• Forskning viser at minoritetsungdommer opplever mye skolepress hjemme.

    Kang Ying (19) er en av dem.

    Publisert 16. august, kl. 13:50

  • Kang Yings kinesiske foreldre drømte om at hun skulle bli lege, tannlege eller advokat. Gjennom hele ungdomsskolen jobbet 19-åringen så hardt at det til slutt gikk utover den psykiske helsen hennes.

    – Stress ble normalisert blant vennene mine. Det ble aldri pratet om. Det var bare forventet fra både foreldrene og barna, sier hun.

  • På skolen var det ikke noe lettere. Kang Yings vennekrets var like opptatt av å få seksere.

    – Alle venninnene mine hadde det samme presset som jeg hadde hjemme, sier 19-åringen. Når de gråter over femmere, og jeg fikk fire. Da kjenner man på presset, sier hun.

    Hun ble også stadig sammenlignet med andre. Til slutt sluttet hun med å introdusere vennene sine til foreldrene i frykt for å bli sammenlignet enda mer.

  • Hun følte mange restriksjoner hjemme. Prestasjonpresset tok nesten knekken på henne. Hun følte at hun måtte leve ut drømmen hennes kinesiske foreldre aldri fikk da de var unge.

    Kang Yings foreldre hadde flyttet langt for å gi henne en bedre fremtid og flere muligheter. Det visste hun godt. Derfor var det ekstra viktig å lykkes, slik at alt de hadde ofret var verdt det.

  • Etterhvert ble hun rebelsk og sluttet å bry seg om foreldrenes karakterkrav. Hun gikk fra et snitt på 5,1 til 4,3. Selv om hun gikk ned i snitt, følte hun seg mye bedre enn før. Til høsten skal hun studere kinesisk på Universitet i Oslo.

    – Man må ikke ha de beste karakterne for å lykkes i livet i Norge, sier Kang Ying.

  • Bekreftet av forskning

    Forskning viser at det er sant at mange ungdommer med minoritetsbakgrunn sliter med mye skolepress hjemmefra.

    Arnfinn Midtbøen har forsket mye på innvandring og integrasjon. Han sier det tre hovedgrunner til hvorfor det er slik – sveip videre!

Forsker Arnfinn Midtbøen sier at det Kang Ying She opplever, stemmer overens med forskning.

Derfor opplever minoritetsungdommer mye skolepress hjemme

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel

Han har en doktorgrad i sosiologi, og er en av de i Norge som kan mest om innvandring.

– Det er et velkjent funn fra migrasjonsforskningen. Så det er definitivt tilfellet for mange grupper, sier forskeren.

Forskeren sier det er tre hovedgrunner:

1. Et familieprosjekt

Mange innvandrere tenker på migrasjonen som et familieprosjekt, forteller Midtbøen.

– Mange barn føler at de må fullbyrde migrasjonsprosjektet. Hvis ikke de lykkes, vil det kjennes ut som at de har sviktet foreldrene, eller at flyttingen ikke var verdt det.

Forskning viser at mange flytter fordi de ønsker å gi bedre muligheter til barna. De flytter gjerne fra land med mindre utvikling til land som Norge, som er en velferdsstat hvor de aller fleste lever godt og barna har gode muligheter til å ta høyere utdanning og få en sikker jobb.

Jessie (18): – Folk roper «corona» etter meg

Foreldrene ofrer mye for å satse på barnas fremtid, de kommer til landet ofte uten nettverk og har ofte jobber med lav sosial status og relativt lav inntekt.

– «Vi har ofret mye for at dere skal få det bedre, da må dere jobbe hardt» er et eksempel på argumenter med sterk moralsk tyngde. Det blir brukt som et forhandlingskort fra foreldrene overfor barna, sier forskeren.

Les også

– Etnisk profilering skjer i Norge

Etnisk profilering er ikke bare er et problem i USA, men også noe som skjer i Norge.

2. Status betyr mye

Midtbøens forskning har også kommet frem til at status er svært viktig i en del innvandrermiljøer.

– Å være lege eller jurist gir høy status på tvers av land. Mens andre yrker ikke gir like mye kred hos foreldrene. Dette er én grunn til at etterkommere av innvandrere i Norge er overrepresentert i for eksempel medisinstudier, sier forskeren.

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå har nesten 18 prosent av alle kvinnelige etterkommere av indiske innvandrere i alderen 26 til 35 år fullført medisinutdannelse.

Den tilsvarende andelen for kvinner med norske foreldre er 1,5 prosent.

3. Gjenopprette familiens klasseposisjon

Den siste hovedgrunnen til at mange utenlandske foreldre er ekstra strenge med barnas utdanning er for at de skal gjenopprette familiens tapte klasseposisjon.

