Derfor har du fri 1. mai

De fleste vet at 1. mai er en rød dag, men husker du hvorfor vi feirer og flagger i dag?

For de fleste er 1. mai en beleilig høytidsdag, som i år attpåtil har gitt muligheten til å ta en langhelg. Men bak fridagen skjuler det seg en lang kamp for rettigheter vi som arbeidere i dag tar for gitt.

Som for eksempel 8-timers dagen.

«8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile» var den viktigste kampsaken for norske arbeidere da 1. mai-markeringen nådde Norge i 1890 i form av en demonstrasjonstog i hovedstaden Kristiania og i Kristiansund.

Mot utnyttelse

Som mye annet, kommer Arbeidernes internasjonale kampdag fra USA. Bakteppet er det samme som den var i Europa og Norge på 1800-tallet.

Inntog av fabrikker og arbeidere uten rettsvern. Det var helt normalt å jobbe 10-16-timers dager under helsefarlige forhold.

Arbeiderne hadde dårlig kår og dårlig rettsstilling, skriver Store norske leksikon om arbeidsmiljøet på den tiden. Rettsvesenet klarte ikke å henge med på den rivende industrialiseringen. Det var ikke uvanlig å bli syk, skadet eller dø av arbeidet.

Arbeiderne organiserte seg for å bli sterkere i møtet med arbeidsgivere, og på 1880-tallet hadde de blitt sterke nok til å erklære 8-timersdagen. Like mye lønn, men mye kortere arbeidsdag. Ikke overraskende fikk de ikke arbeidsgiverne med seg på kravet.

Les mer: Fagforbundet vil ha sekstimersdag

Sosial revolusjon

Det var den amerikanske arbeidstagerorganisasjonen, Organized Trades and Labor Unions (senere American Federation of Labor) som proklamerte at "Åtte timer skal utgjøre en dags arbeid fra og med 1. mai 1886", ifølge organisasjonen Industrial Workers of the World.

Dette ble starten på en sosial revolusjon. Flere hundre tusen amerikanere gikk fra jobbene sine og tok til gatene. Protestene resulterte i det som er kjent som Haymarket massakren hvor opptøyer endte med døden for flere arbeidere.

Den amerikanske arbeiderbevegelsen varslet generalstreik 1. mai 1890. Og med utgangspunktet i dette ble det under feiringen av hundreårsjubileet for den franske revolusjonen i Paris, vedtatt at 1. mai skulle bli en internasjonal demonstrasjonsdag.

FRP-Keshvari i 2009: Vil avskaffe 1. mai som fridag

Fest og protest

I Norge er det demonstrasjonene ved Youngstorget i Oslo, de fleste forbinder med 1. mai. Det var også her det første 1.mai toget gikk i 1890. Støttet av Den socialdemokratiske forening og 16 fagforeninger. Markeringen ble godt mottatt av alle politiske fløy i Norge.

I flere tiår var 8-timersdagen det fremste kravet her til lands.

1. mai ble offisiell norsk flaggdag i 1935, under Arbeiderpartiregjeringen. I 1947 vedtok Stortinget å gjøre dagen til en offentlig høytidsdag.

Et særnorsk fenomen er at man drikker natt til 1. mai. Dette er også natten russen starter sin feiring.

Åttetimersdagen ble først vedtatt i Norge i 1976 med 40 timers arbeidsuke.

Les VGs spesial: Brannheltenes kreftkamp

Arbeidstilsynet: Kommunene gjør ikke nok for å beskytte brannmenn

Bombe mot 1.mai-toget

Det har ikke alltid gått rolig for seg ved 1.mai-markeringen. I 1979 ble toget i Oslo utsatt for et terrorangrep av den 19 år gamle nynazisten Petter Kristian Kyvik.

Fra den såkalte Kongeterassen i Oslo Sentrum kastet han en bombe mot Faglig 1.maifronts 1. mai-tog.

Rett etter kastet han en ny bombe mot toget. Denne gangen i krysset Universitetsgate/Rosenkrantz gate.

To personer ble alvorlig skadet. 19-åringen tilhørte den nazistiske organisasjonen Norsk Front, ledet av Erik Blücher.

Årets paroler

Selv om de fleste ser på dagen i dag, som enda en rød dag i mai, så vil det tradisjonen tro gå en rekke 1. mai-tog landet rundt.

På Youngstorget i Oslo er hovedparolen i år: "Bekjemp arbeidsløsheten - nei til utflytting av statlige arbeidsplasser".

I tillegg fremmes krav om en enda kortere arbeidsdag, selv om kravet om 8-timersdagen tok nærmere et hundre år å få gjennom.

I 2017 sier LO: "Vi krever faste hele stillinger, likelønn og 6 timers dag".