26 ÅR: Nå foreslår regjeringen å øke straffen for gjentatt alvorlig kriminalitet, samt øke maksimumsstraffen til 26 års fengsel. Frp-leder og finansminister Siv Jensen og justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) mener lovendringen samsvarer med folks rettsoppfatning. Foto: Tore Kristiansen VG

Regjeringen vil øke maksstraffen til 26 års fengsel

Regjeringen fremmer igjen forslag for Stortinget om å øke maksimumsstraffen, denne gangen til 26 års fengsel. De vil også fjerne kvantumsrabatten.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Maksimumsstraffen foreslås økt i saker hvor gjerningspersonen har begått flere grove lovbrudd med en strafferamme på fengsel i 15 år eller mer.

Dette vil blant annet gjelde drapssaker, voldtekter og overgrep mot barn.

Høyre og Frp vil generelt straffe de som begår gjentatt slik kriminalitet hardere. De mener at slike gjerningspersoner i dag får for stor kvantumsrabatt. Nå skal hvert enkelt grovt lovbrudd få større betydning i straffutmålingen.

– Personer som begår flere alvorlige forbrytelser får i dag det som omtales som strafferabatt. Det synes vi i regjeringen, og folk flest, at er svært urimelig, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp), til VG.

BAKGRUNN: Regjeringen vil heve maksstraffen til 40 år

– Vi fjerner rabatten

Regjeringen foreslår samtidig en styrket plikt for domstolene til å begrunne straffutmåling i saker med flere alvorlige lovbrudd.

Frp og Høyre foreslår også at oppreisningsansvar i saker hvor grove lovbrudd er begått av flere i fellesskap, i større grad skal utmåles individuelt for den enkelte gjerningspersonen.

OFRENE FØRST: Siv Jensen sier Frp alltid har vært opptatt av å styrke ofrenes posisjon. Foto: Tore Kristiansen VG

– Hvis man blir utsatt for en gjengvoldtekt i dag, så er dagens ordning slik at når offeret skal få utbetalt oppreisning fra gjerningsmennene, så kan de dele på den summen de skal betale. Det er ingen rimelighet i at de skal få en form for rabatt fordi flere deltok i voldtekten. Nå fjerner vi rabatten. Nå skal de enkelte få egne krav mot seg, sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen, til VG.

– Betydelig endring

Amundsen viser til at straffene i dag i saker hvor det for eksempel er begått flere grove gruppevoldtekter, nesten ikke er høyere enn i saker hvor én person har begått én grov voldtekt.

– Det blir det slutt på med dette forslaget. Vi vil gi et tydelig signal til domstolene om at de skal skjerpe straffene for gjentatte grove kriminelle handlinger. I den forbindelse er vi også nødt til å forhøye strafferammen, fra dagens 21 år til 26 år, sier han.

– Å skjerpe maksimumsstraffen med fem år er en betydelig endring av en strafferamme som har ligget fast i veldig lang tid, sier Jensen.

Kritisk til 30 år

Det er ikke første gang regjeringen har forsøkt å øke maksimumsstraffen.

Før jul foreslo Justisdepartementet å heve straffenivået i saker hvor en gjerningsperson har begått flere lovbrudd til maksimalt 30 års fengsel. Det forslaget var Riksadvokaten kritisk til.

Riksadvokaten opplyser til VG at de ikke kan kommentere det nye forslaget fra Regjeringen, og at avventer den politiske beslutningen.

Det går fram av høringsuttalelsen fra forrige runde at de fleste statsadvokatembetene ikke har opplevd et behov for økte strafferammer. Riksadvokatens synspunkt er at det i dag ilegges tilstrekkelige straffer og at det er av stor verdi å beholde et relativt lav straffenivå.

De skrev også at uttrykket «kvantumsrabatt» var misvisende i norsk rett.

Det forrige forslaget ble kritisert av en ekspertgruppe ved Det juridiske fakultet i Bergen. Ekspertene mente det ikke foreligger noe klart uttrykk fra befolkningen om at dagens straffenivå er uheldig lavt.

– Nå øker risikoen

Jensen og Amundsen viser til at for eksempel serievoldtektsmannen Julio Kopseng, som ble dømt til 21 års forvaring med minstetid på 10 år for 16 voldtekter, etter det nye forslaget kunne ha blitt dømt til 25 års forvaring eller fengsel.

Jensen sier at det oppfattes som helt urimelig at gjerningsmenn som begår flere alvorlige lovbrudd ikke straffes hardere enn de gjør i dag.

– Jeg tror folk er på jakt etter en straffeskjerpelse som viser at serievoldtekter og annen gjentagende grov kriminalitet straffes hardt. Vi sender et veldig tydelig signal om at nå øker risikoen for å begå slik kriminalitet, sier partilederen.

Hun fremhever at Frp alltid har vært opptatt av å sette ofrene først og at Regjeringen nå styrker offerets posisjon.

– Sviktes ofre i straffesaker i dag?

– Åpenbart, sier Amundsen.

Forventer Ap-støtte

Både Jensen og Amundsen forventer å få flertall på Stortinget for forslaget.

– Jeg er spent på å høre argumentene for hvorfor dette ikke skulle passere i Stortinget når allmennheten åpenbart vil mene at dette er et fornuftig forslag, sier Jensen.

– Jeg vil høre argumentasjonen fra Arbeiderpartiet hvis de eventuelt sier at det er rimelig at de som begår flere voldtekter, ikke skal få høyere straffer. Det hadde blitt en interessant politisk debatt, sier Amundsen.

FORVENTER STØTTE: Frp-statsrådene forventer støtte i Stortinget for forslaget. Foto: Tore Kristiansen VG

Anders B. Werp, justispolitisk talsperson for Høyre, mener forslaget har utviklet seg til å bli godt og balansert.

– Det kom kraftige reaksjoner fra veldig mange av høringsinstansene. Jeg mener at det nå er kvittert ut på en balansert og forsvarlig måte som ivaretar hensikten med forslaget, nettopp å gi et tydelig signal om at det ikke skal lønne seg å begå gjentagende alvorlig kriminalitet. Det får nå sterkere konsekvenser, pluss at det også ligger et element av offeromsorg når reglene om oppreisning til fornærmede foreslås endret, sier han.

Lederen for justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), vil ikke kommentere forslagene før de der lagt fram for Stortinget og hun har sett helheten.

Økte kostnader

FLERE FENGSELSPLASSER: Justisminister Amundsen sier det er klart at lovendringen vil innebære et større behov for fengselsplasser. Foto: Tore Kristiansen VG

Forslaget vil kunne bidra til økt press i fengslene. VG spør om Amundsen har tenkt på kostnadene ved å øke straffene, samt hvor mange flere fengselsplasser som trengs.

– Det er vanskelig å anslå, men det er klart at det vil bety et noe høyere behov for fengselsplasser på sikt, svarer Amundsen, som legger til at regjeringen er i gang med etablere «mange» nye soningsplasser.

I januar besluttet hans departement å bygge ut 300 fengselsplasser i Agder.

– At man skjerper strafferammene, kan også ha en forebyggende effekt, sier Jensen, som påpeker at det er viktig at folk skal sone en rettferdig straff.

Amundsen sier at en soningsplass i gjennomsnittet koster 1,1 millioner kroner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder