VIL ENDRE LOVEN: Statsråd Inga Marte Thorkildsen vil gjennom en lovendring sikre barnevernsbarna en tillitspeson. Foto: ROBERT S. EIK / VG

Barnevernsbarn opplever angst: Frykter voksenlivet

Norske barnevernsbarn har dårlige relasjoner til saksbehandlerne sine, og føler avgjørelser om fremtiden deres blir tatt over hodet på dem.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Det viser en fersk studie utført av dosent i pedagogikk Marie-Lisbet Amundsen ved Institutt for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Vestfold.

Amundsen, som tidligere har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver, har basert forskningsprosjektet på dybdeintervju med barnevernsbarn som i dag bor i familiehjem under barnevernets omsorg.

FORSKER: Marie-Lisbet Amundsen. Foto: HØGSKOLEN I VESTFOLD


Resultatene viser at barnas frykt for voksenlivet er stor.

- Barna opplever en stor utrygghet i forhold til fremtiden. De etterlyser en omsorgsperson som er der for dem resten av livet, og som kan være til støtte med tanke på utfordringer de møter i dagliglivet. Med omsorgsperson mener de en som bryr seg unikt om dem, og som kan være der for dem når de har behov for støtte, sier Amundsen til VG.

- Ikke tid til å lytte

Forskeren viser til at barn som har vært under barnevernets omsorg trenger en voksen person å rådføre seg med, ikke bare fram til de er 18 eller 23 år, men også langt inn i voksen alder.

Ungdommene oppgir at de har gode relasjoner til voksne der de bor i dag, men at de ikke har gode relasjoner til saksbehandlere de har møtt i kommunalt eller statlig barnevern. De føler ingen har spurt dem om deres meninger, og at avgjørelser som gjelder dem og fremtiden deres er tatt over hodet på dem.

- Ingen av barna husker navnet på noen av saksbehandlerne de har vært i kontakt med opp gjennom årene, og de sier at ingen hadde tid til virkelig å lytte til dem, sier hun.

Amundsen mener det er på høy tid å ta et oppgjør med dagens barnevernstjeneste.

- Barnevernet bør ha ansvar for oppfølging også inn i voksen alder, slik at barna får en omsorgsperson som er følelsesmessig til stede for dem. De trenger en i hverdagen som kan hjelpe med utfordringer knyttet til helse, økonomi, bolig og arbeid, sier hun.

- For høye krav

Maria Reklev, organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, mener kravene som blir stilt til unge i barnevernet er for høye.

- Mange ungdommer som har bodd i fosterhjem eller på institusjon har ikke kontakt med sin biologiske familie, og de har sjelden relasjoner til voksne utenom hjelpeapparatet. Ungdommer fra normale hjem har kontakt med familien sin, og får støtte og omsorg av dem fram til de er voksne, og gjerne lengre. Likevel forventes det at barnevernsbarn skal takle overgangen til voksenlivet på egen hånd, og langt bedre enn andre. Kravene som stilles til barnevernsbarn blir da altfor høye og urimelige, mener hun.

-For dårlig kompetanse

Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) mener det ligger store muligheter for bedring i oppfølgingen av norske barnevernsbarn.

- Vi vet at særlig en del av barna som er plasserte i fosterhjem og på institusjoner er utrygge på fremtiden, og ønsker seg en egen tillitsperson som følger dem tett. Et av forslagene vi nylig har sendt til høring går nettopp på å styrke dette behovet. Vi ønsker at en ny lovendring skal sikre disse barna en slik tillitsperson, og samtidig sikre barns rett til medvirkning og til å bli hørt, sier Thorkildsen til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder