STORE SKADER: Fregatten KNM «Helge Ingstad» under heving.

STORE SKADER: Fregatten KNM «Helge Ingstad» under heving. Foto: Hallgeir Vågenes

Fregatt-forlis svekker Forsvarets operative evne

Forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad» svekker Forsvarets operative evne, og har vært en tragisk hendelse for alle i Forsvaret, sier forsvarssjefen.

– Tapet av en fregatt svekker uten tvil den operative evnen til Forsvaret. Det er derfor behov for å gjenopprette denne evnen, og erstatte den operative evnen KNM «Helge Ingstad» representerer, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under fremleggingen av Forsvarets årsrapport tirsdag.

Det for tidlig å si i hvor stor grad forliset vil påvirke Forsvarets operative evne, heter det i årsrapporten.

Bruun-Hanssen sier forsvaret vil seile med dobbel besetning på én fregatt, og dobbel besetning på det nye logistikkfrartøyet KNM Maud for å bidra til å redusere tapet etter forliset.

les også

Helge Ingstad-ulykken: Forsvarskomiteen krever ekstern gransking

– Det har vært en tragisk hendelse for alle i forsvaret, sier han om forliset, og viser til både hvordan det har vært for personell, og skadene på skrog og materiell på fregatten fra tiden under vann.

Ifølge årsrapporten for 2018, som legges frem tirsdag, er de forventede kostnadene til heving, sikring og transport av den forliste fregatten estimert til 726 millioner kroner.

Samlet historisk anskaffelseskostnad for KNM «Helge Ingstad» og eiendeler som var ombord, er ifølge årsrapporten beregnet til 4,3 milliarder kroner.

FORSVARSSJEF: Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Trond Solberg

Forbedret operativ evne

I årsrapporten skriver Forsvaret at den operative evnen er i positiv utvikling. De peker på iverksatte tiltak for å styrke tilgjengelighet, reaksjonsevne og utholdenhet som sentrale for utviklingen.

Samtidig skriver de at det fremdeles er nødvendig å prioritere arbeidet med å med å øke Forsvarets reservedelsbeholdning og tilgang på ammunisjon.

– Etter min vurdering løser forsvaret alle sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Den operative evnen er noe styrket gjennom året, på bakgrunn av tiltakene i gjeldene langtidsplan, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under fremleggingen av rapporten.

– Dette er imidlertid et arbeid som må fortsette i årene fremover, slik at forsvaret når den nødvendige operative evnen for den tiden vi er i.

les også

Hærsjefen fra talerstolen: – Vi trenger en ny brigade

Russland øver mer og nærmere

Bruun-Hanssen peker på en vanskeligere sikkerhetspolitisk situasjon, og at Russland oftere holder stadig mer komplekse øvelser lenger borte fra sine kjerneområder øst i Barentshavet, på kort varsel.

– Den reduserte varslingstiden har nå blitt en ny normal i våre nærområder, sier han.

Han trekker også frem at Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa på flere måter.

– Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten mot arktisk, og på grensen mot Vest-Europa. Det er betydelige utviklingen av våpensystemer, herunder mellomdistanse-kjernevåpen i Russland.

Endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økte krav til nærvær og tilstedeværelse i nordområdene. En ny langtidsplan bør adressere disse utfordringene

Flere vil varsle

I en sjokkrapport i februar kom det frem at 35 personer som har tjenestegjort i Forsvaret hevder de har blitt tvunget til seksuelle handlinger i løpet av det siste året. Forsvaret har hatt et økende antall henvendelser til varslingskanalen, skriver de i sin årsrapport.

Men Forsvarssjefen sier det ikke er innenfor seksuell trakassering det har kommet inn flere varsler, men på andre områder. Han mener varslingskanalen har blitt gjort bedre kjent enn før.

Økningen av henvendelser har særlig vært i siste halvdel av 2018, forteller han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder