Posten vil droppe A-post og kutte 400 årsverk

Tirsdag er det stortingshøring om endringene i Posten. Nå skal det avgjøres om selskapet får sentralisere og kutte ut A-post. 400 årsverk står på spill.

Samferdselsdepartementet vil nemlig slå sammen A- og B-post. Det vil bety at Posten får én poststrøm og to dager på seg til å levere brev – noe som vil innebære at det blir slutt på levering over natten.

De ni terminalene som nå sorterer brev, vil Posten samtidig sentralisere til tre. Det betyr store nedskaleringer og kutt på terminalene i Bergen, Evenes, Molde, Stavanger, Stokke og Trondheim. Posten anslår at 400 årsverk må kuttes i brevsektoren – rundt 550 ansatte.

Bakgrunnen er det de beskriver som et dramatisk fall i antall brev vi sender – og fall i inntektene.

– Digitaliseringen av samfunnet fører til færre brev. Fra år 2000 er brevvolumene mer enn halvert i Norge, sier konserndirektør for kommunikasjon i Posten, Elisabeth Gjølme til VG.

Nå skal saken opp i Stortinget. Først er det duket for åpen høring i morgen, før det blir gruppemøter og klart om det er flertall for å kutte ut A-post.

– Jeg anser ikke dette som en melding som går lett gjennom Stortinget. Jeg tror man vil ha store og sterke meninger om den, sier saksordfører Kjell-Idar Juvik (Ap) til VG, som understreker at det Posten og departementet foreslår er dramatiske endringer.

260 millioner i året

Styret i Posten skriver i virksomhetsplanen at omleggingen fra A- og B-post vil «innebære en krevende omstilling med store personalmessige konsekvenser, herunder en betydelig reduksjon av antall årsverk». Postens plan er at all avgangssortering av brev skal sentraliseres til Østlandsterminalen, Bodø og Tromsø.

– Nå ser vi at digitaliseringsfarten øker. Det tvinger frem behov for nye endringer. Vi har foreslått å slå sammen A- og B-post til én adressert brevstrøm som et neste nødvendig tiltak. Det er viktig for Posten å ikke komme på etterskudd og gjennomføre omstillinger i tide, sier Gjølme i Posten.

I Stortingsmeldingen «Postsektoren i endring» påpeker Samferdselsdepartementet at kostnadene som kan spares ved å gå over til bare én poststrøm, er betydelige. De skriver at nettobesparelsen kan være 160 millioner det første året og 260 millioner i årene etterpå.

– Et todagerskrav vil være tilstrekkelig raskt til at de fleste brevsendinger kommer frem i tide for mottager og avsender. For sendinger med en større grad av hast, vil det fortsatt kunne benyttes bud- eller ekspresstjenester, skriver Samferdselsdepartementet.

De foreslår også at Posten skal slutte å legge fram eiermeldinger for Stortinget.

– Koster helsevesenet 25 millioner

Hvis A-post kuttes, kan regningen for helsevesenet bli på opp mot 25 millioner kroner. Det fordi de skal sende prøver, biologisk materiale eller medisiner som må komme raskt frem.

– Overgang til egne budordninger eller bruk av alternativ frakt av biologiske preparater på torsdager og fredager vil øke helsevesenets kostnader, anslagsvis med opp mot 25 millioner kroner, skriver Samferdselsdepartementet.

Departementet mener imidlertid at det ikke er «forholdsmessig å opprettholde to poststrømmer kun for å ivareta hensynet til rask fremsending av biologiske preparater».

Planlagt mot 2018

Posten planlegger oppstart for endringene i 2018, hvis de går gjennom i Stortinget.

– Vi må bruke tid på muligheten for å se om det er andre type jobber innenfor eller utenfor virksomheten for de årsverkene som blir berørt, sier Gjølme.

– Det vil fortsatt være stor virksomhet i regi av posten over hele Norge, men mer av virksomheten vil handle om pakker og gods, altså logistikkvirksomhet, mens vi må redusere postvirksomheten. Derfor etablerer vi 18 nye logistikksenter, sier hun.

Postkom sier det er viktig at de får tid til å se om det er andre ledige stillinger for de rundt 400 årsverkene – eller om de kan få jobb i andre virksomheter.

– Sammen med Posten tror jeg at vi i Postkom skal være med og finne gode løsninger for dem som går inn i en omstilling nå, sier forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom.

– Så lenge det er et flertall på Stortinget som sier at Posten skal drives ut fra et forretningsmessig prinsipp, og drives med et positivt økonomisk resultat, så må kostnadene reduseres i takt med inntektsfallet, påpeker han.

Yrkestrafikkforbundet mener posten kunne satset på nye områder for å unngå de store kuttene. Stortingsmeldingen påpeker at den delen av postmarkedet som opplever vekst, er pakkemarkedet.

– Det er ikke en fremtidsrettet utvikling, det er ikke veldig offensivt. De burde satset, og vi mener de kunne gjort det på for eksempel pakkepost, sier generalsekretær Trond Jensrud til VG.