Listhaug kutter mer i asylnorsk

La frem 69 integreringstiltak

INNENRIKS

I løpet av et halvår som statsråd har innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) redusert antall norsktimer for asylsøkere fra 250 til 125.

Publisert: Oppdatert: 11.05.16 19:43

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker å stille flere og tøffere krav til flyktninger i Norge. I stortingsmeldingen om integrering, som ble lagt frem onsdag på Sentralen i Oslo i dag, beskriver hun hvordan.

– Integrering er ingen «quick fix». Integrering er hardt arbeid, fastslo Listhaug.

Meldingen inneholder 69 tiltak (se liste nederst i saken), som igjen baserer seg på 64 tiltak i integreringsforliket som seks av stortingspartiene (Høyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og Sp) gikk sammen om før jul.

Tar bort 50 språktimer

I integreringsmeldingen foreslår regjeringen å kutte norskopplæringen i mottakene ytterligere. Allerede i fjor høst ble norskopplæringen redusert fra 250 til 175 timer.

Nå skal 50 av timene øremerkes kurs i «norsk folkeskikk», der asylsøkerne skal lære seg norsk kultur, lover og regler. De må ha fullført kurset og bestått en test før de får språkopplæring. Dermed gjenstår det 125 timer til norsk språk.

– Regjeringen har redusert språkopplæringen igjen. Nå går man ytterligere ned ved å gi kulturopplæring fra dag én. Det er ikke mulig å være imot kulturopplæring, men kan ikke ta fra ressursene fra språkopplæring. De 50 timene burde kommet i tillegg til de 175, mener Geir Toskedal (KrF), som skal være saksordfører når meldingen nå skal behandles i Stortinget.

André N. Skjelstad, innvandreingspolitisk talsperson i Venstre, er heller ikke fornøyd med regjeringen de støtter når det gjelder dette punktet.

– Det er ingen tvil om at norskkunnskaper er blant de viktigste faktorene for å lykkes i det norske samfunnet. Det er et godt forslag å gi mer samfunnsopplæring, men det bør ikke gå på bekostning av norskopplæringen, som allerede er kraftig redusert, sier han.

Vil ha «supermottak»

Regjeringen ønsker videre å opprette fire-fem såkalte integreringsmotak med til sammen 400-500 plasser i år, som en prøvemodell. Her kan asylsøkere signere kontrakt på at de aksepterer strenge krav til motivasjon og egeninnsats.

– Jeg har veldig tro på belønning og krav, sier Listhaug.

Formålet med «supermottakene» skal være å få en raskere inngang til arbeid og samfunnsdeltakelse. Det vil også bli forsøkt med bonusordninger for hvert mål asylsøkerne når i disse mottakene.

Støttepartiene liker klangen, men vil ha integrering for alle – også de på ordinære mottak.

– Hva med alle tusener som sitter på alle de andre mottakene? Man kan ikke bare integrere de gode og flinke, man må integrere alle med oppholdstillatelse, sier KrFs Toskedal.

– Jeg forutsetter at regjeringen planlegger ytterligere opptrapping av dette, slik at vi på sikt får en todelt struktur med integreringsmottak og retursentre, uten den mellomløsningen som de ordinære mottakene i praksis vil bli, sier Venstres Skjelstad.

2,5 mrd. kroner til kommunene

I dag ble også revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Her ble det foreslått en rekke kutt og tilskudd til asyl- og flyktningfeltet.

Prislappen på integrering og innvandring i 2017 er anslått til å komme på 28,5 milliarder kroner. Da legges det til grunn at det vil komme 25.000 asylsøkere både i år og neste år.

Bosettingen av asylsøkerne ute i kommunene vil koste 1,3 milliarder kroner mer enn ventet, ifølge regjeringen. Årsaken er at tempoet går opp, og flere skal få et hjem. Kommunene skal få 2,5 milliarder kroner til asylfeltet, står det i revidert nasjonalbudsjett. I integreringsmeldingen foreslås det å bruke 320 millioner kroner mer på asyl- og flyktningarbeidet i kommunene i 2017.

Dette er noen av integreringstiltakene:

• Gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.

• Legge til rette for at kommunene kan tilbys gratis kjernetid i barnehage for to – og treåringer som har fått innvilget opphold, mens om fortsatt bor i asylmottak.

• Forenkle plan – og bygningsloven for å gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger

• Kartlegge asylsøkeres kompetanse og gi yrkesveiledning i mottaksfasen

• Gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer som har fått oppholdstillatelse.

• Kommunene får 100.000 kroner ekstra per enslige mindreårige asylsøker også i 2017.

• Kommuner som tar imot flere flyktninger enn de er blitt bedt om, får inntil 50.000 kroner i premie.

• Regjeringen setter av 97 millioner kroner til kommunene for å få innvandrerkvinner og -ungdom ut i jobb.

• Asylsøkere som har oppgitt ID og har stor sannsynlighet for å få opphold, vil få lov til å jobbe. I dag må de ha gjennomført asylintervju hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

• Nyankomne innvandrere som har vært lærer eller sykepleier i hjemlandet skal få godkjent utdanningen sin i Norge.

• Deltakere i introduksjonsprogrammet (altså de som har fått opphold), skal få flere muligheter for arbeidspraksis: De skal blant annet få lage lunsj i skolekantiner, noe det er satt av fire millioner kroner til, og jobbe i sykehjem.

• Flyktninger i mammaperm skal bli pålagt å ta utdanning mens de er i permisjon.

– I noen kulturer er det vanlig å slå barna. Det var det også før i Norge. Nå er det ulovlig, og da er det viktig å lære dem det, sier Listhaug.

• 12,4 millioner kroner skal gå til et anti-vold-prosjekt, der dialoggrupper skal redusere vold i og utenfor asylmottak.

• Flyktninger og asylsøkere må ha bodd i Norge i fem år før de kan motta kontantstøtte.

• Regjeringen vil utvide programmet Jobbsjansen til å gi innvandrerungdom ett ekstra skoleår. I tillegg skal introduksjonsprogrammet kunne utvides med ett ekstra år for enkelte grupper. 97 millioner kroner er satt av til programmet.

Her kan du lese mer om