IS-kvinnen anker terrordom

Oslo-kvinnen Sumaira Ghafoor (30) ble dømt til tre og et halvt års fengsel for deltagelse i terrororganisasjonen IS. Dommeren vektla ikke kvinnens argument om å være et offer for menneskehandel.

Av 

Nilas Johnsen

 og 

Publisert:

– Retten har kommet til at tiltalte har deltatt i en terrororganisasjon, og at hun gjorde det med viten og vilje. Hun oppfyller dermed lovens krav til forsett, sa tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen da han leste opp dommen.

Dommen ble tre år og seks måneder, men Sumaira Ghafoor får fradrag for 402 dager i varetekt.

Dommeren tok opp lovforståelsen rundt deltagelse i en terrororganisasjon, og konkluderte med at tiltalte var å finne skyldig etter tiltalen.

– Tiltalte har klart opptrådt på en måte som må sies å være deltagelse, slår Nilsen fast.

les også

BAKGRUNN: Dette avgjør IS-kvinnens skjebne

Anker dommen

– Vi anker, svarte kvinnen da hun ble spurt av dommeren om hun ville ha betenkningstid.

Utenfor Oslo tinghus forklarer hennes forsvarer Nils Christian Nordhus grunnlaget for anken.

– Vi opplever at retten er enige i at hennes rolle ikke går lenger enn at hun har vært en såkalt «hjemmeværende mor». Det er vi tilfredse med, men vi er uenige når retten likevel finner at dette er deltagelse i en terrororganisasjon, sier Nordhus.

– Det viktigste er at man vet at hun gjorde flere forsøk på å komme seg hjem. Det legger retten til grunn, men uten å gi det betydning for skyldspørsmålet eller straffeutmålingen. Det er vi selvfølgelig skuffet over, og det er hovedkjernen i hvorfor hun går videre med anken, fortsetter han.

Burde visst om kontroll

Kvinnen, kledd i lysebrun genser, satt med senket hode i retten. Hun samtykket ikke til å bli tatt bilde av før retten ble satt.

Dommeren legger til grunn at kvinnen måtte ha visst at hun som kvinne kom til å bli kontrollert av sin første ektemann, IS-krigeren Bastian Vasquez, etter å ha dratt til Syria.

Dermed har dommeren ikke vektlagt tiltaltes viktigste argument gjennom rettssaken, nemlig at hun ble holdt igjen i Syria mot sin vilje.

Alt du må vite om saken: Fem punkter som avgjør IS-kvinnens skjebne

I SYRIA: Den norske kvinnen rett etter hun unnslapp det IS-kontrollerte området. Foto: Burma Free Rangers

Påstanden fra påtalemyndigheten var på fire års fengsel, men strafferammen er seks års fengsel, så dommen kunne også ha blitt strengere.

Vil være av betydning i senere saker

Aktor Geir Evanger bekreftet utenfor tinghuset at saken kan får presedens.

– Det er den første avgjørelsen i de såkalte IS-kvinnenes sak, så den trekker opp rammene for denne typen saker og vil være av betydning i senere saker, sier Evanger.

Han forklarer at dersom kvinnene som er igjen i Syria nå returnerer til Norge, vil de risikere samme strenge straff.

– Enhver sak må vurderes for seg, men dommen vil kunne være en rettesnor for senere saker, helt åpenbart, sier Evanger.

Slipper ny varetektsfengsling

Kvinnen ble løslatt fra varetektsfengsling før rettssaken.

– Er IS-kvinnen ute i det fri frem til en ny runde. Hun har sagt hun vil anke saken?

– Hun vil være ute i det fri til en eventuell ny behandling av saken, bekrefter Evanger.

Med andre ord er kvinnen ikke varetektsfengslet frem til ny behandling i retten. Aktor Evanger vet foreløpig ikke når ankebehandlingen vil skje.

På spørsmål fra VG vil forsvarer Nordhus ikke si noe om hvor kvinnen hun oppholder seg nå og om hun har samværsrett med sine barn.

– Hun oppholder seg i Norge, men når det gjelder barnas oppholdssted eller opplysninger om dem, så vil jeg selvsagt ikke gå inn på det. Det har med hensynet til dem å gjøre – de er ikke temaet i denne saken.

– Men har hun samvær med barna?

– Hvorvidt hun har kontakt med barna sine eller ikke, er et forhold jeg ikke ønsker å kommentere, og det er av hensyn til skjerming av barna.

Ble ikke trodd om menneskehandel

Under sluttprosedyren la forsvarerne frem et helt nytt argument: De mener volden, kontrollen og utnyttelsen hun ble underlagt i Syria, betyr at hun er et offer for menneskehandel.

