FERDIG: Rasmus Hansson er ikke lenger toppolitiker i MDG fra lørdag.
FERDIG: Rasmus Hansson er ikke lenger toppolitiker i MDG fra lørdag. Foto: Trond Solberg

Dette er hans siste dag i toppolitikken: Mener MDG kun trenger én sjef

INNENRIKS

Rasmus Hansson mener at miljøpartiet i fremtiden må gjøre som de andre, større partiene i Norge, og kun ha én toppleder. - Mindre risikabelt, mener han.

Publisert:

Lørdag velges nye talspersoner på MDGs landsmøte. Une Aina Bastholm stiller til gjenvalg som kvinnelig talsperson uten motkandidater, mens Hansson går av.

– Jeg bestemte for lenge siden for at dette var et riktig tidspunkt å tre til side, så vi får tid til å bygge opp en ny ledelse frem mot 2019- og 2021-valget. MDG strutter av optimisme og fremtidstro. Så jeg gleder meg veldig til å gå av og se tilbake på at jeg har fått være med på en fantastisk reise, sier Rasmus Hansson.

– Talspersonmodellen har krevende sider

På landsmøtet skal MDG også diskutere om de vil gå over til en modell med én leder, i stedet for en mannlig og en kvinnelig talsperson, slik de har i dag. Det skal stemmes over i høst.

– Une og jeg har hatt et strålende samarbeid. Det har vært kjempegøy, og det viser at talspersonmodellen kan være veldig god, sier Hansson.

Men MDG har også vært igjennom stridigheter i ledelsen de siste to årene. Hilde Opoku trakk seg som talskvinne i MDG i 2016 – med en klar beskjed om dårlig samarbeid med Hansson. Hun mener MDGs profil er blitt for lite inkluderende og for spisset rundt klimasaken. I mars meldte også tidligere partisekretær Hilde Lengali seg ut, i protest mot «politiske og organisatoriske» valg tatt av ledelsen.

– Det viser at den modellen også har sine krevende sider, innrømmer Hansson.

– Men vi er jo ikke det eneste partiet i Norge hvor det har gått hett for seg i toppen. Så det å ha den ene eller andre modellen er ikke det som avgjør om det blir konflikter.

Likevel vil han argumentere for å gå gå inn for en modell med én leder:

– Jeg kommer til å argumentere for at det er hakket mer effektivt og hakket mindre risikabelt. Det er min erfaring.

Splittende saker

MDG har vært igjennom noen vanskelige saker. Flere lokalpolitikere i Bergen meldte overgang til SV i protest mot høyredreining og generell ukultur i partiet. Da MDG støttet Norges tilslutning til energibyrået Acer, skapte det også splid og utmeldelser.

– Det er veldig få av våre lokalpolitikere som har gått ut. Det må partiet leve med. Vi har også i løpet av den perioden jeg har vært aktiv fått flere politikere som har gått over til oss fra andre partier, sier Hansson.

Han er ikke enig i at det har vært en høyredreining.

– Høyre og Frps prosjekt er jo å fremstille MDG som «verre enn Rødt», så vi blir kritisert omtrent liker hardt fra høyre og venstre, og det er vi veldig komfortable med. Det viser at vi tråkker på de tærne vi skal tråkke på.

Vil ikke bytte navn til «De grønne»

– Hovedbildet i MDG, som kommer til å bli veldig tydelig på landsmøtet, er at vi er et forent og optimistisk parti hvor folk er opptatte av å gjøre en felles jobb. Så skal vi diskutere strategiske prioriteringer så fillene fyker, men det kommer til å være solid innenfor en enighet om programmet og hovedprioriteringene våre, mener Hansson.

Han understreker at partiet er blokkuavhengige - at det er viktigere om politikken er grønn, enn om den er blå eller rød. Det er også noe av grunnen til at han ikke stiller seg bak forslaget om å bytte navn til bare «De Grønne», som skal diskuteres på landsmøtet.

47 partimedlemmer står bak forslaget, og mener blant annet et nytt navn er enklere, og legger til rette for en utvikling mot et et bredere, grønt folkeparti.

– Et navneskifte har ikke den magiske effekten som noen tror. Du bruker mye tid og krefter og kanskje penger uten å få noe særlig igjen for det. Men hvis det har en effekt å fjerne «miljøpartiet» fra vårt navn, så tror jeg den effekten er dårlig. Nemlig at vi går inn mot valget i 2019 ved å fortelle velgerne at vi ikke lenger er et miljøparti, sier han.

– Norge har ikke blitt et bærekraftig land på de 30 årene, og de neste 30 årene må vi bli det. Det er MDGs jobb, og det er grunnen til at vi finnes.

– Akkurat ute av startgropa

Hansson har vært med på opp- og nedturer de siste årene. Han ble MDGs første kandidat på Stortinget i 2013, men partiet tapte kampen mot sperregrensen og Hanssons stortingsplass i 2017. Han er ikke skuffet over det, sier han.

– Selv om vi feirer 30 år siden stiftelsen har vi vært operative som nasjonalt parti i fem år, som er betyr at vi er bare akkurat ute av startgropa. Det gikk stang ut i stortingsvalget i 2017, det var dumt. Men hvis man ser nøkternt på tallene er det ikke mange tusen stemmer som skulle til før vi var akkurat over, i stedet for akkurat under.

Han holder tett om hvem han vil stemme på som sin etterfølger. Det står mellom Arild Hermstad (51), tidligere leder i Framtiden i våre hender, og utfordrer Farid Shariati (31) fra Vadsø. Han vil heller ikke si mye om hva han vil gjøre når han er ferdig som MDG-topp.

– Jeg kommer til å være engasjert i Bærum og Akershus og det som kommer etter Akershus, men det får vi se på.

Her kan du lese mer om