OPPLEVD HETS: Politiker Inga Marte Thorkildsen, statsminister Erna Solberg, advokat Mette Yvonne Larsen, blogger Anja Johansen, førstelektor og blogger Elin Ørjasæter og forfatter og språkviter Helene Uri deler sin erfaring med netthets. Foto: Thomas Nilson / VG / Frode Hansen / VG / Kyrre Lien / VG / Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix / Christine Heim / Annemor Larsen / VG. Foto: \,

Slik blir de hetset på nett

Ni norske kvinner deler sine egne opplevelser

Forsker: Hets mot kvinner er mer seksualisert

De blir kalt horer, trues med voldtekt og får beskrevet hvordan de skal tortureres og drepes. Forsker mener det har blitt en trend at kvinner som hever stemmen i offentligheten blir utsatt for hets og mobbing på nett.

Oda Marie Midbøe
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Kvinnene som i dagens VG deler sine personlige erfaringer med netthets er alle personer som har markert seg i offentligheten. De har opplevd ulike former og grader av hets, men er samstemte i en ting: Hetsen kan føre til at stemmer i den offentlige debatten forsvinner som følge av frykt for å bli utsatt for hets, trakassering, sjikane og trusler.

Les historiene her

VG har fått tillatelse fra kvinnene til å trykke hetsen som er gjengitt i sakene.

Karoline A. Ihlebæk, forsker på ytringsfrihet ved UiO, forteller at hets basert på kjønn har eksistert i lange tider, og legger til at diskriminering og trusler ikke er et nettfenomen.

– Men nettets struktur gjør at det blir et mer omfattende problem. Det er bra at flere kan ytre seg, men det har også en bakside. Det gjenspeiler holdninger i samfunnet vi må ta på ytterste alvor, sier hun til VG.

- Blitt en trend

Berit Skog, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener at en ofte kan se at kvinner blir hetset på nett.

– Det har dessverre blitt en trend at kvinner som står frem kan bli mobbet, plaget og få negative ytringer på nett, bare i kraft av at de fronter sin interesse, sier hun til VG.

FØLGER SOSIALE MEDIER: Berit Skog, som er førsteamanuensis ved insitutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har fulgt med på hvordan vi oppfører oss på sosiale medier og nett gjennom flere år. Foto: Thor Nielsen / VG Foto:,

Skog har i en årrekke forsket på unge og voksnes bruk av sosiale medier. Hun forklarer at hetsen kan komme fra både kvinner og menn, og at den også kan rette seg mot «vanlige» jenter og kvinner som deler sine interesser på sosiale medier og andre digitale plattformer.

– Det kan dreie seg om misunnelse, og at hetsen da går på det personen ytrer seg om eller temaet de engasjerer seg i. Det kan også gå på utseendet og andre ting, sier hun.

Seksuell hets mot kvinner

Jørgen Lorentzen, kjønnsforsker ved UiO, påpeker også at menn blir utsatt for samme type hets.

– Spesielt hvis de engasjerer seg i spørsmål knyttet til etnisitet, integrering, mangfold, kjønn og likestilling. Men, det er en vesentlig forskjell. Hetsen mot menn er ikke seksualisert, sier han, og legger til at det ofte er menn som hetser offentlige kvinner med grove seksuelle ytringer.

Seksualisert hets kan bestå i alt fra karakteristikker om utseende og kropp, til detaljerte beskrivelser av seksuelle handlinger avsenderen mener personen bør utsettes for.

– De gjør det først og fremst for å tømme seg for egen aggresjon og mislykkethet, men også for å skremme kvinnene vekk fra offentligheten, forklarer Lorentzen.

Han mener slik type hets og trakassering kommer som følge av at noen menn kommer til en konklusjon om at «det er ikke meg det er noe galt med, det er deg». De kan føle seg urettferdig behandlet på jobben eller i privatlivet, sier Lorentzen.

– I stedet for å ta tak i seg selv overfører de alle problemene på kvinner. Spesielt aktive og engasjerte kvinner får gjennomgå. De representerer alt det disse mennene ikke er. Dessuten mener nok mange av mennene at de selv hadde fortjent å være i en lignende posisjon.

– Ønske om tilhørighet

Berit Skog mener at det å hetse for noen kan handle om et ønske om tilhørighet.

– Mange kan føle seg betydningsfulle fordi de er med i en debatt på en blogg eller i et kommentarfelt. Å delta i et «hetsråd» blir også en måte å synliggjøre seg selv på. Det kan også se ut til at noen ytrer seg for å plage andre bevisst – et fenomen på nett som heter «trolling». Det kan også være å vri en debatt i en retning med usaklige kommentarer for å provosere.

Ytringsfrihetsforsker Karoline A. Ihlebæk mener at de som deltar i offentligheten må være hardhudet, men at det er grenser for hva en skal finne seg i.

– Trusler og grovt hatefulle ytringer er ikke lov, og slike tilfeller bør anmeldes til politiet. Utseendehets og andre typer stygge ytringer er ikke akseptabelt, men er heller ikke ulovlig, og det er vanskelig å stoppe slike ytringer på nett, sier hun.

– Hvis belastningen blir for stor kan det være et stort demokratisk problem. Dette handler om debattkultur, og mange burde nok ta seg en runde med seg selv, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder