KOMPENSERER FOR MANGLER: Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, mener at økningen sier noe om at det eksisterer et behov som det offentlige helsetjenestetilbudet ikke dekker. Foto: Erik M. Sundt

Stor vekst i private psykologer

Norge får stadig flere private psykologer og psykiatere med timepris på 1100–1200 kroner. Generalsekretæren i Rådet for psykisk helse mener dette er et tydelig uttrykk for at klasseskillene i Norge øker.

Av 

Kari Spets

Publisert:

Antallet privatpraktiserende psykologer uten refusjon fra Staten har økt fra 250 årsverk i 2007 til 600 per nå, opplyser visepresident i Psykologforeningen, Rune Frøyland, til VG.

Samtidig står antall avtalespesialister, som koster pasienten 375 kroner per konsultasjon, på stedet hvil. Frøyland forteller at Norge hatt om lag 600 psykologer og psykiatere siden ordningen ble innført i 1998.

les også

Nær 1 av 4 avvist i psykisk helsevern i fjor

For pasienter er det noen viktige forskjeller ved disse to alternativene:

Hos privatpraktiserende trenger man ikke henvisning, ventetiden er kort, de har kapasitet – og det er mye dyrere.

– Tydelig uttrykk for at klasseskillene i Norge øker

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er ikke overrasket over økningen – og hun er krystallklar:

– De som har penger og ressurser kan få hjelp, de som ikke har det – hverken sosialt eller økonomisk – havner bak i køen og faller fra. Dette er et tydelig uttrykk for at klasseskillene i Norge øker.

  • VG-kommentator Shazia Majid: – Vanskelig å tro på Høie når han sier at han tar psykisk helse på alvor.

Det ferske Helsebarometeret for 2021, en årlig undersøkelse gjennomført av Kantar, viser at elleve prosent har et bra inntrykk av helsetjenestetilbudet som gis til personer med psykiske plager.

56 prosent har tillit til at en psykolog kan hjelpe, og 79 prosent ville ha ønsket å prøve psykologhjelp for å unngå sykemelding ved psykiske helseplager.

Gjennomsnittspris: 1100–1200 kroner

Hos avtalespesialistene betaler man en egenandel på 375 kroner. Når man har nådd egenandelstaket på 2460 kroner, får man frikort og går gratis resten av året.

les også

Psykisk helse viktigst for unge

Hos de privatpraktiserende betaler man alt selv. Gjennomsnittsprisen ligger på 1100–1200 kroner per konsultasjon, opplyser Psykologforeningen.

Man kan dermed si at to konsultasjoner hos disse koster om lag det samme som ett års behandling hos avtalespesialist.

Ifølge Psykologforeningen er snittallet per år elleve timer per pasient hos sistnevnte.

Statssekretær: - Betyr ikke at det har blitt dårligere tilgang

VG spør Helse- og omsorgsdepartementet om dette skaper et delt samfunn.

– Det skal ikke være slik at hjelp for psykiske plager er avhengig av personlig økonomi, skriver statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i en e-post.

EN AV HØIES STATSSEKRETÆRER: Maria Jahrmann Bjerke, her med helse- og omsorgsminister Bent Høie (til høyre) og direktør for Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Pål Iden i 2019. Foto: Nanna Johannessen / VG

– Mener dere at disse tallene ikke sier noe som helst om at nettopp dét kan være tilfelle?

– At antall privatpraktiserende har økt, betyr ikke at det har blitt dårligere tilgang til psykisk helsehjelp i offentlig regi. Ventetidene innen psykisk helsevern for voksne er redusert med 10 dager fra 2013 til 2020 og 9 dager for barn og unge.

Der ble nær en av fire henvisninger avvist i fjor, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Sammenligner private med 25 behandlingssteder

Jahrmann Bjerke trekker frem at regjeringen har innført fritt behandlingsvalg for å unngå at personlig økonomi skal spille noen rolle. Der kan pasienter kan få døgnbehandling hos private aktører på det offentliges regning.

Men også der må man henvises og deretter klassifisere til å ha rett til helsehjelp. Helfo opplyser til VG at det finnes 25 slike private behandlingssteder innen psykisk helse.

– Mener dere at dette kan sammenlignes med det å få time hos privatpraktiserende på dagen? Får alle som vil komme dit – og dét raskt?

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen fra samme departement svarer ikke ja eller nei. Per e-post skriver hun:

– Fritt behandlingsvalg omfatter spesialisthelsetjenester, og da er det er premiss at pasienten er vurdert til å ha behov for helsehjelp.

– I liten grad et reelt alternativ

Helseøkonom Per Arne Holman, som har forsket på avvisninger innen psykisk helsevern, er tydelig:

– De avviste kan ikke benytte fritt behandlingsvalg, men må betale alt selv ved private klinikker. Så det er i liten grad et reelt alternativ, sier han.

HELSEØKONOM: Per Arne Holman har forsket på avvisninger innen psykisk helsevern. Foto: Privat

Han forklarer at det er viktig å skille mellom dem som er avvist eller prioritert i de tre offentlig finansierte tilbudene: Distriktspsykiatriske sentre (DPS), avtalespesialistene og fritt behandlingsvalg.

– Disse tre har den vanlige egenandel for pasienten og kan ikke sammenlignes med de private uten avtale.

Skjuler det reelle behovet

Gundersen i Rådet for psykisk helse understreker at det absolutt ikke er noe galt med å være privatpraktiserende uten refusjon:

– For all del – de bidrar! Vi må ikke skyte hjelperne her. Men vi må ta kunnskapen om økningen inn i samtalen om hvordan helsetjenesten organiseres, sier hun.

les også

Nær tredobling av angst og depresjon under pandemien: Her er psykiaterens råd

Pluss content

Svært få avtalespesialister landet over har ledig tid, ifølge Frøyland i Psykologforeningen.

At 23 prosent av henvisningene til spesialisthelsetjenesten ble avvist i 2020, mener Gundersen er altfor høyt – og at uten de privatpraktiserende, ville den vært mye høyere.

– Økningen kompenserer for mangler og sier noe om at det eksisterer et behov som det offentlige helsetjenestetilbudet ikke dekker, sier hun.

– Det kan skjule det reelle behandlingsbehovet, men det har vi ingen konkrete tall på. Det finnes ingen oversikt og ingen ventelister.

Uaktuelt å gi flere refusjon under pandemien

SV-politiker Kari Elisabeth Kaski sa i januar til Avisa Oslo at regjeringen grunnet pandemien i et år fremover burde åpne for full statlig refusjon til privatpraktiserende slik at folk kunne få rask nok hjelp.

les også

Mental Helse har fått en eksplosjon av henvendelser

Psykologforeningen spilte det inn som et forslag revidert nasjonalbudsjett i mai i fjor.

– For å øke kapasiteten kort sikt. Alle har merket et økt trykk det siste året, men vi så effekten av pandemien allerede da, sier Frøyland.

VG har spurt Helsedepartementet om dette er aktuelt i krisen vi nå står oppe i. Det er det ikke:

– En egen refusjonsordning for privatpraktiserende psykologer er ikke en egnet måte å gi god helsehjelp til de som trenger det. Tilbudet må være godt koordinert og henge sammen med øvrige tjenester i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Løsningen er derfor ikke å opprette et nytt system på siden av helsetjenesten vi allerede har, skriver statssekretær Erlandsen.

Publisert:

Mer om

Psykisk helse

Psykisk helsevern

Distriktpsykiatrisk senter (DPS)

Depresjon

Angst

Helsepolitikk

Helse- og omsorgsdepartementet

Flere artikler

  1. Psykolog har 30 ukers ventetid: – Etterspørselen mangedoblet

  2. Nær 1 av 4 avvist i psykisk helsevern i fjor

  3. Mener regjeringen svikter unge som trenger hjelp

  4. Psykisk helse viktigst for unge

  5. Økning av plastisk kirurgi bekymrer: – Vi mangler kunnskap

Fra andre aviser

  1. 20 brev, et halvt år og 50 minutters reisetid hver vei måtte til for at Grethe Ertzeid fikk hjelp hos psykolog

    Aftenposten
  2. Helseministeren krever det. Helseforetakene sier det. Men nei, psykiske lidelser prioriteres ikke.

    Aftenposten
  3. Etter et helt år i rusbehandling ville Ole behandle andre

    Bergens Tidende
  4. – Foreldre bør få informasjon om barnas helse til de er 18 år

    Aftenposten
  5. Studentforeningen på Norges Handelshøyskole kjøper digitale psykologtimer til alle studentene

    Bergens Tidende
  6. Ny rapport: En bølge av psykiske problemer blant unge

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no