Forsker: Ung asylsøker prostituerte seg i Norge, men ingen grep inn

Ungdommer uten opphold i Norge kan fortelle historier om overgrep til en lang rekke voksenpersoner, uten at noen setter inn tiltak, viser en ny rapport fra Fafo.

– En ung jente fortalte i ankomstintervjuet at hun har blitt tvunget til prostitusjon i Italia. Alle visste at hun fortsatte med det her. Likevel ble ingenting gjort. Og det er ikke et unikt tilfelle, sier forsker ved Fafo, Guri Tyldum, til VG.

I en fersk rapport tar Tyldum for seg hvordan ungdom som ikke er bosatt i Norge blir fulgt opp av politi, UDI og barnevern i saker der det er mistanke om at de er ofre for menneskehandel. Og resultatet er nedslående:

Ifølge Tyldum ser det ut til å være normen at ansvarlige i barnevern og politi ikke setter i gang tiltak når de har konkrete mistanker om at ungdommer blir utnyttet i prostitusjon og kriminelle grupper.

Les også: Frykter asylbarn blir ofre for menneskehandel

Komplisert situasjon

– I svært mange tilfeller står voksne personer og ser på veldig bekymringsfulle ting. Vi har et system som ikke makter å gripe inn. På tross av retningslinjer, prosedyrer og handlingsplaner, klarer vi ikke å gå inn for å hjelpe disse ungdommene i tide, sier Fafo-forsker Guri Tyldum til VG.

Mellom 2012 og juni 2015 ble 139 ungdommer identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Ungdommene oppholdt seg i Norge om papirløse, som EØS-borgere eller som asylsøkere uten endelig vedtak.

«Når det foreligger mistanke om menneskehandel, har de ulike institusjonene detaljerte instrukser for hva som skal gjøres for å sikre at man kommer i gang med etterforskning, at det vurderes om det er fare for at barnet /ungdommen forsvinner, og at han/hun kommer i kontakt med kompetente fagpersoner som kan ivareta barnet/ungdommen fysisk og psykisk», står det å lese i studien. Men situasjonen er langt mer komplisert, ifølge Tyldum.

– Du snakker med de involverte, og det er genuint engasjerte, bekymrede mennesker, som opplever at de er i en posisjon der de ikke kan gjøre noe, sier Tyldum.

Les også: Bulgarsk far, kone og sønn dømt for menneskehandel

Les også: 49 asylbarn borte fra mottakene

Tidkrevende og vanskelig

Hun tror én årsak til at det ikke settes i gang tiltak, er at saker som dette er vanskelige og tidkrevende å gå inn. For politiet vil det blant annet ofte være nødvendig å hente inn bevis fra utlandet. Et annet problem, blant annet i barnevernet, er mangel på ressurser og kompetanse.

– Det er sjelden at en saksbehandler kommer borti mer enn én slik sak i løpet av yrkeslivet. De vet ikke hvor de skal begynne. Og selv om det kommunale barnevernet har ansvar for alle barn som oppholder seg i kommunen, opplever nok mange at ansvaret er sterkest for de som er bosatt. Da blir det lett å legge disse sakene nederst i bunken, sier Tyldum.

Les også: Mener Norge svikter trafficking-ofre

Thale Skybak i Redd Barna mener det er bekymringsfullt at saker der det mistenkes at barn er utnyttet i menneskehandling ikke følges opp bedre.

– Disse barna trenger beskyttelse og ivaretakelse. Dette er mindreårige som er utsatt for de groveste former for utnyttelse. Det krever at de blir tatt vare på, og får beskyttelse og omsorg, sier Skybak, som mener ulike instanser må samarbeide bedre.

– Man må samarbeide tverrfaglig. I Norge er de barna som har vært identifisert som ofre for utnytting kommet hit gjennom migrasjon. UDI, barnevern og politi må samarbeide for å sikre en god situasjon for de som rammes. Og det må avklares hvem som har det overordnede ansvaret i slike saker, sier hun.

Tre kvinner forteller: – Slik ble vi ofre for trafficking (krever innlogging)

Vil ha egne enheter

Tyldum tror løsningen er å ha en form for spesialiserte enheter, som har kompetanse på denne typen saker.

– Dette skjer over hele landet, i små og store kommuner. Men måten barnevernet er organisert på, gjør det vanskelig å ha nok ressurser til å dekke denne gruppens behov, sier hun, og legger til:

– Disse sakene er kostbare og tidkrevende, og krever en form for kompetanse som man kanskje ikke kan forvente at alle har. Det er så sjelden man trenger det. Men når det først trengs, er det utrolig viktig at man får det ordentlig til.

Les også: Åtte passasjerer på Siem Pilot tiltalt for menneskehandel

Asylbarn på flukt alene: Kun et fåtall får familien til Norge

UDI: Ikke systematisk identifisert

Heidi Vibeke Pedersen, fungerende fagsjef i Region- og mottaksavdelingen i UDI, skriver i en e-post følgende i en e-post til VG:
«Det kom spesielt mange enslige mindreårige asylsøkere - totalt 5297, mot 1204 året før. I vår egen egenevaluering fra i høst kommer det fram at enslige mindreårige asylsøkere dessverre ikke ble systematisk identifisert og fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette er det viktig for oss å gjøre noe med, og vi ser på hvordan vi i samarbeid med andre ansvarlige etater på feltet kan jobbe bedre med å ta vare på disse sårbare barna.

Vi er glade for engasjementet for enslige mindreårige og alle innspill som kommer, som for eksempel i form av denne rapporten fra Fafo. Vi vil se på anbefalingene i rapporten, om de er i tråd med de tiltakene vi har satt i gang og om det kan være aktuelt med ytterligere tiltak. UDI utarbeider også egne beredskapsplaner for enslige mindreårige asylsøkere dersom vi skulle oppleve en ny, stor økning i ankomstene.»

Også Dagbladet har omtalt rapporten i dag. Statssekretær Kai-Morten Terning (FrP) skriver i en e-post til avisa at rapporten peker på kritiske punkter i systemet.
– Den har noen anbefalinger som vi kommer til å se nærmere på. Det er viktig at vi har et godt system for å fange opp og gi hjelp til de som er utsatt for menneskehandel, særlig de unge, skriver Terning.