NOK Å GJØRE: Den nyoppstartede hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon har i år fått inn over 30 anmeldelser. Fra v. førstebetjent Monica Lillebakken, politibetjentene Stian Barmo og Lena Fjalestad og politiadvokat Oda Karterud. Foto:Helge Mikalsen,VG

Ber flere melde fra om hatkrim

Hver fjerde dag mottar hatkrim-etterforskerne i Oslo-politiet anmeldelser om rasistisk vold og ytringer.

  • Silje Løvstad Thjømøe
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En dom, en tiltale og 100 anmeldelser. Slik ser årets og fjorårets regnskap for hatkriminalitet ut. Men politiet mener det er store mørketall.

– En del av de som blir rammet av hatkriminalitet kommer fra land hvor tilliten til politiet er liten. I tillegg kan familiære forhold gjøre det vanskelig å anmelde, mens andre kan ha en legning som de ikke ønsker at familien skal få vite om.

Det sier politiførstebetjent Monica Lillebakken, som har ledet hatkrim-gruppen siden oppstarten i september.

30 så langt i år

Til høsten kommer en av sakene gruppen har etterforsket opp for retten - etter at tre menn skal ha angrepet to menn på åpen gate.

LES OGSÅ:«Fucking muslims, you don't have anything to do here»

Målet til spesialetterforskerne, som holder til på Manglerud politistasjon, er å avdekke kriminalitet som er motivert av etnisitet, religion, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.

I fjor mottok politiet 69 anmeldelser. I år er tallet allerede passert 30.

I 2013 ble det kjent at politiet mottar færre hatkrim-anmeldelser, men både Antirasistisk Senter og LLH sa den gangen at tallene ikke ga et reelt bilde av samfunnets utvikling.

– Det er grunn til å tro at mørketallene er store, sier Lillebakken, før hun poengterer at de jobber opp mot frivillige organisasjoner som representerer de utsatte gruppene.

– Ingen saker blir henlagt på kapasitet. De blir prioritert og får en god, grundig og kvalitativ etterforskning, som forhåpentligvis gir flere oppklarte saker. Det er viktig at de som blir utsatt for hatkriminalitet opplever at politiet tar de på alvor.

Vi håper at det gir ringvirkninger, slik at flere anmelder til politiet.

Første dom kom i mars

Den første dommen som følger av innsatsen til en nyopprettede hatkrim-gruppen kom i mars. En 56 år gammel mann ble dømt etter å ha spyttet og hånet en muslimsk kvinne mens hun var på butikken.

– Dette viser at det nødvendigvis ikke bare er de sakene som er strafferettslig mest alvorlig som blir prioritert. Da den fornærmede fikk vite at mannen var tiltalt, og senere dømt, ble hun positivt overrasket, sier Lillebakken og argumenterer for at lignende saker rammer dobbelt.

– Disse sakene rammer både personen det gjelder og en hel gruppe. Det går på integriteten, du er et offer med bakgrunn i hvem du er. Hvordan vi behandler disse sakene sier mye om hvor langt vi har kommet som et demokratisk samfunn

Hatkriminalitet er et av saksfeltene som Riksadvokaten har uttalt at politiet skal prioritere. I tillegg har OSSE (organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) i en internasjonal rapport skrevet at politiet i Norge ikke har tatt denne type kriminalitet alvorlig nok.

STORE MØRKETALL: Politiførstebetjent Monica Lillebakken sier det er grunn til å tro at mørketallene på hatkriminalitet er store. Foto:Helge Mikalsen,VG

– Vi må gjøre en bedre kartleggingsjobb, og det ligger en erkjennelse i at vi ikke har jobbet godt nok med dette feltet, ettersom en egen gruppe ble opprettet.

Tiltalt etter rasismeparagrafen

Av de 69 anmeldelsene som kom inn i fjor, handlet flest om etnisitet og homofil orientering.

– Når det gjelder hva slags type saker, så fordeler det seg ganske jevnt på fysisk vold og hatefulle ytringer i forskjellige former, som for eksempel trusler eller brudd på paragraf 135a.

Hovedsakelig dreier anmeldelsene seg om enkeltpersoner, men skikkelser fra ulike miljøer med blant annet med nynazistiske holdninger, forekommer også.

Motivet vanskelig å bevise

– Det som skiller hatkrimsaker fra andre straffesaker er motivet, og at det er utfordrende å klare å bevise hva motivet var. Av og til kan beslag og gjennomgang av for eksempel en smarttelefon være med å si noen om en persons antipatier, og man får innblikk i en persons liv.

Men Lillebakken innrømmer at gruppen har en lang vei å gå hva gjelder å plukke opp personer som ytrer seg rasistisk på nett.

– Vi har en stor utfordring hva gjelder rasistiske ytringer på nett, og vi er ikke der at vi plukker opp saker selv. Men om folk ser hatytringer på nett så anbefaler vi at de tar en skjermdump og melder fra til oss.

– Hatkrimbegrepet har for eksempel eksistert i det svenske samfunnet mye lenger enn i Norge, og det er en annen bevissthet rundt det, samt at de har flere saker. Med bakgrunn i dette er den svenske befolkningen blitt flinke til å melde fra til politiet, når de oppdager hatefulle ytringer på nettet.

For i en tid hvor stadig flere norske ungdommer reiser til Syria for å bli fremmedkrigere, er forebygging vesentlig for politiet.

– Hatkriminalitet kan være første steg i en radikaliseringsprosess for noen. Da kan en bekymringssamtale med politiet være viktig.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder