Nav-skandalen: Trygdemottagere uriktig dømt til fengsel

Flere titalls personer er uskyldig dømt for trygdesvindel på grunn av feil praktisering av EØS-regelverket. Minst 36 personer har fått ubetinget fengsel i opptil åtte måneder.

Alle som siden 2012 har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger og mistet retten til disse kun fordi de har oppholdt seg i EU/EØS-land, kan ha krav på kompensasjon dersom de har hatt et økonomisk tap.

Det viser en ny gjennomgang av praksis i NAV.

Personer som mottar disse ytelsene, må ikke lenger søke NAV om å reise til et annet EU/EØS-land ved midlertidige opphold. Praksisendringen kommer etter at NAV har gjort en ny juridisk vurdering av hvordan EØS sin trygdeforordning fra 2012 skal tolkes.

Flere personer uriktig dømt

– Dette er en svært alvorlig sak hvor mennesker urettmessig er anmeldt og har fått til dels store tilbakebetalingskrav fra NAV. På bakgrunn av anmeldelser er flere personer dømt til fengsel eller har fått andre straffereaksjoner. Jeg beklager overfor dem som er berørt og deres familier, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Hun opplyser at hun vil iverksette en ekstern gransking av hvordan EØS-reglene kan ha blitt praktisert feil, og granskingen vil gjelde alle saker fra 2012.

– Hver stein skal snus, sier Hauglie og legger til at hun vil be Stortinget om å få holde en redegjørelse om saken.

Hun opplyser også at Nav vil endre praksis umiddelbart.

– Vi må unngå at dette skjer igjen. Og vi må komme til bunns i dette, sier hun.

Reglene for personer bosatt i utlandet har imidlertid vært praktisert korrekt.

Er du rammet? Kontakt VGs journalister.

– Nesten litt uforståelig

Hauglie utdyper til VG at de aktuelle sakene vil bli saksbehandlet på nytt, og personer det gjelder bli kontaktet av Nav. Hun understreker at personer som tror de er berørt, også kan kontakte Nav selv.

– Hvordan kan en slik feil oppstå?

– Det er på mange måter det store spørsmålet nå, svarer Hauglie.

– Denne forordningen kom inn i norsk rett i 2012, og er vedtatt av Stortinget året før, så vidt jeg vet. Tolkningen av forordningen ble gjort da, og så har det hatt en følgefeil helt frem til nå. Det er jo veldig alvorlig, og det er nesten litt uforståelig at det er mulig at det kunne skje. Når det nå har skjedd, er det vår oppgave å få ryddet opp, sier hun til VG.

– Beklager sterkt

Hauglie sier at hun fremdeles har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.

– Dette er veldig leit. Vår praksis må endres. Vi beklager sterkt til de som er berørt, sier Vågeng under pressekonferansen.

Hun opplyser at så mange som 2400 saker kan være berørt av feilpraktiseringen og Vågeng sier at de tar saken «på største alvor».

– Vi skal gjøre alt for å finne de som er berørte. De som har krav på ytelse eller kompensasjon vil få beskjed fra Nav, sier Vågeng.

– Totalt uakseptabelt

– Dette er totalt uakseptabelt og denne saken må vi komme til bunns i, sier leder Erlend Wiborg for arbeids- og sosialkomiteen, til VG.

– Det at uskyldige mennesker har blitt dømt og enkelte har måtte sone fengselsstraff viser alvoret i saken. Det å bli uskyldig dømt på denne måten får store konsekvenser for den enkelte, den familie, yrkeskarriere og på det sosiale plan, sier han.

Han ber om at statsråden raskest mulig kommer til Stortinget for å redegjøre nærmere for saken.

Reagerer på sen informasjon

– Det er 48 dommer på listen vår. Av disse er 36 ubetinget, der det er sonet straff for tilfellene. Den lengste dommen er på åtte måneders fengsel, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til VG at han helst skulle vært informert om saken tidligere enn 16. oktober.

– Jeg skulle gjerne hatt informasjon da trygderetten begynte å stille spørsmål ved om dette er riktig. Og det er tilbake til 2017, på slutten av 2017, slik jeg forstår. I hvert fall synes jeg at jeg kunne blitt orientert tidligere i 2019. Det var først 16. oktober vi kom inn i dette, sier han.

Riksadvokaten sier han vil begjære gjenåpning av sakene og ber hvert politidistrikt skaffe seg oversikt.

– Vi er vårt ansvar bevisst, absolutt, og vi skal få tatt tak i dette så fort som mulig. På torsdag er min siste dag, men jeg skal i hvert fall få dette ut til politiet før jeg går av, sier han, og legger til:

– Dette er folk som er i vanskelige situasjoner. I tillegg til å bli fratatt ytelser de har krav på, er de satt inn til å sone straff. Det er klart dette er meget alvorlig, og berører oss jo alle. Nå må vi gjøre det vi kan for å rette opp.

Vågeng: Kunne ha vært tidligere ute

NAV-direktør Sigrun Vågeng vedgår at riksadvokaten kunne vært raskere informert om dem alvorlige feilen.

– Vi kunne sikkert ha vært enda tidligere ute med det. Men det har tatt nødvendig tid for å komme i gjennom de ulike sakene. Så tok vi kontakt med riksadvokaten. Men jeg merker meg at han synes vi var for sent ute, forklarer Vågeng overfor VG.

– Har det vært for dårlig kvalitetssikring i NAV?

– Granskingen får vise dette. Men dette er et komplisert farvann der EU/EØS-regler skal fortolkes opp mot norsk lov. Ut fra det vi har forstått, har vi lagt til grunn at skal du ha oppfølging og trygdeytelser fra NAV, så må du oppholde deg i Norge. Så viser denne gjennomgangen at det har vært feil tolkning, svarer NAV-direktøren.

– Vil du vurdere å fratre din stilling som øverst ansvarlige i NAV?

– Mitt anliggende nå er å vise at da vi oppdaget dette, så startet vi en oppryddingsprosess og endret reglene for det som ligger foran. Mitt anliggende er også å vise de som har tillit til oss at vi ønsker å gjøre opp for de feilene vi har gjort og ta dette med det største alvor, svarer Vågeng.

– Må nok behandles hver for seg

Siv Hallgren leder Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen). Hallgren sier til VG at de fortsatt ikke har fått noen formelle begjæringer, men at hun har fått muntlig informasjon om sakene.

– Alle slike saker hvor det skal begjæres opphevelse av dom, må gjennom Kommisjonen. Det gjelder uansett om det er domfelte eller påtalemyndigheten som begjærer gjenopptak, sier Hallgren.

– Kan sakene behandlet samlet som en felles begjæring?

– Det tror jeg ikke. De må nok behandles hver for seg, sier hun.

– Men vi må finne en effektiv måte å gjøre det på, samtidig som vi skal ivareta de 170 sakene som allerede ligger i kommisjonen, og noen av disse er svært arbeidskrevende.

– Vil det ta lang tid å behandle disse begjæringene i trygdesakene?

– Det kan jeg ikke svare på, utover at vi har en viss liggetid for nye saker, sier Siv Hallgren.