– Forskning viser at utenlandske familier som kom fra et middelklassesjikt i hjemlandet, men er del av arbeiderklassen i Norge, ofte har høye ambisjoner om at barna skal gjenopprette klasseposisjonen de en gang hadde i hjemlandet.

Eksempel: Hvis en pakistansk far var lege i hjemlandet, men av en eller annen grunn ikke kunne utøve yrket i Norge, og endte i en jobb med lavere status, vil han ofte ha et sterkt ønske om at barna skal bli lege eller et annet yrke med like høy status.

EKSPERT: Arnfinn Midtbøen er førsteamanuensis ved Universitet i Oslo. Foto: Pressebilde, UiO

Mange individuelle forskjeller

Migrasjonsforskeren minner om at det selvsagt er forskjeller mellom forskjellige grupper i Norge, og at hovedgrunnene ikke gjelder alle innvandrerfamilier.

Han sier også at skolepress finnes i alle samfunnslag, på tvers at etnisk bakgrunn og nasjonalitet. Men spesielt den sørøst-asiatiske minoriteten opplever og utøver mye skolepress, ifølge forskningen.

Les også

Afrikanere diskriminert i Kina under coronakrise

Mennesker med afrikansk opphav sover på gaten, blir utestengt fra butikker og restauranter og kastet ut av sine hjem.

Droppet ut av skolen for å lage magasin

Danby Choi (27) syntes videregående gikk så treigt at han droppet ut, tok 13 privatisteksamener på en gang og ble gründer.

Det likte ikke moren hans. Og selv i dag kaller hun hans million-selskap for et «hobbyprosjekt».

Følte han måtte prestere mer enn andre

– Det var en del press hjemme. Jeg måtte være skoleflink, levere bra resultater og gode karakterer, sier han.

27-åringen har sør-koreansk bakgrunn, vokste opp i Norge, og er grunnleggeren av kulturmagasinet Subjekt, som i fjor omsatte for over tre millioner kroner.

Han er også redaktør av magasinet.

KLASSISK: Da Choi vokste opp spilte han piano, mens broren hans spilte violin. Foto: Frode Hansen

Som ung oppfattet han har prestasjon på skolen var viktigere hjemme hos ham enn hos andre skolekamerater.

– Jeg vet ikke hvordan det er å vokse opp som en del av majoriteten, men minoriteter vet at de har mer å overbevise. Vi må stå på litt hardere. Mamma visste viktigheten av å kunne norsk. Dessuten var det viktig å gjøre god figur, forteller han.

Les også

Stjerner ut mot coronarasisme

Flere Hollywood-profiler med asiatisk bakgrunn tar opp kampen mot rasisme og diskriminering i forbindelse med…

Arbeidspress og kredibilitet

– I andre land er det større konkurranse og færre sosiale tiltak. I Sør-Korea er det ekstremt høyt arbeidspress. Mammaen min vokste opp med den tankegangen. Jeg tror nok mange førstegenerasjons-innvandrere fra asiatiske land er indoktrinert med god arbeidsmoral, sier redaktøren.

Lik mange andre norsk-asiatiske familier, er også moren hans opptatt av at barna skal bli noe som gir stabilitet i livet.

KREATIV: Choi har alltid vært kreativ. Her fra en reportasje om analoge kameraer i en helgesak for VG i 2011. Foto: Annemor Larsen

Arvet mors moral

– Har du arvet din mors arbeidsmoral?

– Ja, det har jeg nok. Hardt arbeid betaler seg. Jeg har aldri telt timer, gjør jobben til den er gjort.

– Hvordan har arbeidspresset påvirket deg?

– Det har bare vært bra psykisk. Man får litt tykkere hud, og man gjør seg selv ikke så sårbar. Man bygger opp en toleranse for press, og man står bedre rustet i hektiske perioder i livet hvor det må jobbes mye, sier Choi takknemlig

ARBEIDSHEST: Selv om Choi har sin egen millionvirksomhet på si, må han likevel hjelpe til når mor ringer. Foto: Privat

– Norske foreldre hadde blitt mer stolte

– Hun ville nok at jeg skulle ha en trygg fast jobb, og leve et trygt liv. Mamma ble ganske skuffet da jeg droppet ut av videregående for å starte magasin.

I dag tjener han millionlønn, og er ofte gjest i radioprogrammet Dagsnytt 18.

– Norske foreldre hadde nok blitt mer stolte av meg, ja, sier Choi.

– Journalister finnes i alle land, så hun har en viss forståelse for det. Men hun hadde hatt større respekt hvis jeg hadde jobbet i NRK.

– Hva er ditt råd til unge som opplever skolepress hjemmefra?

– Vær god i det du liker. Du trenger ikke være god i alt.

Publisert: