Langer ut mot helseministeren etter sykehuskutt: − Dette er dramatisk
KrFs Olaug Bollestad sier tilliten til helseministeren er tynnslitt, og at hun burde informert Stortinget bedre om den krevende situasjonen på norske sykehus.
Sykehusene har fått et stramt budsjett og helseministere Ingvild Kjerkol (Ap) har gitt dem i oppdrag å vurdere om behandlingstilbud kan kuttes. Kjerkol har også bedt dem om å redusere vikarbruk betydelig.
Olaug Bollestad (KrF) mener Stortinget ikke ble godt nok informert om hvilke konsekvenser den stramme økonomien ville få for sykehusene.
– At situasjonen er så kritisk som den er burde vært informert om. Dersom Kjerkol var klar over hvor krevende dette kom til å bli for sykehusene, skulle hun ha informert Stortinget. Det er sterkt kritikkverdig dersom Kjerkol var klar over situasjonen, og likevel fremmet det budsjettet regjeringen gjorde. Dette går på liv og helse løs, sier hun.
– Hvorfor ble det i så fall ikke opplyst om at manglende midler til sykehusene for å kompensere for økt prisvekst ville føre til at sykehusene ble bedt om å vurdere hva de skal gjøre mindre av? spør Bollestad.
Sigrid Bonde Tusvik raser mot nedleggelse: – Jeg fatter det ikke
Brudd på informasjonsplikten
– Når Stortinget ikke får den informasjonen de trenger for å fatte gode vedtak, kan ikke jeg forstå annet enn at dette er brudd på informasjonsplikten, sier Bollestad.
Når regjeringen inviterer Stortinget til å gjøre et vedtak eller drøfte en sak, skal det gis et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
Bollestad mener at Stortinget ikke har fått den informasjonen de trengte for å vedta statsbudsjettet.
Brudd på opplysningsplikten kan i ytterste fall føre til et vedtak om mistillit.
Bollestad har rettet den samme kritikken til helseministeren i et skriftlig spørsmål.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en e-post at Kjerkol ikke ønsker å kommentere kritikken i denne saken, før hun har svart på det skriftlige spørsmålet.
Må vurdere å kutte tilbud
Helseministeren har varslet at det kom til å bli et stramt økonomisk år for sykehusene. Også før statsbudsjettet var vedtatt.
Dette gjentok hun i årets sykehustale.
Tirsdag ble det kjent at ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus stenger permanent i mars.
– At det er stramme tider er vi klar over, men dette er langt mer enn stramt. Dette er dramatisk. Hvis sykehusene nå blir tvunget til å prioritere mellom behandlinger fordi de ikke har økonomi til å gjennomføre alt de skal, er det kritisk, sier Olaug Bollestad.
Større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes. Vikarbruk må reduseres betydelig, og sykehusene må se på om de kan kutte tilbud.
Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt. Helse Nord står i en spesielt vanskelig situasjon.
Stor pågang på sykehusene
Allerede er det kjent at Oslo universitetssykehus skal kutte tre prosent. Dette tilsvarer rundt 500 årsverk.
På Kvinneklinikken skal det kuttes det som tilsvarer 30 årsverk, og det planlegges å stenge mellom to til fire fødestuer.
Samtidig står sykehusene i en krevende situasjon og flere har måttet innføre beredskap for å håndtere pågangen.
Aldri før har det vært så mange nye sykehusinnleggelser som den siste uken av 2022. Dette skjer fordi tre virus har spredt seg gjennom befolkningen samtidig: Influensa, RSV og corona.
I tillegg er det store etterslep på grunn av pandemien som sykehusene forsøker å hente inn.
