Mener Høie inviterer til heksejakt på psykiatriansatte
Lederen for Norsk psykiatrisk forening mener helseministeren sparker nedover og at han nærmest beskylder enkeltpersoner for feil bruk av tvang.
- Mona Grivi Norman
- Silje S. Skiphamn
- Synnøve Åsebø
Helseminister Bent Høie skriver i en kronikk i VG onsdag at «psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer». Tidligere i uken har han uttalt at psykiatrien er en underledet del av helsevesenet som har fått leve sitt eget liv for lenge.
Lederen for Norsk psykiatrisk forening har lest helseministerens kronikk og sier det blir mange fine ord, men lite konkret.
– Det er vanskelig å være uenig i mye det han skriver, bortsett fra den ansvarsfraskrivelsen han legger for en dag. Høie har vært helseminister i tre år nå og har visst mye av dette. Han må ta sin del av ansvaret for at ting fremdeles er som de er, sier Anne Kristine Bergem.
– Det frustrerer meg når helseministeren sparker nedover på den måten han gjør og nærmest beskylder enkeltpersoner for feil bruk av tvang.
Les VGs avsløringer fra psykiatrien:
• Spesial 1: Pasienter bindes fast ulovlig
• Spesial 2: Grep ikke inn mot ulovlig beltetvang
Avsløringer
Bakgrunnen for Høies kronikk er VGs avsløringer om at tvangsloggene fra samtlige norske sykehus avdekker lovbrudd eller omstridte beltelegginger – og at kontrollkommisjonene som skal kontrollere sykehusenes tvangsbruk, ikke griper inn mot ulovlig beltetvang.
– Psykiatere, psykologer og annet helsepersonell i psykisk helsevern er yrkesgrupper som går på jobb og gjør så godt de kan, og det siste ministeren bør gjøre er å støte dem fra seg og fordele skyld, sier Anne Kristine Bergem.
Deler erfaring: Eline (25) ble beltelagt i fjor: – Den verste natten i mitt liv
Hun mener psykiatrien nå må bruke ressursene på å lære av dem som kan vise til gode resultater over tid. Ett eksempel på dette er Lovisenberg sykehus der de akuttpsykiatriske avdelingene de siste årene har redusert tvangsbruken med 80 prosent.
– Ingen liker å utøve tvang
Bergem viser også til at regjeringen ikke har oppfylt den gylne regel (et løfte om at rusbehandling og psykisk helsevern skulle ha høyere vekst enn somatikken. red.anm.) og at et bedre psykisk helsevern koster penger.
– Det er dyrere med kompetanse. Det er dyrere med tilrettelagte lokaler. Men samarbeid og helhetstenkning vil gi bedre effekt enn den heksejakten han nå har invitert til. Ingen liker å utøve tvang, sier Bergem.
LES OGSÅ: Kjempet for å holde tvangsloggene hemmelige
Helseminister Bent Høie sier til VG at han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra Bergem og at han har vært tydelig på at å redusere tvang er et lederansvar på alle nivåer – også sitt eget.
– Dette handler ikke om en jakt på den enkelte som jobber i den enkelte klinikk. Tvert imot mener jeg at ansvaret i for stor grad har blitt lagt på den enkelte tidligere, og at man i større grad må se på ledelse, kultur og holdninger, sier Høie.
Enig i kritikken
Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord er helt enig med ministeren i at det er et lederansvar å redusere tvangsbruk. I august offentliggjorde Sivilombudsmannen en knusende rapport om tvangsbruken ved Åsgård sykehus i Tromsø.
Blant de mest graverende funnene var alvorlige skader på en pasient som ble lagt i gulvet av de ansatte. En annen pasient fikk en pute over ansiktet mens vedkommende ble reimet fast i en belteseng, og en tredje ble festet til belteseng naken.
Helse Nord har selv gjennomført en lignende undersøkelse på helseforetakets andre psykiatriske sykehus i Bodø. Ifølge Tollåli er det store forskjeller mellom de ulike avdelingene når det gjelder tvangsbruk.
– Det har med lederkraft å gjøre, om hvordan man etablerer kulturer og statuerer eksempler, svarer fagdirektøren.
– Så kritikken fra helseministeren er berettiget?
– Helt klart, mener Tollåli.
– Føler personlig ansvar
Det er ikke vanskelig å være enig med Høie. Her har vi en jobb å gjøre, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig A. Slørdahl.
Han er glad for at helseministeren i sin kronikk drar fram Helse Nord-Trøndelag som et av helseforetakene i landet som bruker minst tvang.
– Selv om deler av virksomheten vår er bra, er det de store tallene som teller. Vi har hatt mange tanker og gjort mye arbeid, men når vi ser reportasjene i VG, ser vi at det ikke er godt nok, sier Slørdahl.
Les mer om VGs gjennomgang av Tvangsloggene her.
– Nødvendig redskap
Konstituert fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Geir Bøhler, skriver at de vil sette sammen et utvalg som skal se på de faktiske forhold om tvangsbruk i regionen.
Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest sier at det er ledelsens ansvar å få bruken av tvang på rett kjøl igjen, men mener det er litt mer sammensatt enn som så:
– Enkeltavdelinger og enkeltbehandlere har fått leve sine egne liv uten at noen har sett dem godt nok i kortene. Når det er så ulik registreringspraksis rundt omkring at det ikke er mulig å sammenligne, er det vanskelig å lære av hverandre og få åpenhet, sier Nilssen til VG.
Les også: Høie bekymret for rettssikkerheten
Helse Vest satte for to år siden i gang et arbeid for å sikre lik registrering av tvang. Dette har ifølge Nilssen gitt gode resultater. Han advarer likevel mot å gå for langt i motsatt retning:
– Nå må vi finne balansepunktet så vi ikke går så langt at vi tar bort et helt nødvendig redskap, sier han.
Ap: – Helseministeren må redegjøre for Stortinget
Tvangsloggene: Lovisenberg kuttet fire av fem beltevedtak
Høie: Bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter
Eline (25) ble beltelagt i fjor: – Den verste natten i mitt liv
