frie stemmene, som nå trenger støtte, mener Tajik.

Trenger fritenkerne

- Vi som samfunn har et ansvar for at disse stemmene får fortsette å være frie. Vi trenger fritenkerne. Vi må sørge for at dette rommet for ytringer fortsatt finnes og er trygt. Hvordan offentlige myndigheter skal håndtere truslene mot disse stemmene, må nok vurderes i hvert enkelt tilfelle. Men det må være mulig å være en fri, kontroversiell stemme uten at det skal føre til anbefalinger om å dempe seg, insisterer hun.

Heller ikke Hadia Tajik er ukjent med negativ oppmerksomhet rettet mot seg, men føler hun har et tryggere ståsted enn de frie, selvstendige debattantene.

- Jeg har valgt å stå i de debattene som også er vanskelige. Jeg er takknemlig for at jeg har et parti som støtter meg i dette, sier Hadia Tajik.

- Politiet gir råd

Politiinspektør Einar Aas ved Oslo politidistrikt ønsker ikke å gi opplysninger om trusselvurderinger eller sikkerhetstiltak knyttet til enkeltpersoner. Men han uttaler på generelt grunnlag at politiet gir råd om hvordan den trusselutsatte kan forholde seg.

- Generelt kan vi si at når en person opplever trusler, må politiet gjøre en grundig vurdering og foreslå det vi anser som nødvendige sikkerhetstiltak. Det kan være svært varierende alvorlighetsgrad når det gjelder trusler, og personen og politiet må i fellesskap bli enige om hvilke sikkerhetstiltak som kan og bør iverksettes.

- I slike samtaler vil politiet også forsøke å bevisstgjøre den trusselutsatte om hvordan vedkommende kan forholde seg, men det er helt opp til den enkelte om man velger å ta imot politiets sikkerhetstiltak og råd, skriver Aas i en epost til VG.

- Vil verne om ytringsfriheten

Han avviser at det er et generelt tiltak at en truet person avstår fra samfunnsdebatt.

- Politiet vil ikke anbefale en trusselutsatt ikke å delta i samfunnsdebatt. Vi ønsker å verne om både den enkeltes sikkerhet og ytringsfrihet, og bruker ofte relativt store ressurser på å legge til rette for og verne om retten til å ytre seg trygt, i følge Aas.

Han peker på at politiets sikkerhetstiltak kan bli iverksatt nettopp for å sikre at en trusselutsatt kan delta i den offentlige debatten.

- Vi kan for eksempel være til stede både uniformert og sivilt for å sikre arenaer og arrangementer der ytringene skjer, eller iverksette andre tiltak, beskriver Aas.

Politiet oppfordrer personer som utsettes for trusler og sjikane, til å anmelde det.

- Da kan politiet iverksette tiltak etter en konkret vurdering og i samråd med den det gjelder.

Her kan du lese mer om