Men dette argumentet ble ikke lagt til grunn av dommeren.

– For retten er det sentralt at tiltalte reiste frivillig til Syria. Hun ble ikke utsatt for tvang under reisen, og hun var klar over at hun skulle være hjemmeværende kone og mor, sier dommeren, og fortsetter:

– Hun var også klar over at en eventuell hjemreise måtte godtas av ektemannen. Husarbeidet hun gjorde i Syria kan ikke kalles tvangsarbeid, og tiltalte er dermed ikke å anse som et offer for menneskehandel, konkluderte han.

IS-KRIGER: Den norske islamisten og konvertitten Bastian Vasquez, som døde i Syria i 2015, var tidligere gift med den norske IS-kvinnen som er tiltalt. Foto: ISIL

Ekteskapet med Bastian Vasquez

I rettssaken har den norsk-pakistanske kvinnen (30) stått tiltalt for terrordeltagelse gjennom ekteskap med jihadisten Bastian Vasquez og to andre IS-krigere, i årene 2013–2019.

Hennes forsvarere mener kvinnen i lang tid forsøkte å bryte med IS, men ikke kom seg ut av Syria. Tiltalte har forklart at hun var radikalisert og svært forelsket i Vasquez da hun dro til Syria i februar 2013.

Men etter innreisen til Syria, har kvinnen forklart at Vasquez begynte å misbruke henne fysisk, psykisk og seksuelt, og nektet henne å forlate IS-området.

Trodde på sakkyndige

Retten har basert seg på forklaringen Brynjar Lia, professor i Midtøsten-kunnskap ved Universitetet i Oslo, ga som sakkyndig om kvinners rolle i IS-kalifatet. Lia forklarte hvordan IS aktivt rekrutterte kvinner.

Kvinner skulle ikke være aktivt stridende for IS, men ble trukket frem som støttespillere som muliggjorde jihad, islamsk hellig krig, og at de bidro til å skape neste generasjon jihadister.

– Den sakkyndiges beskrivelse av de temaene er dekkende for det retten legger til grunn, sa Nilsen.

Forsvarernes sakkyndige, den amerikanske eksperten Anne Speckhard har argumentert med at mange IS-koner levde som i et fengsel. Men dette ble ikke tillagt juridisk vekt av dommeren.

Historisk dom

Dommen er den første i sitt slag i norsk rettshistorie. Aldri tidligere har en kvinne vært tiltalt for terrordeltagelse fordi hun stelte hjemme og passet barna mens hennes ektemenn var ute og kriget for IS i Syria, oppsummerer NTB.

Kvinnen kjempet ikke selv for IS med våpen i hånd, men hennes bidrag i hjemmet var avgjørende for at hennes tre ektemenn kunne gjøre aktiv innsats for ekstremistgruppen, mener påtalemyndigheten.

Tiltalen er for det meste basert på opplysninger hun selv har gitt politiet i avhør, og hun benekter ikke det vesentligste i gjerningsbeskrivelsen.

Likevel har hun hele veien nektet straffskyld, først og fremst fordi hun ikke hadde noen mulighet til å komme seg ut av de IS-kontrollerte områdene i Syria i årene fra 2013 til 2019.

Les det eneste intervjuet IS-kvinnen har gitt i Norge: − Jeg kjørte livet i grøften

I faktaboksen under kan du lese alle VG-sakene fra rettssaken:

Publisert:

Mer om

Den islamske staten (IS)

Flere artikler

  1. Dette avgjør IS-kvinnens skjebne

  2. IS-kvinnen: Derfor ber de om frifinnelse

  3. Aktor i IS-rettssaken: – Fire år er strengt

  4. Forsker om kvinner i IS: Levde som i et fengsel

  5. Kryptert melding i IS-rettssaken: Ble varslet om militærtrening

Fra andre aviser

  1. IS-tiltalt kvinne (30) dømt til tre og et halvt års fengsel

    Aftenposten
  2. Forsvareren: IS-tiltalt kvinne er et offer for menneskehandel og det må lede til frifinnelse av henne

    Aftenposten
  3. Tiltalt kvinne (30) ga aktivt bidrag til IS – dømt til tre år og et halvt års fengsel

    Bergens Tidende
  4. Hun var kone og mor i Den islamske staten. Aktor mener hun må dømmes til fire års fengsel.

    Aftenposten
  5. Aktor ber om fire års fengsel for den IS-tiltalte kvinnen

    Bergens Tidende
  6. Ba om at den IS-tiltalte kvinnen må frifinnes

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no