«DEN GRÅ» I ARBEID: På dette unike bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat
«DEN GRÅ» I ARBEID: På dette unike bildet fra 1990 instruerer Ola Kaldager tre av sine spioner. Kaldager bygde opp og ledet den hemmelige organisasjonen E 14. Foto: Privat

Han var sjefen for Norges E 14-spioner

INNENRIKS

(VG Nett) Her instruerer den ukjente spionsjefen Ola Kaldager (64) tre norske agenter før et oppdrag på Balkan.

Publisert: Oppdatert: 05.02.11 18:46

Den hemmelige spionorganisasjonen E 14 ble bygd opp og ledet av yrkesmilitære Ola Kaldager. Agentene kalte han kun «DG» - Den grå.

- Jeg kan ikke kommentere opplysninger om min militære bakgrunn, sier Kaldager i VG.

Kallenavnet «DG» er som tatt ut av en av Jan Guillous romaner om superspionen og spesialsoldaten Carl Hamilton - også hans sjef ble kalt «DG».

Men det den hemmelige spionorganisasjonen E 14 holdt på med, var langt fra fiksjon. Oppdragene var høyst reelle.

VG avslører i dag hele historien bak E 14, der Kaldager var den som ledet agentene som utførte til dels livsfarlige oppdrag i minst ni land. I tillegg til å operere i Irak og Afghanistan, arbeidet de norske agentene i Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon og Syria.

Har du tips i denne saken? Kontakt VGs journalister Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass .

Agentfabrikken E 14, også kalt «Seksjon for spesiell innhenting», avdekker en hittil ukjent side ved vår nære forsvarshistorie. For å holde E 14s eksistens skjult, også for kollegaene i etterretningstjenesten, ble medarbeiderne innlosjert i anonyme kontorlokaler, og ikke på Lutvann sammen med resten av e-tjenesten. Slik eksisterte enheten fra 1995 frem til 2006.

- Det var noen få sentrale regjeringspolitikere og byråkrater, samt noen få offiserer og toppene i etterretningstjenesten som visste om dette, sier en kilde til VG.

LES ALT OM HVORDAN SPIONENE JOBBET, HVEM DE VAR OG RESTEN AV HISTORIEN OM E 14 I DAGENS VG!

I det daglige hadde de norske spionene andre yrker enn å være hemmelige agenter. De fleste var ansatt i andre avdelinger i forsvaret når de ikke var ute på etterretningsoppdrag. Men det fantes også politifolk, lærere, snekkere og jurister blant menneskene som plutselig kunne bli bedt om å utføre flere måneder lange, risikofylte oppdrag utenfor Norges grenser.

Artikkelen fortsetter under bildet.


VG avslører i tillegg at den nå avdøde, norske krigshelten Trond André Bolle etter hvert ble sentral i den hemmelige enheten. Han var en av rundt 35 personer som utgjorde den indre kretsen som maktet å holde ut den krevende tjenesten over en lengre periode.

Bolle tjenestegjorde for det norske forsvaret da han ble drept i Afghanistan i fjor, og fikk i januar i år Norges høyeste soldatutmerkelse «Krigskors med sverd» som den første siden andre verdenskrig.

I fire år jobbet marinejegeren i Norges hemmeligste spionorganisasjon i nyere tid. VG viser blant annet i dag et unikt bilde av de hemmelige agentene med Bolle i spissen, tatt i 2000 i det sagnomsuste Khyber-passet mellom Afghanistan og Pakistan - allerede et år før Osama bin Laden lammet verden med sine terroraksjoner i USA.

Oppsiktsvekkende resultater

E 14 ble etablert som en direkte følge av urolighetene på Balkan midt på 1990-tallet. Da FN-styrkene i 1995 ble erstattet av NATO-soldater, fikk hvert land ansvar for å drive sikkerhetstjeneste for sine egne styrker.

Til tross for gode resultater, var enheten omstridt blant de få innvidde i e-tjenesten. LES MER OM DETTE I DAGENS VG.

Fra rundt 2004 skal sikkerhetssituasjonen i Afghanistan ha forverret seg så kraftig at det ble vanskelig å forsette og jobbe slik E 14 opererte. I 2005 ble E 14 faset inn i en annen enhet som drev med innhenting av informasjon gjennom menneskelig kontakt.

En rekke kilder, deriblant tidligere statsråder, bekrefter overfor VG at norsk etterretning fra midt på 1990-tallet oppnådde oppsiktsvekkende gode resultater. Opplysningene, som for en stor del kom fra den topphemmelige organisasjonen E 14, vakte dessuten internasjonal anerkjennelse, får VG opplyst.

Opptrådte sivilt

Det spesielle ved E 14-agentene var at de stort sett opptrådte som sivilister i områdene de arbeidet. Med dekkhistorier som skulle forhindre at de ble avslørt som spioner, etablerte de seg langt unna uniformerte militære styrker - i vanlige hus og leiligheter i noen av verdens farligste konfliktområder.

Å bli avslørt kunne være direkte livsfarlig.

- Det var aldri noen av oss som ble pågrepet eller drept mens enheten eksisterte. Men det var nære på flere ganger. Blant annet var det en episode i Basra i Irak, sier en tidligere ansatt i E 14, som ikke ønsker å utdype hendelsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Roser innsatsen

Mannen som var forsvarsminister i Norge da den hemmelige enheten ble opprettet, berømmer spionenes innsats i verdens vanskeligste konfliktområder:

- De som utførte oppdragene, gjorde en veldig god jobb, sier Jørgen Kosmo til VG.

Han ønsker utover dette ikke å kommentere detaljer om hvordan det nye norske etterretningsarbeidet ble organisert på midten av 90-tallet.

De som i dag er toppsjefer i Forsvaret, ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger:

- Etterretningstjenesten er fortsatt en del av statens hemmelige tjenester. Vi ønsker derfor ikke å kommentere dette, sier talsmann i forsvarsstaben, oberstløytnant John Inge Øglænd.

VG har flere ganger bedt om et intervju om E 14 med sjefen for etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Det er blitt avvist. Grandhagen har heller ikke ønsket å besvare spørsmål tilsendt på mail. Forsvarssjef Harald Sunde vil heller ikke la seg intervjue om E 14.

Her kan du lese mer om