SJEKK: Slik mener forskere at de kan finne ut om du vil bli rammet av demens, eller ikke. Foto: Serhii Bobyk / Shutterstock / NTB scanpix

Forskere sier de kan forutse demens med ny test

En fem minutters skanning av halsen skal kunne forutse risikoen for utviklingen av demens så lenge som 10 år før symptomene i det hele tatt gjør seg gjeldene, ifølge britiske forskere.

Det melder CNN etter at forskere ved University College London søndag presenterte sin nye studie på American Heart Associations årlige vitenskaplige konferanse.

Norske demenseksperter er imidlertid uenige om vi trenger noe slikt her i landet.

– Funnene er ikke nye, men det er en ny metode, sier Dag Årsland, professor og forskningsleder ved Senter for Eldremedisin og Samhandling.

les også

Norske forskere: Søvn kan bremse demens

Han forklarer at de britiske forskerne har brukt vanlig ultralyd for å måle blodgjennomstrømningen i halspulsåren hos over 3000 friske eldre som fikk undersøkt hukommelsen og andre mentale funksjoner de påfølgende 10 - 15 årene.

– De som hadde tegn til redusert blodstrøm i årene hadde 50 prosent høyere risiko for å utvikle demens enn de som hadde normal blodgjennomstrømning, selv etter at de ble kontrollert for en rekke andre mulige faktorer som kunne ha påvirket dette.

NORSK DEMENSEKSPERT: Dag Årsland er professor og forskningsleder ved Senter for Eldremedisin og Samhandling, SUS, samt Head of Department of Old Age Psychiatry, Institute of Psychiatry, Psychology and Neuroscience ved King's College London. Foto: Jonas Haarr Friestad

Han forteller man lenge har visst at hjerte- og karfunksjonen, og særlig blodårene som går opp til hjernen, har betydning for hvordan hjernen fungerer.

– Men det som er nytt er at det er en ny metode for å måle blodgjennomstrømningen på. Det er interessant å få påpekt på ny dette man har visst fra før, sier han.

Vil ha skanningen til Norge

CNN skriver at testen, som analyserer pulsen av blodkar i nakken, kan bli en del av rutinetestingen ved kognitiv nedgang.

Årsland stiller seg positiv til en slik rutinetesting i Norge. Ifølge demenseksperten lider mellom 70.000 og 80.000 nordmenn av demens i dag, som innebærer rundt 5 prosent av folk over 65-årsalderen.

– Jeg synes dette er interessant og kan vurderes også i Norge. Vi vet at høyt blodtrykk og kolesterol virker inn på demens, men denne testen virker mer spesifikk enn de generelle målene vi kjenner til fra før.

VG+: Helenes far led av demens: – Det er vondt å se et sterkt menneske svinne

Årsland poengterer at han ikke kjenner spesifikt til testen, men at det virker som den er veldig enkel å gjennomføre og tror ikke det vil være noe problem å få det inn i Norge.

– Det viktigste med dette er at man kan påvise folk som er i faresonen, som har økt risiko for demens slik at de har tid til å gjøre livsstilsendringer som kan påvirke dem i positiv retning.

GERIATRI: Professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, Torgeir Bruun Wyller. Geriatri er en medisinsk spesialitet som er konsentrert om sykdommer hos eldre. Foto: Apotekenes kompetanse- og utviklingssenter Apokus

Fordi antallet eldre øker, vil Norge oppleve en betydelig økning av demens blant befolkningen i tiden fremover, opplyser demenseksperten. Han sier samtidig at risikoen for sykdommen er mindre i dag, takket være bedre kontroller og fordi man lever sunnere nå enn før.

– Det i seg selv viser at det er mulig å redusere risikoen for demens ved å leve bedre.

– Litt oversolgt

I dag foregår utredning av demens i Norge på ulike steder i helsetjenesten, fra fastelegen til spesialister, avhengig av hva slags demens det er, forklarer professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, Torgeir Bruun Wyller.

Ifølge demenseksperten blir det først gjort en utredning etter at mistanken er dukket opp hos pasient eller pårørende.

Fikk du med deg? Forskere: Snart kan du teste deg for demens

– Det finnes noen sjeldne, arvelige demensformer som man kan teste seg for. Men for de vanlige demenssykdommene som rammer svært mange, finnes det ingen genetisk test, legger han til.

I motsetning til Årsland, stiller Bruun Wyller seg tvilende til hvor nyttig en slik test vil være å innføre i Norge, og tror at konsekvensene er litt oversolgt.

les også

Victorias (19) far fikk tidlig demens: – Jeg har mistet pappa

– De er inne på noe som sikkert er riktig og det bekrefter det vi allerede vet, men jeg tror ikke dette akkurat revolusjoner demensstatistikken. At det som er bra for hjertet, også er bra for hjernen har vi visst i alle år. Men om vi kan bruke det for å forutsi demens ti år i forveien, må bekreftes i nye studier, konstaterer Bruun Wyller.

Han peker på at folk med demens er forskjellige, og at de først og fremst er opptatt av å kartlegge pasientens mentale evner - og hvilke av disse som er skadet - når de skal stille en demensdiagnose og vite hvordan det skal behandles.

les også

Slår Alzheimer-alarm: Forskere frykter de har fulgt feil spor

– Hvis man ti år i forveien kan forutse risikoen for demens, så er det kun nyttig hvis vi kan gjøre noe. Sunt kosthold og fysisk aktivitet er bra for demens, men det er bra for alle folk, legger Bruun Wyller til.

Les også:Slik forebygger du Alzheimers

Ny norsk studie

Dag Årsland ved Senter for Eldremedisin og Samhandling bemerker at man fortsatt ikke har klart å gå fra denne kunnskapen de allerede vet, til hvordan man kan bruke det for å få en bedre gjennomstrømning i blodet, men at det jobbes med.

– Vi har en stor studie nå som pågår i Stavanger, Bergen og på Ahus der vi skal gi blåbærkapsler og se om det hjelper mot demens. Det bygger blant annet på dette prinsippet om at du må forbedre hjertekar og blodgjennomstrømningen for kunne å forebygge demens, sier han.

Fikk du med deg? Blodpropp-signalene du bør være obs på

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder