HARDT PRESSET: Arbeidspresset fører til at mange slutter, mener leder av Politijuristene, Sverre Bromander. Bildet er tatt i forbindelse med en annen sak. Foto: MATTIS SANDBLAD Foto:

85 uløste saker per politijurist

Stort arbeidspress kan føre til henleggelser

Hver av landets 850 politijurister har i snitt 85 uløste saker som er eldre enn tre måneder liggende på pulten, ifølge Riksadvokaten.

  • Terje Helsingeng
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Det bekymrer både justisminister Anders Anundsen, Sps justispolitiske talskvinne Jenny Klinge og lederen for Politijuristene, Sverre Bromander.

I et svar til Klinge gjør statsråden det klart at man nå vil ha større oppmerksomhet rettet mot straffesaksarbeidet enn det som ble lagt til grunn i Politianalysen, hvor hovedfokus var bedre beredskap.

Nå skal forebygging, etterforskning og beredskap sees i sammenheng. Klinge viser spesielt til en artikkel i VG
25. januar i år hvor halvparten av påtalejuristene i enkelte grupper i Oslo sluttet eller gikk ut i permisjon under ett år etter at de hadde begynt.

En undersøkelse, presentert i VG HELG sist lørdag, viste at bare 20,6 prosent av de spurte trodde politiet ville oppklare saken dersom det var innbrudd i deres eget hjem.

Forsømt

Samtidig ble det i fjor henlagt 35.000 forbrytelser på grunn av bevisets stilling og 14.000 forseelser der den anmeldte var kjent for politiet.

- Etterforskningsleddet i politiet har vært forsømt altfor lenge. På grunn av manglende påtalekapasitet henlegges derfor altfor mange saker. Høy turnover og stort arbeidspress hos den enkelte jurist preger hverdagen for denne viktige yrkesgruppen, noe som er svært alvorlig.

ØNSKER TILTAK: Jenny Klinge ønsker sterkere lut for å styrke politijuristene. Foto: Bringedal,Terje

Klinge sier at de juristene man snakker om behandler særdeles krevende saker. De har ansvaret for bruken av straffeprosessuelle tvangsmidler, leder etterforskningen og skal sørge for å avgjøre påtale og føre deretter føre saken for retten.

- Derfor er det viktig at man rekrutterer de beste juristene, samtidig som man sørger for at arbeidsdagen er å leve med slik at de blir i stillingene over tid.

Klinge reagerer på at det i debattene om politiets ressurser handler mest om hvor mange nye stillinger som er tilført etaten og hvor mange politistudenter som har fått jobb. Sjeldent, om i det hele tatt, nevnes hvor mange nye påtalejurister som er tilført politiet.

Justisministeren mener Klinge har gode poenger og viser til at departementet, under hans ledelse, ser straffesakskjeden i sammenheng og at det et problem at juristene slutter etter relativ kort tid.

En fersk rapport fra riksadvokaten peker på store utfordringer i deler av politiets etterforskningsarbeid og fyller opp et viktig hull i Politianalysen.

- Alvorlig

- UTFORDRING: Hårek Elvenes (H). Foto: ROGER NEUMANN/VG

- Det er alvorlig når en så liten andel av befolkningen tror at politiet vil oppklare kriminalitet, mener Hårek Elvenes (H) i Stortingets justiskomite, som viser til artikkel i VG. I fjor ble over 175.000 forbrytelser ikke ble oppklart.

- Det utfordrer den alminnelige rettsikkerheten.

- Etterforskningsarbeid må bli en attraktiv karrieremulighet i politiet. I dag gir det lavere status å arbeide som etterforsker enn å utføre operativ polititjeneste. Etterforskningsmiljøene må derfor bli mer robuste og politidistriktene færre, mener Elvenes.

Påtalemyndigheten har i dag ikke de nødvendige rammer for å være gode etterforskningsledere, mener Politijuristene.

Forbundsleder Sverre Bromander sier at påtaleleddet i de fleste saker kommer alt for sent på banen, noe som går ut over etterforskningen som kan bli både ustrukturert, lite målrettet og vag.

- Det kan igjen lett føre til at man står overfor valget om nærmest å starte på nytt når saken er gammel - eller rett og slett å henlegge den.

Bromander mener en forutsetning for rask, effektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende etterforskning er at politiet har tilstrekkelig med erfaren juristkapasitet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder