UTSATT: Fjære kirke er antatt å være over 1000 år gammel, og selv om den er bygget av stein vil den være svært sårbar for brann. Foto: Øystein Larsen-Vonstett

Verneverdige kirker: – Maktesløse om det først begynner å brenne

Fredede og verneverdige Fjære kirke i Grimstad er en av mange norske middelalderkirker som mangler et automatisk brannslukkingssystem. Brannalarm alene gjør liten nytte, mener direktør i Brannvernforeningen.

– Det å bli varslet er én ting, men brannvesenet er maktesløse om det først begynner å brenne, sier kirkesjef i Grimstad kirkelige fellesråd, Jan Ivar Strømsodd.

Han sier at kirkene som mangler et automatisk, vannbasert system er utsatt. Om uhellet først er ute, er det lite å gjøre.

Fjære kirke er bygget på samme tid som Notre-Dame, 1100-tallet, og er blitt beskrevet som en av Norges best bevarte middelalderkirker. Kirken er av stein, men med innvendige bærekonstruksjoner av gammelt, tørt treverk. Ved en eventuell brann vil det være svært utsatt, sier Strømsodd.

les også

Forsikringsforbundet: Notre-Dame var ikke forsikret

– Ved et branntilløp vil overtenning skje raskt, slik tilfellet var i Notre-Dame. Et automatisk vannslukkeanlegg vil kunne slå ned en brann før den sprer seg.

VG omtalte tirsdag de over 100 norske steinkirkene fra middelalderen som mangler automatisk brannslukkingsanlegg. I tillegg mangler én av seks brannvarsling direkte til 110-sentralen.

– For gamle verneverdige bygg må man ha et slukkingsanlegg, det er ganske entydig. Man skal ligge veldig gunstig til for å få noe nytte av varsling alene, og 80 prosent fravær av aktive slukkeanlegg er absolutt i overkant. Det er for dårlig, rett og slett, sier administrerende direktør i Norsk brannvernforening, Rolf Søtorp.

Det vi vet om brannen i Notre-Dame

Han sier at alarm alene ikke vil holde for bygg i gammelt, godt tørket treverk.

– Det blir store skader innen brannvesenet får startet slukkingsarbeid. 10–20 minutter er lenge i den sammenheng, sier han.

OVERTENT: April 2011 ble den 250 år gamle trekirken Østre Porsgrunn kirke påtent, og brant raskt til grunnen. Foto: Per Eirik Hekkelstrand / NTB scanpix

Brannvesenet rykket på få minutter

Natt til 11 april, 2011, rykket brannvesenet ut til en brann i Østre Porsgrunn kirke, en barokk trekirke oppført i 1760. Få minutter fra meldingen kom inn, var kirken overtent. Den brant til slutt til grunnen.

– Den var overtent da brannvesenet kom, og de måtte bare fokusere på å hindre spredning. Det gikk veldig fort, selv om de var tidlig ute, sier kirkesjef i Porsgrunn kirkelige fellesråd, Johannes Sørhaug.

Han bekrefter at Østre Porsgrunn kirke hadde et varslingssystem, men ikke noe form for automatisk slukking. Innen brannvesenet ankom stedet, var det altså for sent.

les også

Disse statuene unnslapp brannen i Notre-Dame

Siden brannen i 2011 har bystyret i Porsgrunn bevilget midler til sikring av to andre trekirker, og riksantikvaren ga tilskudd til sikring av en middelalderkirke i kommunen. Ifølge Sørhaug ble det ekstra fokus på brannsikring etter at et klenodium brant ned.

– Det er en situasjon i veldig mange kirker, og vi skulle gjerne gjort mer, både på vedlikehold og brannsikring, sier Sørhaug.

Også Våler kirke og Hønefoss kirke, som brant i henholdsvis 2009 og 2010, var kirkebyggene overtent før brannvesenet ankom stedet.

Vanntåke

Det er per nå ikke noe automatisk slukkeanlegg i Fjære kirke, men Strømsodd sier at et vannslukkeanlegg vil bli installert i løpet av høsten 2019.

Målet vil være å begrense risikoen for vannskader på kirkekunst og kirkens inventar.

– Det finnes ulike teknologier, men siden dette dreier seg om kunst- og kulturminner, er det behov for et skånsomt system, sier Strømsodd.

les også

30 personer avhørt etter brannen i Notre-Dame

Systemet som oftest utpeker seg som egnet i bygninger med høy kulturminneverdi er vanntåkeanlegg. Disse anleggene er godt egnet for å skåne verneverdige gjenstander og materialer, men er langt dyrere, og ett anlegg anslås å koste om lag 1,5 millioner. Ifølge Strømsodd er det ikke avgjort hva slags anlegg som vil bli installert i Fjære.

Det er kommunene som har ansvaret for drift og vedlikehold av kirker i Norge, men det er i statsbudsjettet for 2018 satt av en pott rettet spesifikt for vannslukkingsystem i norske middelalderkirker.

I Granavolden-plattformen har regjeringen satt av 10 millioner kroner til klimasikring av verneverdige kirker, og 10 millioner til bevaring av steinkirker.

– Det er et formidabelt behov for vedlikehold og sikring i Norge. Nå vil jeg sette fortgang i arbeidet med å utarbeide regjeringens strategi for fredede og verneverdige kirker, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder