BIL I SOLNEDGANG: Solen går ned for privatbilen i løpet av et par tiår, skal vi tro fremtidsanalysen for norsk samferdsel.
BIL I SOLNEDGANG: Solen går ned for privatbilen i løpet av et par tiår, skal vi tro fremtidsanalysen for norsk samferdsel. Foto: Roger Neumann

Norge i år 2050: Ut med privatbil – inn med hyperloop og dronetaxi

INNENRIKS

Om bare to-tre tiår kan privatbilismens storhetstid være over – for godt.

Publisert:

Om vel 30 år eier de fleste ikke egen bil lenger, og neppe bil nummer to. Mange bor så nær jobben at de går eller sykler, og dessuten går det rimelige selvkjørende taxier over alt – hvis ikke du bestiller en selvflygende dronetaxi da.

Fire norske analyse- og prosjektselskaper står bak rapporten «Fremsyn 2050 – Trender innen samferdsel frem mot 2050». KPMG, Prognosesenteret, SINTEF og HR Prosjekt har laget rapporten på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Meningen er å gi best mulig grunnlag for arbeidet med neste Nasjonal Transportplan, og investeringer på hundrevis av milliarder kroner.

– Bilen har gjerne vært det 20. århundrets fremste tegn på teknologisk fremvekst og samtidig statussymbol. Men brukerundersøkelser som både KPMG og andre har gjort, tyder på at hvis mobilitetsløsninger tilbys til en pris og med en tilgjengelighet som gjør det enkelt, er det mange som vil oppgi det å eie sin egen bil, sier en av prosjektlederne, seniorrådgiver Bjørn Harald Gestvang (54) i rådgivningsselskapet KPMG.

Bilgiganten tenker nytt: Satser på bildeling

Mobil og internett

Rapporten peker på hvor vanskelig det er å se inn i fremtiden. Bare for ti år siden forutså ingen hvordan smarttelefonen ville komme til å prege den enkeltes hverdag. For 20 år siden forutså få hvordan internett ville bli allemannseie. Høyst sannsynlig får vi tilsvarende revolusjonerende elementer inn de neste tiårene.

Han medgir at det har sine sider å spå mer enn 30 år fram i tid:

– Det er forferdelig langt frem. Det er helt sikkert ting vi bommer på. Men det er viktig å tørre å se hvordan ting kan bli med for eksempel langt større befolkningstetthet i byene. Da tenker vi oss at folk vil slippe å bære alle kostnadene og ansvaret ved å ha egen bil. Dette innser også flere bilprodusenter og bilforhandlere, som etter hvert har begynt å lage egne bildelingsløsninger. De innser at hovedproduktet fremover ikke lenger er selve bilen, men i økende grad det å forflytte ting og folk – mobilitetstjenester, sier Gjestvang.

Egen bil på bygda

– Og det betyr at bilen ikke lenger får samme status?

– Vi vil nok fortsatt ha en hard kjerne av bilentusiaster, men da heller på hobbybasis. Men dette handler selvsagt om hvordan du bor – bor du midt i Gudbrandsdalen og har lange avstander å håndtere daglig og hvor kollektive løsninger ikke dekker behovet, ja så vil nok folk oftest ha en bil.

Gjestvang innrømmer at det har vært utfordrende å lage rapporten:

– Vi er midt oppe i en storm av nye teknologiske oppfinnelser, vi ser det i media ukentlig, hele tiden. Det gjelder hydrogendrift, det gjelder dronetaxi, og hyperloop, innspill som hele tiden kan endre forutsetningene for analysen.

Hyperloop realistisk

Hyperloop består av et nær lufttomt rør hvor en sylinder med mennesker eller gods skytes av gårde med over tusen km/t.

– Rapporten skyver hyperloop lenger fram i tid enn 2050? Kan dere ta feil her?

– Det kan vi. På den annen side vil hyperloop kreve store investeringer og inngrep i landskapet, samtidig som det kanskje må konkurrere med andre tenkbare nyvinninger som for eksempel lyntog og elektriske fly.

KPMG har utarbeidet en studie for hyperloop mellom Stockholm og Helsinki, som konkluderte med en realistisk reisetid på 28 minutter.

– I Norge har vi få flate rette strekninger, men vi kan jo tenke oss Oslo-København eller å legge hyperloop i havet, for eksempel til England, antyder Gjestvang.

E24: Hyperloop bygges – kan stå klar i 2020

Transportplan

– Dette er første gang vi får utarbeidet en så bred fremtidsanalyse, og vi vil nå be flere statlige organer og interesseorganisasjoner om kommentarer og innspill. Dette blir med i materialet vi skal bruke fram mot neste nasjonale transportplan – det betyr trolig en revisjon etter fire år, altså i 2021, sier avdelingsdirektør Jan Fredrik Lund i Statens vegvesen.

Han mener rapporten peker på viktige utviklingstrekk, og at den samtidig er tilstrekkelig ydmyk overfor vanskene med å se inn i fremtiden.

– Men det er en god sammenstilling av kjent teknologi og kjente trender, sier han.

E24: Klimatiltak betales av helsegevinst

Her er noen av fremtidsutsiktene:

Færre biler: Folk kommer til å bo tettere, enten i byene eller i knutepunkter rundt byene. Mange daglige behov dekkes uten bruk av bil; folk går eller sykler eller tar tog eller buss.

Eie bil er ut: Bildeling er bare starten – i fremtiden har vi løsninger som dekker våre transportbehov uten å eie bilen eller transportmiddelet. Trend i retning av å leie og dele, i stedet for å eie. Fjerning av sjåfør i taxiene gjør taxiturene vesentlig billigere.

Gods over på vei: Det planlegges nå så mye vei i Norge at godstransport på vei kan komme til å utkonkurrere tog på effektivitet. Når tungtransport går over på elektrisitet og hydrogen, faller også klimaargumentet for tog bort. Med selvkjørende vogntog som kobles i lange kolonner – såkalt platooning – blir dette i praksis fleksible fraktetog som kan settes sammen og brytes av underveis.

Dronetaxi: En morgen i mai 2050 går du opp på taket, klatrer inn i den ventende dronetaxien – og ti minutter senere lander du på jobben.

Kortere arbeidstid: Rutinepreget arbeid forsvinner og overtas av roboter. Det betyr at folk kan få mer fritid, kortere arbeidstid, og de trenger ikke møte opp på jobben hver dag.

Les også: Nå er det over 140 000 elbiler i Norge

Svære hytter: Når folk bor tettere – og mindre i by, vil de ha økt behov for natur og å komme bort – til stadig større hytter. Alt tyder på at trenden med bolig nr. 2 på landet forblir, og dermed det særnorske hytterush-problemet fredag og søndag. Kan bety at en form for privatbil-løsning likevel vedvarer.

Alt blir fossilfritt: Elbil-revolusjonen er kommet til fergene, og sprer seg til busser, varebiler, lastebiler og skip – og fly. Alle biler, busser og skip er på nett hele tiden, og kommuniserer med hverandre og med veisystemene. Alt er selvkjørende. Dette gir lavere kostnader, du får transport når du vil, og sikkerheten økes.

Hyperloop: Ultrarask transportmiddel som beveger seg i vakuumrør i over 1000 km/t. Ligger lenger inn i fremtiden enn 2050. Men er realistisk og vil kunne erstatte fly og tog både for persontransport og gods. Vil kunne gjøre Bergen-Oslo på 26 minutter.


Netthandel øker: Du handler på nett, og dette bringes hjem til deg av selvkjørende bil eller drone. Fysiske butikker sliter.

Småbyer og knutepunkt: Hønefoss, Tromsdalen og Moss er eksempler på knutepunkter og småbyer som vokser seg store, og får flere arbeidsplasser, mer handel og kultur. Dette kan redusere behovet for transport inn til storbyen.

Her kan du lese mer om