TALLENE: NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans Christian Gabrielsen fikk lønnstallene mandag, som vil bli lagt til grunn for lønnsoppgjøret i år. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Slik har lønnen din utviklet seg

Lønningene steg med 2,5 prosent i fjor. Statsansatte og lærere i kommunene kom dårligst ut.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det tekniske beregningsutvalget la mandag frem foreløpig lønnstall for fjoråret.

Det viser at:

– Årslønnsveksten i fjor ble på 2,5 prosent. Med en prisvekst på 1,8 prosent, ga de en reallønnsvekst på 0,7 prosent.

Best ut kom ansatte innen finans, hvor lønningene steg meg 3,8 prosent. I helseforetakene steg lønningene med 3,6 prosent, i varehandelen med tre prosent.

Dårligst ut kom de statsansatte og undervisningsansatte i kommunene, med 2,3 prosent.

I industrien steg lønningene med 2,5 prosent og gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er nå 463.800 kroner.

VG har tidligere vist hva som er fremtidsjobbene og hvilke jobber du bør unngå.

les også

Kan skape hett lønnsoppgjør i vår: Alle var lønnstapere i fjor – oljetoppene ble de største taperne

Utvalget

Det tekniske beregningsutvalget er et utvalg hvor blant annet partene i arbeidslivet er med. De legger frem tallene for hvordan lønningene utvikler seg innenfor hovedsektorer i Norge.

LOs sekretariat behandler LOs lønnskrav i dag før LOs representantskap avgjør saken tirsdag.

Bedre kjøpekraft i 2018

Det ligger an til å bli et samordnet oppgjør, hvor LO og NHO leder an i forhandlingene, i nært samarbeid med Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).

LO ligger an til å fremme krav om at du skal få bedre kjøpekraft i år, altså at lønningene skal stige mer enn prisene.

les også

Kan bli nulloppgjør, men null er tull: De fleste kan få mellom 11.000 og 18.000 kroner i lønnsøkning i år

Her er lønnsøkningene for de ulike områdene:

– Industriarbeidere 2,5 prosent til 463 800 kr.

– Industrifunksjonærer 2,5 til 746 000 kr.

– Varehandel 3 prosent til 510 000 kr.

– Finanstjenester 3,8 prosent til 654 800 kr.

– Statsansatte 2,3 prosent til 574 500 kr.

– Kommuneansatte 2,5 prosent til 501800 kr.

– Undervisning kommunene 2,3 prosent til 552600 kr.

Heleseforetakene (Spekter) 3,6 prosent til 575 000 kroner.

Fra 2007 til 2012 er det tre overraskende grupper som har tjent best: De som jobber i staten og ansatte i kommunene har i de årene økt lønnen like mye som de som jobber innen finans: Alle har økt lønnen med 26,3 prosent i den perioden.

Varehandel på bunn og topp

Svakest utvikling hadde de innen varehandelen, med 17,8 prosent.

Fra 2012 til 2017 har de ansatte innen finans hatt best lønnsutvikling, med 21,5 prosent, mens varehandelen har tatt seg opp og ligger på annenplass for den perioden, med 17,4 prosent.

Kjønnsforskjeller

Fra 2016 til 2017 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for de forhandlingsområdene utvalget har tall for, redusert blant ansatte i varehandel og ansatte i kommunene, mens det for andre områder var noe økte lønnsforskjeller.

Tapt konkurransekraft

Høyere lønnskostnadsvekst og sterkere krone bidro til at den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta, kan ha svekket seg i 2017, etter å ha styrket seg de tre foregående årene.

Overheng

Det såkalte overhenget, hvor mye av lønnsveksten i fjor, som skal beregnes inn i lønnen i årets oppgjør, er anslått til 1,1 prosent. Høyest er overhenget i kommunene, med 1,4 prosent og lavest i staten med 0,7 prosent.

Overhenget dreier seg i stor grad om hvor sent oppgjøret har vært gjennomført i de ulike sektorene. Jo senere oppgjøret ble gjennomført i fjor, desto mer av lønnsveksten blir registrert i år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder