VARME HENDER: Det kan bli få til å ta seg av de eldre i en del norske kommuner, viser befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå.
VARME HENDER: Det kan bli få til å ta seg av de eldre i en del norske kommuner, viser befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå. Foto: Shutterstock

Frykter dårligere eldreomsorg flere steder i Norge

INNENRIKS

Det blir stadig flere eldre i små kommuner i innlandet og i Nord-Norge. Nå frykter Helsedirektoratet at disse i fremtiden får det verre enn gamle som bor i byene.

Publisert:

Årsaken er at ungdommen flytter fra bygda og at det dermed blir færre igjen til å ta seg av dem som trenger hjelp. Det kommer frem i en ny rapport, Omsorg 2020, som Helsedirektoratet og Husbanken har laget for Helse- og omsorgsdepartementet.

Den viser at mens folk over 67 utgjør i underkant av 20 prosent av befolkningen i de minste kommunene i innlandet og i nord, er andelen i de største byene nede i 12 prosent.

– Vi er urolige for at vi får både økende geografiske- og sosiale helseforskjeller. Det er kommunene i innlandet og til dels Nord-Norge som har spesielle utfordringer, sier toppsjefen i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, til VG.

Her blir det nemlig stadig flere eldre når de unge pakker kofferten. Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen av befolkningen over 65 år i for eksempel Hedmark øker fra dagens drøye 21 prosent til 27,3 prosent i 2040. Tilsvarende tall for Oslo er 12,3 og 16,7.

– Må langtidsplanlegge

– Kommunene må tenke nøye gjennom hvordan de langtidsplanlegger. De må tenke nytt og klokt og få til en bedre samhandling kommuner imellom og vurdere behovet for å slå seg sammen. Det er også viktig at de klarer å bygge nok omsorgsboliger og institusjonsplasser og tar i bruk ny velferdsteknologi, sier helsedirektøren.

Han tenker blant annet på avstandsoppfølging, bruk av GPS som kan gjøre det mulig å spore eldre med demens hvis de går seg bort, elektronisk medisineringsstøtte, fallsensorer eller fjernmåling av puls, blodtrykk og blodsukker.

Et annet problem er at nettopp kommunene med de største utfordringene i mindre grad enn andre søker på tilskuddsordninger som fremmer nye teknologiske løsninger.

– Dette gjør at utfordringene kan bli størst der de er minst forberedt på å møte dem, sier Guldvog.

Større forskjeller

Han peker på at mange eldre som bor i disse fraflytningskommunene, hvor det også er vanskeligere å rekruttere helsepersonell, har lavere inntekt og utdanning enn resten av landet.

– Vi ser allerede nå at det er et press på helsetjenester i retning større sosiale ulikheter. De med høy utdanning og god råd kan lettest skaffe informasjonen og kunnskapen de trenger for å ha god helse og etterspørre ulike typer hjelp eller betale for private tjenester, sier Guldvog.

Her kan du lese mer om