Skoleflørt mellom KrF og SV: Krever maks 16 elever per lærer

Vil dra med seg Høyre og Ap

Audun Lysbakken (SV) og Knut Arild Hareide (KrF) er minst like misfornøyd med lærermangelen i skolen som de er storfornøyd med Branns fotballhøst. Derfor forlanger den nye Vestlandsduoen et makstall elever pr. lærer på hver skole.

Det er ikke hverdagskost at KrF-leder Knut Arild Hareide setter seg ned sammen med SV-leder Audun Lysbakken i Stortingets vandrehall og flørter åpenlyst om et politisk samarbeid.

Skoledate

Men på hver sin kant har de to vestlendingene fra Bømlo (Hareide) og Bergen (Lysbakken) funnet ut at tiden er inne for å finne hverandre.

Les også: KrF skuffet over svekket lærersatsing

Riktignok i en enkelt date om en ny lærernorm – altså at norske skoler skal ha maks antall elever pr. lærer.

Men den nye Vestlandsduoen i norsk politikk har god kjemi og legger ikke skjul på at de liker hverandre, spesielt innen skolepolitikken.

Dessuten elsker de favorittlaget Brann, som slo Molde «heme» på Stadion sist lørdag.

– Da vi så hva den rødgrønne regjeringen fikk til i bestrebelsene med å få flere lærere, så heiet vi på SV. Nå heier SV på oss når vi har klart å få inn flere lærere på 1. til 4. trinn de siste årene, sier Knut Arild Hareide til VG.

Han har satt sitt tak på maks 16 elever pr. lærer.

Lest denne? – Skolestatsråden går på nederlag fordi han ikke lytter

Nå har han funnet sammen med SV og Lysbakken om et felles mål om at hver eneste skole skal forpliktes til å ha maksimalt 15 eller 16 elever for hver lærer.

Mer tid til hver enkelt elev

– Vi gjør dette sammen fordi vi ønsker å få til noe. Dette er det aller viktigste vi gjør i skolepolitikken. Mer tid til hvert enkelt barn er nøkkelen til at alle elever uavhengig av bakgrunn kan lykkes i skolen. Derfor må vi ha en nasjonal regel om makstall på elever på skolenivå. Og der er det Hareide og KrF som står oss nærmest, sier Lysbakken.

Han sier maks 15 elever pr. lærer. Men både SV-lederen og kollegaen hans i KrF mener det skal være mulig å enes om et makstall.

Lærerleder: Regjeringen rundskriver seg bort fra nye lærerkrav

Begge avviser at det hadde vært mer naturlig å komme til intervju som del av to andre duoer, for eksempel Lysbakken/Støre og Hareide/Skei Grande.

Forklaringen er at hverken Venstre eller Arbeiderpartiet er enig med KrF og SV om en nasjonal regel for antall elever pr. lærer på hver skole.

Hareides dysleksi

Duoen Hareide/Lysbakken er også hjertens enig om at regjeringens krav til at søkere må ha minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerstudiet, er feil.

– Sett at Audun ville bli lærer og hadde karakteren 5 i snitt, men en 3-er i matte, så kunne han blitt en fantastisk norsklærer. Men ville ikke kommet inn. Samtidig som en annen søker med 4 i matte og 3 i snitt, ville få denne studieplassen. Det gir ikke mening, sier Hareide.

Lysbakken kan bare bekrefte at Hareide traff blink hva gjelder bergenserens karakterer fra videregående.

Les også: Bente er læreren regjeringen ikke vil ha

Og han er opptatt av at elever som den Knut Arild Hareide var som liten på Bømlo (hadde dysleksi), får bedre læreroppfølging og tidlig hjelp.

– Da må lærertettheten bli bedre. Det er det viktigste vi kan bidra med i skolepolitikken, vektlegger Lysbakken.

– Vi er begge Brann-fans og vet det meste om hvordan det er å slite i fotballverdenen. Når vi da gjør en skikkelig innsats, så vet vi hvor hyggelig det er når det går bedre, illustrerer Hareide og bruker sin egen dysleksi i oppveksten som eksempel.

– Jeg slet med forskjellen på bokstavene D og B. Men jeg fikk hjelp og oppfølging av en god lærer. Da fikk jeg selvtillit og en bekreftelse på at jeg fikk til ting. Derfor ble skolen etter hvert et enormt løft for meg.

Skaper press frem mot valget

– Hvordan følge opp at skolene virkelig holder seg innenfor en maksgrense på 15 eller 16 elever pr. lærer?

– Mange vil være på en slik norm allerede. Men foreldre vil kunne si ifra når dette ikke blir fulgt. Derfor er det viktig at dette blir et krav på skolenivå og ikke på kommunenivå, sier Hareide og Lysbakken. De har en periode gått over til å avløse hverandre med annenhver setning.

Hareide tror at både Høyre og Ap ser betydningen av tidlig innsats i større grad enn før.

– De er nok på glid. Det er ikke sikkert vi får flertall denne høsten, men vi skaper et press inn mot høsten 2017, sier KrF-lederen.

Lysbakken mener han sammen med bømlingen Hareide kan servere Støre og Solberg løsningen:

– Høyre og Ap snakker mye om tidlig innsats. Vi har det forslaget som skal til å for å realisere det. Dette blir en viktig sak å løfte for oss i eventuelle regjeringsforhandlinger neste år.

Tause om regjeringsfremtid

– Kan vi se for oss et tettere samarbeid mellom SV og KrF i fortsettelsen også?

Lysbakken: – Dette handler om politikk. Dette er en sak SV og KrF er enige om. Det er det dette betyr.

Hareide: – Det har ofte vært tett dialog i skolepolitikken mellom SV og KrF da begge partiene har hatt fagstatsråden. Vi har snakket godt sammen om dette i mange år.

– Er det mulig å tenke seg dere to i samme regjering?

– Det vil jeg ikke komme inn på, svarer Hareide.

– Vi er enige i denne delen av skolepolitikken. Det er dette det handler om nå, svarer Lysbakken.