VANSKELIGE TIDER: Norske mottak opplever en forverring i forholdene for enslige mindreårige, med økt usikkerhet og frustrasjon. Bildet er av enslige mindreårige ved Torshov transittmottak under flyktningkrisen. Foto: Helge Mikalsen

Full alarm om unge asylsøkere: Traumatiserte, apatiske og redde

Usikkerhet og frykt rår blant enslige mindreårige i norske mottak.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Bekymrede mottaksledere rapporterer om selvskading og selvmordsforsøk på norske mottak.

For to uker siden måtte de ansatte ved Hareid mottak bruke slegge og øks for å komme seg inn på rommet til en livløs afghansk gutt.

Siden har de alltid hatt slegge og øks tilgjengelig, i tilfelle det skjer igjen.

– I november endret hele hverdagen seg drastisk, over natten, det var en total forvandling. Humøret til ungdommene våre, håpet om fremtid og muligheter – alt forsvant. Poff, vekk, som å slå hull på en ballong, sier Iselin Aske, som leder Link sitt mottak i Hareid i Møre- og Romsdal.

– Jeg har aldri sett en gruppedynamikk endre seg så til de grader på kort tid. Jeg trodde ikke det var mulig, sier hun.

VG skrev tidlig i februar om at UDI nå er veldig bekymret for enslige mindreårige i norske mottak. Situasjonsbeskrivelsen med økt uro og usikkerhet gjelder fortsatt, bekrefter de nå.

– Dette er en situasjon vi tar på alvor, og vi har iverksatt flere tiltak, sier presserådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDI til VG.

I løpet av februar skal hele 900 ungdommer som kom under flyktningkrisen få svar på hva fremtiden bringer – om de får bli i Norge eller ikke. Det siste oppdaterte UDI-tallet er at det befinner seg 1259 beboere i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere.

At det er så mange som har sittet lenge i mottak, er en ny situasjon. I tillegg har antallet midlertidige tillatelser skutt i været.

- De har en intens redsel

Mottaksleder Grethe Apelseth i Jølster har begynt å ta med seg to andre ansatte hvis hun skal sjekke på en av de unge guttene fra Afghanistan. Frykten er at han har tatt livet av seg og de finner ham død på rommet.

De ansatte har begynte å gå rundt tre og tre hvis de skal sjekke rommene til de mest utsatte ungdommene.

– I løpet av mine snart syv år på mottak, er dette den tyngste situasjonen jeg har stått i. Vi ser hvor traumatiserte og apatiske de er, hvor redde de er og samtidig hvor tomme de er i blikket. Redselen for å finne dem døde er det verste, sier Apelseth til VG.

FRYKTER SELVMORDSBØLGE: Grete Apelseth på Jølster ordinære mottak sier samtlige ungdommer er deprimerte og mange forteller om å planer om å ta livet sitt. Foto: Privat

Bakgrunn: UDI: Veldig bekymret for enslige mindreårige i norske mottak. Har satt inn flere tiltak

Hun leder Jølster ordinære mottak for Norsk Folkehjelp, hvor de tar imot flere som sier de mindreårige, men som UDI har konkludert med at er over 18 år. Hvis UDI etter en alderstest mener asylsøkeren er over 18 år, flyttes han fra et mottak for enslige mindreårige, som Hareid, og til et ordinært mottak som Jølster.

– Vi har vært veldig redde for en selvmordsbølge. Spesielt da vi hadde 10 ungdommer her en periode, kviet de ansatte seg for å gå og banke på døren om morgenen, av frykt for å finne dem døde på rommet sitt. De har en intens redsel for hva som vil komme når de blir sendt ut, sier Apelseth.

– Mer kritisk enn noen gang

Link AS har åtte mottak for enslige mindreårige i Norge. Styreleder Morten Jørgensen sier situasjonen begynner å bli mer kritisk enn noen gang.

I en internundersøkelse UDI har gjort, meldte mottakene i sum også om en forverring, med ungdommer med dårlig matlyst, søvnproblemer, engstelse og angst.

– Det er noen mottak som har det tøffere enn andre, men personlig har jeg – etter mer enn 25 år på dette feltet – aldri opplevd lignende. Jeg begynner å bli redd for at det faktisk kan inntreffe enkelttragedier med dødelig utfall, sier Jørgensen.

Mottakslederen i Hareid har i dag overtalt to ungdommer som var i ferd med å stikke fra mottaket.

– Ungdommene opplever nå en usikkerhet og et stressnivå som ikke hører hjemme noe sted, det er som om usikkerheten spiser dem opp innvendig, sier mottaksleder Aske.

– Orker ikke tanken på å fortsette flukten

Enslige mindreårige er den mest sårbare gruppen i norske mottak, og de fleste er nå afghanske gutter på 16 til 17 år. Jørgensen sier situasjonen blant annet har eskalert på grunn av økningen i midlertidige tillatelser, de kontroversielle alderstestene og sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

– Alderstestene har ført til økt usikkerhet, som gjør at noen ikke ser noen annen løsning enn å fortsette flukten. Derfor forsvinner de fra norske mottak. Og noen som ikke orker tanken på å fortsette flukten, glir inn i selvskading og selvmordsforsøk, sier Jørgensen.

Les også: Stadig flere mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak

1. oktober ble rimelighetsvilkåret for internflukt opphevet, og antallet midlertidige tillatelser skjøt fart. Hele 316 fikk midlertidig opphold i 2016, mot bare 15 i 2015.

Størst er usikkerheten for dem med en såkalt tidsbegrenset tillatelse, ifølge UDI.

Dette er forskjellen:

De unge som får midlertidig opphold får enten en «tidsbegrenset tillatelse» – altså midlertidig opphold i Norge til de fyller 18 år og må reise hjem.

Eller de får en ID-begrenset tillatelse. De får opphold i Norge, men tillatelsen må fornyes hvert år til de skaffer dokumentasjon på sin identitet, noe som er vanskelig for mange. Regjeringen har nylig åpnet for at disse kan bosettes mens de venter på ID-papirene sine.

Tør ikke sove om natten

Apelseth sier unge afghanerne, som UDI mener er 18 eller 19 år, ikke tør å sove på rommet sitt om natten. Grunnen er blant annet at 73 afghanere i november ble pågrepet om natten i en stor politiaksjon.

– De sover ikke på rommene sine, men sover i gangene, i TV-rommet eller i rommet til andre, fordi de er redde politiet skal komme og hente dem. De sover heller om dagen og er ute og går om natten. Mange slutter å gå på skolen når de får et negativt vedtak, fordi de er redde for å bli hentet av politiet der også, sier Apelseth.

– Ungdommene lagde seg bilder av at politiet kommer til å komme når selv helst, selv om de ikke har fått avslag eller engang har vært på asylintervju, sier Aske i Hareid.

Jørgensen i Link sier sikkerheten til de ansatte også begynner å bli problematisk.

– Mange av beboerne begynner å bli psykisk ustabile på grunn av det presset de lever med. Sykmeldinger er en økende utfordring, for belastningen på de ansatte er for stor, sier Jørgensen.

Les også: Slik ble Norge blant de strengeste i Europa overfor afghanere

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder